Gå til innhold
Arkivverket

[#58068] Torv som brensel. Når?


Gjest Alvin Andreassen
 Del

Recommended Posts

Gjest Alvin Andreassen

Mange steder på landet rundt Tromsø ble det tatt (skåret) torv til brensel til ut i 1950-årene. Men det er forbausende at i vurderingen av gårdene (deres herligheder) i 1665,1723 eller i Matrikkelkommisjonens vurderinger i 1819 nevnes ikke torvmyrer med deres muligheter for brensel. Og her gjelder det gårder med stor mangel på skog som brennefang. Når begynte man å ta torv til brensel. Kan noen si noe om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan I. Borgos

Jeg har også sett at 1723-matrikkelen ikke nevner torv, sjøl på de mest opplagte gårdene. Derimot blir bare skog nevnt som brensel. I jordavgifta fra 1802 er imidlertid torv nevnt som viktigste brensel, mens skog spiller en underordna rolle.Dersom de to kildene forteller om ulik bruk av torv som brensel, må man spørre om årsaken. Jeg lurer på om dette er forklaringa: Torv egner seg dårlig i åpne ildsteder, og i hvert fall i mitt område (Vesterålen) kom lukkede ildsteder stort sett etter 1723. Skiftene viser at pr. 1802 hadde mange fått bileggerovner og andre lukkede ovner, da kunne torv brukes uten at rommet blei røyklagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John Nordbø

Du finner mer stoff om Torv-Einar i Okneysaga (kan lånes på biblioteket) Einar er kjent som den som lærte skottene å bruke torv som brendsel, og torv har siden vært brukt, særlig på øyene rundt Skottland, hvor det vel omtrent ikke fantes skog. Torv-Einar stammer fra Ivar Upplendigejarl (f.ca.800?), som var far til Øystein Glumra, far til Ragnvald Mørejarl. Ragnvald var far til både GangeRolv og Orknøyjarlen Torv-Einar. Bl.efterkommerne til Torv-Einar finner vi Duvgaal Sumarlideson(ref.Klan Mac Dougall) og Duvgalls sønn Rognvald, far til Donald (ref.Klan Mac Donald) John Nordbø (g.m en Mac Donald efterkommer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Etter den Orkneyinga saga som jeg besitter (i serien Íslenzk fornrit, bins XXXIX, utgitt av Finnbogi Gudmundsson, Reykjavik 1965), dels i teksten, og dels sammenfattet i slektstavla s. 392,var Ivar Upplendingajarl far til Eystein Glumra, far til Ragnvald Mørejarl, far til frillesønnen Torv-Rinar, far til fire, bl a Torfinn, som var far til 9, bl a Hlodvir, far til bl a Sumarlid. Men det står ikke i Orkneyinga saga noe videre om denne Sumarlids eventuelle etterkommere.Opplysningene, gitt i innlegg 6 ovenfor, om Sumarlids påståtte etterkommere, er ikke kildebelagt i Orkneyinga-saga, som påstått. Jeg har ikke sjekket etter om denne etterslekten til Torv-Einar er belagt i andre sagaer, men i hvertfall ikke i denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John Nordbø

Leser du videre i Orkneys Saga: II Ætti aat orknøy jarlane (framhald)vil du finne Ragnhild g.m. Sumarlide Hold. far til Duvgaal, Suderøykonge, og hans sønn Rognvald. Gå så inn på www.scotclans.com/scottish_clans/clan_macdonald/history, vil du finne efterkommerne til både Duvgaal og Rognvald

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

slekter på Orknøyane er vel eit sidespor....attende til spørsmålet i (1): Per Sæter (konservator v. Sunnmøre museum) skriv eit stykke 'Ildsterder' i Årbok for Sunnmøre 2007. Han påpeikar ei utvikling frå Hans Strøm (ca. 1760) til Eilert Sundt (midt på 1800-t). På Strøm si tid var bileggaromnar sjeldne; dei fleste hadde røykomn. Hundre år seinare var grue ogbileggaromn med skorstein det vanlege. Det vert forklara med at røykomnen krev trevirke (kvist) som brensel og vanskeleg kan brukast til torv. På 1800-t hadde torv vorte vanleg brensel, og Sundt ('Bygnings-skikken') vert sitert på at 'Heller ikke har nogen [i Haram] kundet sige mig at han har seet torv brugt i rin røgovnstue'.Forklaringa på at torv ikkje vart nemnt i 1723-matrikkelforarbeidet kan altså vere at folk ikkje brukte torv som brensel. Så er spørsmålet om det var fordi dei (av vane eller praktiske grunnar?) helst brukte kvist, lyng o.l., eller fordi dei ikkje hadde eldstadar som var godt nok eigna.Eg les Sundt-sitatet slik at han meinte at dei ikkje hadde eldstadar som eigna seg. Men om det var slik er eit anna spørsmål. Torv (turka) har relativt låg brennverdi (varmeverdi), og er ikkje så lett å tenne på. Det gjer at er ein stor fordel med forbrenning i kammer - men det kan vel eigentleg vere eit steinkammer i ein røykomn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John Nordbø

