Gå til innhold
Arkivverket

[#58025] Etterkommere av Sigurd Bonde, Flå


Gjest Knut Nebell
 Del

Recommended Posts

Gjest Knut Nebell

Jeg får en parallell anerekke som jeg viser nedenfor, men mitt problem er å få det til å henge sammen. Trenger hjelp da jeg vet at mange har sine aner i Flå og derfor kanskje kan avklare fødsel og ekteskapsdato for Fredrik Klemetsen og Kari Nilsdatter. Ivar Madsen f. 1746 (Flåboka Nr.I, s.472)Mads Ivarsen f. 1723 (Flåboka Nr.I, s.472)Ivar Fredriksen f. 1694 (Flåboka Nr.I, s.446/528)

bilete4437.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Nebell

Jeg får problemer med å få årstall og alder til å henge i hop. Jeg har tatt fødsels- og død dato som er kjent, samt vurdert i forhold til opplysninger om når personen var i live og prøvd å stipulere manglende fødselsdatoer i forhold til barn og ekteskap.Med de årstall som Flåboka (nr.I, s.445) angir for Fredrik Klemetsen, er fødselsdato tilnærmet riktig. For Kari Nilsdatter (Nr.II, s.100) er det ikke angitt noen årstall, her har jeg tatt fatt i kjente datoer og konstruert dato hvor det mangler.Jeg får et misforhold i alder mellom Fredrik Klemetsen og Kari Nilsdatter. Hvor gjør jeg feil?Knut Nebell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellef Ellefsen

Hei Knut.At vi ofte finner generasjonsforskyvninger i anesirklene/tavlene er langt fra uvanlig. Men du siktet kanskje ikke til det.Sjøl ætter jeg ikke fra Fredrik Klemetsen og Kari Nilsdatter, men fra 2 av søstrene til Kari. Kari var nok født noe senere enn du har stipulert. Kan i farten ikke huske jeg har sett hennes fødselsår antydet noen steder. Fredrik og Kari fikk jo sønnen Syver rundt 1680.Videre vet vi at de hadde ei datter Ingebjørg gm Thor Olsen Bjørke i Soknedalen. Ingebjørg og Thor hadde i hvert fall ei datter Ragnild til dåpen 1.aug.1716 i Lunder kirke. (Mulig de og fikk barn senere). [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8520&idx_id=8520&uid=ny&idx_side=-3>Lenke Her er det bare å legge sammen. Dersom Kari var født 1616, måtte både hun og dattera Ingebjørg fått barn i en alder av 50 år.*Karen Synstebye* ble bgr.1699. Alder er ikke registrert. Se nr.57. Lenke*Fredrich Synsteby* vart gravlagt 1.jan.1715, 80 år gl. Her er først skrevet Clemmed Fredrichsen Synsteby. Men som du ser er deler av navnet streket over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg har at Halvor Fredriksen levde i 1551 ser jeg, og om faren Fredrik Guttormsen har jeg at han levde i 1528. Jeg har ellers Helge Guttormsen Gulsvik som ane, og han ble ifølge mine notater født ca 1484. Jeg skal videre på Jon Helgesen Gulsvik og kona Torand Halvorsdatter, og deres sønn Guttorm født i 1540(dennes datter Torand født ca 1590 dro til Ål og ble gift med Asle Syverson Søre Rime). Sitter jo på en del etterslekt til disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg er ellers enig meg Ellef om at forskyvning av generasjoner er vanlig. Det blir det raskt hvis en gren i noen generasjoner var gjennomsnittlig noen og 20 år da barna en skal videre på ble født og den andre grenen kanskje har en avstand aldersmessig på nesten 40 år(jeg ser slikt på enkelte grener når jeg sammenligner noen grener blandt mine aner). Ellers er jo kildene på den tiden og frem til iallefall slutten av 1700-tallet temmelig unøyaktige når det gjelder alder på folk. Det er jo mulig at kvinner kan få barn i 50-årsalderen, men det er vel heller sjelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellef Ellefsen

