Gå til innhold
Arkivverket

[#57981] Gamle sangleker og andre leker og regler


Gjest Terje Aarland
 Del

Recommended Posts

Gjest Elsa Waagenes Udbjørg

Til Per -Dessverre, jeg kjente få utenfor Bay Ridge, men jeg skal sporre rundt. Hvor/når ble Margaret og John født?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Takk skal du ha! Margaret ble født i 1890 utenfor Lillesand (hun het da Alvilde Magdalene Henriksen - kalt Magdalene eller Magda) og John (opprinnelig italiensk) i 1902. Margaret var sønnedatter av Henrik Ibsen, men jeg tror ikke det var noe hun skrøt av. Jeg har imidlertid skrevet et sykke om henne i siste nummer av Genealogen. Finner du ut noe, kan du jo kontakte meg på epost: prelge68(ætt)online(dått)no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Åse Kristiansen

Leken 'Bro bro brille, klokken slager elleve' er jo en kjent lek for mange og brukt over hele landet, tror jeg. På Sør-Helgeland brukte vi et annet vers til samme lek. 'Bygge, bygge broene breie - som ligge, ligge langt nord i heie. I fjor var det femtio karer, i år var det sekstio karer - falleri, fallera, faller keiserens brud.'Når det regnet eller var skrekkelig kaldt fikk vi leke inne på skolen. En populær lek var 'å bytte krå'. Alle fant seg hver si krå - hjørnene i rommet, vinduer og dører. En sto midt på golvet og skulle prøve å stjele ei ledig krå når to og to byttet krå. Jeg har også lekt denne leken utendørs og da sto vi ved hvert vårt tre.En lek vi brukte hadde ei regle som var slik: 'Jeg satte mi nepe så dypt i jord mellom stokk og stein og fiskebein og ingen får røre mi nepe.' Men nå klarer jeg ikke å huske hva som skjedde i denne leken, hva den gikk ut på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

'Nippe nippe nepa langt nedi jorda' er kanskje en avart av denne leken som du nevner (28). Da skulle en leder gå rundt og 'trykke' hodene til de andre lengre og lengre ned mot jorda, og barna ble stående i underlige og vanskelige stillinger imens denne trykkingen skjedde, men fikk ikke selv hjelpe til med å senke seg nedover. Vel, her ble vel fusket litt under denne prosessen, for man datt ganske fort ned mot jorda. Så var det nestes tur til å nippes til jorda. Men hva som skjedde etterpå husker jeg ikke. Kanskje var det alt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Til innlegg 24. Ja vi hadde også omtrent det samme når det gjaldt ball mot vegg, og bro bro brille har jeg jo som lærer lekt med småskoleelever. Som barn var jeg også med på noe som ble kalt bokstavkongen. Da var det en som varbokstavkongen og sa en bokstav. Resten av dem som var med sto litt unna bokstavkongen, og da gjerne ved en vegg eller bak en strek. Hvis bokstavkongen f.eks. sa A så kunne jeg med A i mitt navn gå et skritt frem. Slik fortsatte det til en av dem som var med hadde kommet frem til bokstavkongen. Den som først kom frem dit ble neste bokstavkonge. Samme prinsippet kunne brukes på farger og farger på klær. Hvis jeg hadde en rød genser på den dagen og fargekongen sa rødt kunne jeg rykke et skritt frem. Jeg mener også at man kunne springe frem og si bokstavkongen eller fargekongen hvis 'Kongen' så vekk. Her har jeg nok glemt noen detaljer. Skulle bokstavkongen på ett eller annet tidspunkt snu seg vekk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ingvild Hansen

Den med fargene husker jeg også! Fargekonge husker jeg ikke vi hadde, det var bare - hvem skal være? Det het rett og slett Fargeleken.Barnebarnet mitt leker den med munkesteinene, men jeg vet ikke hva hun kaller den leken.Ingvild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Aarland

Jeg ønsker å få vite reglene i hvordan leken var som vi kalte for'Ut å gå på brantvakt''Bytte navn'Vi hadde også noe vi kalte for 'krig', kanskje det var det samme som noen her har kalt for 'ta land'.Vi var også noe vi kalte for 'tikken i snøen' Da lagte vi en stor sirkel i snøen og en liten runding i midten. Fra midten laget vi noen stier i alle himmelretninger dvs øst, sør, vest, nord, og en mellom hver himmelretning. I midten var et friområdet så det var ingen som kunne ta oss da vi var i midten, men på alle andre områder kunne vi bli tatt. Vi hadde ikke anledning til å gå utenom de oppmerkede stiene. Det var en som hadde den og den første som ble tatt måtte ha den neste gang. Vi hadde det veldig moro med dette på fine vinterkvelder eller på dagtid da vi ikke var på skolen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest Odd Andreas Sørgård

I innlegg 5 er det nevnt en lek ved navn 'vippe pinne'. Lekte den som barn, men reglene husker jeg bare bruddstykker av. Har lett litt på nettet, og finner en hel haug forskjellige sett med regler. Noen av dem enkle, andre mer kompliserte. Er det noen som kjenner til hvilke regler som er mest vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Beate Hanssen

Jeg vokste opp på -90 tallet, og jeg husker mange av disse som er nevnt her.Kan legge til noen leker vi lekte da vi var små, slik som Anti over: 2 lag og en ball, Vi brukte å stå på hver vår side av en garasje, og når vi kastet ballen over, ropte vi 'antiover', og da var det om og gjøre for det andre laget å 'ta lyra', helt til noen fikk 3 poeng. Tok du ballen med to hender var det 1 p, tok du ballen med 1 hand var det 2 poeng. Og da skulle det laget som fikk 3 p først springe over til andre siden, rope 'stopp' og skyte på en av de på andre laget, og den som ble truffet gikk da over på det andre laget. Slik fortsatte det til det ikke var flere igjen på ett av lagene.Råttent egg, åsså var det noe med noen ringer som vi tegnet opp (lignet kanskje litt på sisten/du har den eller hva det heter), kanonball, avskjed på grått papir, kyss/klapp eller klem, viskeleken, kaffen koker over, gjemsel. Sikkert mange lokale navn på leker.husker litt av en sånn regle: elle, melle, deg fortelle, skipet går, ut i år, rygg i rand to i spann, snipp snapp snute, du er ute.Hilsen Beate

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Aarland

Det er også en del andre leker som jeg såvidt husker. Det jeg lurer litt på er alle de forskjellige formene for Paradis og ballekene og reglene eller rimene som man brukte i den sammenheng. Det var også mange former for regler man sa da man hoppet tau. Jeg ønsker også litt mer info om hvordan man valgte ut hvem som skulle 'ha den' f.eks. i sisten eller lignende.Det er nok mulig at det finnes en del litteratur om dette og i såfall hvor kan man finne mest mulig om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.