[#58062] Ekteskap mellom beslektede ca. 1610

[Gjest Kenneth Holter]

Var det lov for søskenbarn å gifte seg omkring 1610? Vil eventuelt innvilget (kongelig?) bevilling være å finne noe sted?Det gjelder ekteskap i Tysnes, Hordaland mellom Peder Knudsen Opdal og Marite (Ellingsdatter Myklestad?), som etter alt å dømme var søskenbarn.All hjelp mottas med stor takk.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Blir spørsmålene vanskeligere etterhvert? :-)Etter hukommelsen: Søskenbarn var nok for nære slektninger så tidlig. Tommelfingerregelen på hva som var tillatt skal vel være femmeninnger i middelalder inntil reformasjonen og deretter firemenninger. Omkring år 1800 kom en ytterligere lempe, vel tremmeninger. Når søskenbarn ble tillatt husker jeg ikke i farten.Jeg ser imidlertid et visst behov for å sjekke lovverket på dette, da spørsmålet ditt er svært relevant og burde la seg besvare mer nøyaktig.Kongelige bevillinger om ekteskap er (i hvert fall) etter 1660 inntatt i Norske Kongebrev. Mulig du finner noe i NRR, altså Norsk Rigs-Registranter, som er forløper til denne serien.Are

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Ekteskapsordinansen 1582:Saa skal nu holdis met Troloffuelsen efter OrdinanzenFørst at der skal ingen Troloffuis tilsammen i de forbudne, Lid som er, Første, Andit, oc Tredie Lid, som er Sødsken, Sødskenbørn, oc næst Sødskenbørn. Dette forbud er fornøden at holdis for merckelige Sagers skyld, men dog Førstelige Personer undtagit, Huilcke mue vel tilstedis at komme tilsammen, om de end ere i Tredie oc Andit Lid, fordi det er icke imod Guds Low, oc skeer icke heller foruden synderlige Aarsager, de andre maa det silstædis at komme sammen i Fierde Lid. Disligist om den ene Person er i tredie, oc den anden Person i Fierde Lide, da mue de komme tilsammen: Men om den ene Person er udi Andit Lid, oc den anden udi Fierde Lid, da maa dennem icke tilstædis at komme sammen. Hos denne Artickel er at acte, at lige som mand maa icke haffue sin egen Slect i Første, Andit eller Tredie Lid, saa maa icke heller Hosbonden haffue sin Hustruis Slect, eller Hustruen hendis Hosbondis Slect, i samme Lid, effter at Hosbonden eller Hustruen døer fra hin anden, Men i Fierde Lid maa det skee, udi lige maade skal oc holdis, om nogen beligger nogit Quindfolck, endog de ere icke Ectefolck, der som, nogen aff dennem vil siden giffte sig, da maa huercken hand haffue hendis, icke heller hun haffue hans Slect udi Tredie Lid. [...]Kyrkjeordinansen 1607:VII. Huorledis mand skal samle Folck udi Ecteskab.[...] Disligiste at hand [sognepresten] icke Trobinder nogle sammen, udi de forbudne Lid, Thi efter denne Dag skal intet Ecteskab til stedis udi det tredie Lid, paa det der maa holdis den Hffuiskjed oc Naturlig blusomhed til Slecten, som aff Christelige Forfædre, haffuer verit her til Dags holdit.'tredje ledd' er tremenningar - som altså ikkje hadde lov å gifte seg. Men det var ei råd for slikt... kongeleg løyve - mot ei viss avgift, naturlegvis. Det kan vere at det var delegert t.d. til lensherren (her må det vere Bergenhus). Spørsmålet er om dei arkiverte detaljar om slikt, og om det så er teke vare på. Det er vel mindre truleg.