Til (6): I hvert fall var det sjelden at 50 år gamle kvinner fikk barn på 1600 og 1700-tallet.Regner det som lite sannsynlig at de fikk barn etter passerte 45 år. Jeg har ikke funnet noen som beviselig var så gamle.På 1800-tallet har jeg derimot funnet ei som fikk barn i en alder av 46 år. Kanskje passert 47, hvis denne mora var døpt 4 mndr. etter at hun var født.I alla fall mener jeg Kari var født senere enn 1616. Ville heller trodd hun var født på 1630-tallet. Men å bevise dette lar seg neppe gjøre. Mvh Ellef.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Nebell

Hallo Ellef, først vil jeg takke deg for tre lenker til originalkilden.At det kan oppstå generasjonsforskyvninger er jeg inneforstått med, men når personene mangler fødselsår prøver jeg bestandig å stipulere et årstall. Dette for ikke å ende opp i kaos, men i dette tilfellet blir det så mange faktorer som skal passe sammen at det er lett å bli passe tomsete i topplokket.Som du viser til er Karis sønn Syver født ca. 1680, og med min antydning vil Kari være 64 år ved fødselen, så dette harmonerer ikke. Flytter jeg fødselsåret hennes til fx. 1639 så er hun 45 år når Klemet blir født, han er f.ca.1684. Hvor høyt opp i alder kvinnene var fertile er også et spørsmål.Som du sier ble Ingebjørgs datter f. 1716, hvis vi antar at hun fikk flere barn etter Ragnhild, kan vi gjette at Ingebjørgs siste barn ble født ca.1720. Ved å stipulere Ingeborgs fødselsår til 1675 (1720- 45=1675), så var hun 63 år når hun døde i 1738. Dette er vel mulig?Kari vil da ha født Nils 1671, Ingebjørg 1675, Klemet 1684, Da mangler det fødselsår på 5 barn, siden sønnen Fredrik er eldst må han plasseres først, fx. 1668, de øvrige er det plass til mellom de resterende barna. Karis barn er da født over et tidsrom på 16 år. Hun vil da være 45 år når hun får sitt siste barn og være 60 år når hun dør.Barnefødsel har jeg satt til; Fredrik 1668, Nils 1671, Ingebjørg 1675, Eli 1677, Ragnhild 1679, Syver 1680, Rangdi 1682, Klemet 1684Hva sier du Ellef, er dette noe som kan passere? Jeg er veldig glad for denne muligheten til komme på rett spor. De nye aldersforskjellene nedenfor skal vel kunne passere.Ser du har ett nytt innlegg mens jeg formulerer mitt svar. Det er vel omtrent tilsvarende mitt forslag til Karis fødselsår .Mvh. Knut

bilete4440.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Nebell

Hei Anne LiseDu sier du har fødselsåret til Hølgji/Helge Guttormsen til 1484. Jeg liker best faste årstall så jeg kan nok bruke 1484, jeg må bare flytte fødselsåret til de øvrige barna, så sant det ikke kommer i konflikt med andre forhold.For Halvor Fredriksen og Fredrik Guttormsen har jeg det samme som det du viser til.Jeg vet ikke om jeg har noen forbindelse til Jon/John, men man kan jo aldri vite. Har du noe som du kan formidle til undertegnede så kan vi jo utveksle opplysninger som er av interesse. Jeg har, i tillegg til de som her er vist, etterkommere fra Ivar Madsen f. 1746 (Flåboka Nr.I, s.472) og fram til i dag.Jeg er takknemmelig for ditt innlegg, det er alltid hyggelig at det responderes ens innlegg. Det gir utfyllende opplysninger.Mvh. Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Knut Nebell:Det har lite for seg å benytte faste årstall for fødselsår i en demografisk undersøkelse (som du nå faktisk foretar) fra en tid hvor man ikke kjenner fødselsår. Anne Lise Hovdals opplysning om at Helge Guttormsen skal være født ca. 1484 er nemlig ren gjetting. Hun har trolig fått dette fra noen som har anslått fødselsåret ut i fra andre opplysninger.Nettopp derfor skal ikke dette årstall benyttes som et fast årstall. Svært sjelden kjenner vi fødselsår på personer fra før kirkebøkene er bevart. Dvs oftest fra omkring år 1700 og fremover.Dette innebærer at nå Anne Lise Hovdal informerer deg om en usikker fødselsopplysning uten at du kjenner primærkilden til denne opplysnigen, så blir det helt feil å benyttet dette årstallet som et 'fast' årstall.Riktig fremgangsmåte blir derfor å først undersøke for hvilke tidsperioder du faktisk kan foreta den type undersøkelser du ønsker. Skal du benytte faste årstall fra middelalder og tidlig nytid, må du kjenne til at disse fødselsopplysningene fremkommer i skriftelige kilder (andre enn kirkebøker).Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Jeg burde vel ha skrevet født ca 1484, og opplysninger har jeg fra en privatperson. På Pål Helgeson har jeg at han døde ca 1563-1569, og her er kilden 'Gård- og Slektshistorie for Flå' bind 2.Jeg har i et dokument anerekke på Ambjørg Holgesdatter Rime født i Ål ca 1718-29 hvor en kommer inn på Torand Guttormsdatter Gulsvik som hennes anenr. 33. Som kilder når det gjelder slekten Gulsvik og bakover så har jeg blant brukt Terje Østros bygebok for Flå bind 2, og Botolf Bakliens Hallingslekter. Hadde disse bøkene på fjernlån, og da jeg holdt på med dette var det vel ikke kommet ut flere bygdebøker for Flå enn 2 tror jeg. Jeg har senere planer om å få sett pantebøker, tingbøker og skifter på mikrofilm når det gjelder anerekka fra Ambjørg Helgesdatter og bakover. Jeg har denne mailadressen: anlih@online.no. Dokumentet jeg har med anene til Ambjørg Helgesdatter er på 35 sider, men jeg kan sende det på mail hvis det er ønskelig. Helge Guttormsen blir vel anenr.264 til Ambjørg Helgesdatter. Det kan hende du syns dette blir litt mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Anne Lise:Du har allerede skrevet et 'ca' foran årstallet. Mitt poeng er at man skal være forsiktig med å gjøre noe om til absolutte årstall, når kilden enten ikke er oppgitt eller av forståelige grunner må være usikker. Feil input gir som kjent feil output.Ellers er det svært så nyttig med generasjonssammenligninger som er en del av det vi vanligvis vil komme til å kalle demografiske undersøkelser.Allerede i sin artikkel om Gulsvik-ætta i Gjallarhorn nr 19 (1997) fremhevet Tore Vigerust at Gulsvik-ætta er rik på muligheter for demografiske analyser. Det er derfor flott at noen nå tar opp tråden.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Nebell

Hallo AreJeg er enig i hva du sier (10) om faste årstall. Jeg formulerte meg litt feil, om jeg bruker et fast årstall hvor jeg ikke har kilden så bruker jeg følgende forstavelsene; stipulert født og trolig født, i tillegg kan jeg bruke cirka. Grunnen til jeg syntes 1484 kunne være et greit årstall var at det lå innenfor tidsrammen jeg hadde notert Jeg beholder opplysningen som sier at han er født i siste halvdel av 1400-tallet (Terje Østro Flåboka nr.II, s.91).For meg som amatør er det lettere å regne sammenhenger med den måten å gjøre det på, programmet jeg bruker gir anledning til å beholde alle øvrige opplysninger.Hyggelig at du informerer om fremgangsmåter og hvordan materialet bør behandles.Mvh. Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Ja du skal bare sende mail, men det blir vel kanskje noen navn i det dokumentet du ikke får bruk for. I årene som kommer skal jeg også lese mer av originalkilder foruten kirkebøkene, men det er mye som skal leses på mikrofilm for Hallingdalen i dette tilfellet og fra en del andre steder i landet(er begynt med tingbøker og skifter på Helgeland og skifter for Trøndelag). Så får Hallingdalen komme etterhvert. Det blir nok lenge til jeg tar igjen Terje Østro, Tore Vigerust og en del andre når det gjelder å studere kilder fra Hallingdalen. Regner med å ha noen 'kråketær' å studere i forskjellige kilder i årene fremover, og jeg er amatør jeg også. Det som for meg på mange måter er et problem er at jeg har slekt så store områder, at det tar ekstra mye tid når jeg virkelig skal gå inn for å studere annet enn kirkebøker. Skifter og tingbøker er jo enda ikke søkbare på internett for 'mine steder'. Jeg er glad for at så mye er mikrofilmet, og har også funnet noen oversikter over mikrofilmer for Hallingdalen som skal studeres i årene fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.