Har dessverre ikke Orkneysaga selv, men jeg kan scanne over slektstavla f.o.m. Torfinn jarl og ned til Duvgaal og Rognvald, hvis du gir meg din e.post adr. John Nordbø

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

slektstavle laget av hvem ?jeg trenger tekstutgaven av Orkneyingasagaen, - det er mot den at slektstavler må kontrolleresjeg har altså Orkneyingasaga, komplett mente jeg også, men du nevner et bind II som jeg ikke er kjent med, så jeg vil gjerne vite hvem som har utgitt den / forlagt den, utgiversted og år og så videre, så kan jeg sjekke boka i et bibliotek senere; - det er altså opplysninger om dette bind II jeg egentlig trenger, ingen slektstavle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Baklager, nå ser jeg at du ikke skrev bind II, men at du brukte skilletegn |||||, jeg må annulere de siste innleggene !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alvin Andreassen

Vel er slekter på Orknøyene et sidespor i denne debatten, men i disse torvtakningstidene er det vel plass også til litt slekt. Jeg har vokst opp med torv som hovedbrenne. Når jeg nå tenker tilbake på den tiden, så tror jeg absolutt at Borgos 5) og Ertesvåg 10) er inne på noe vesentlig når det gjelder årsaken til at torv kom så sent i bruk som brensel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

jeg skrev en feil i innlegg 7, den Sumarlid jeg nevnte, var ikke sønn men sønnesønn av Hlodvir. Mellomlegget, Hlodvirs sønn og Sumarlids far, var jarlen Sigurd digre.Det går frem av min tekstutgave av Orkneøyinga saga at Sumarlid Sigurdsson var en helt annen person enn Sumarlid Höldr.Denne sagaen gir ikke grunnlag for å påstå at Duvaal var etterkomemr til Torv-Einar. Påstanden beror, som vi nå har sett, på en personforveksling. Orknøyinga saga har med hele 6 -seks - ulike menn som het Sumarlid til fornavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

jeg beklager all denne avsporingen med stoff fra Orkneyinga saga; men det skyldes forsøk på slektsbløff (?) som måtte plukkes ned med en gang

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Nok en gang er jeg helt på jordet når det gjelder de tidligste tider, kanskje til og med helt ut på torvjordet, men jeg klarte, mener jeg, å finne en skannet utgave av Orknøysagaen på Islandsk. Nå har jeg dessverre ikke arvet min sal. morfars Islandskunnskaper, så jeg kan ikke få lest og oversatt. Jeg vet heller ikke om dette virkelig er en 'ekte' versjon, men her er den i hvertfall;Lenke (det er jo folk vi konsentrerer oss om, selv om vi noen ganger er innom deres liv og levned, ikke sant)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John Nordbø

II. (= del 2)Ætti aat Orknøy-jarlane (framhald)er en del av Orkney-sagaen... At man mener at Torv Einar fikk tilnavnet sitt fordi han lærte skottene å fyre med torv, skulle jo tilsi at det allerede da (på 800 tallet) var vanlig å fyre med torv i Norge.... John Nordbø

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

John (18): Kvifor skulle det tilseie at det var vanleg å fyre med torv i Noreg? Dei hadde nok av trevirke - som er eit betre brensel.Torv-Einar skal ha levd 2-3 hundre år før soga vart skriven. Han - og iallfall forklaringa av tilnamnet - kan godt vere oppdikta i mellomtida.Arnfrid (17): 'torvjordet' må vel vere eit nyord...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Arnfrid (20)... sidan du spør: nei - det er vel mest eit vitnemål om byfolk som korkje veit kva torv eller jorde er for noko. Torv tek ein i myr - som er utmark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Der var og er snaut for trevirke i store delar av landet,og torv vart nytta til brensel i den tia som eg kan minnast. Det seiest at der var så lite trevyrkje på Jæren at dei risa ungane med ei torva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

Sigbjørn (22) - du er vel ikkje så gammal at Celvin R. har fatta interesse for deg....? :-)'trevirke' som brensel inkluderer også lyng; og det er det vel ein del av på Jæren.Innafor 'manns minne' er/har det vore snautt i ein del område. Det gjeld t.d. ytre Sunnmøre, der eg er frå. Men 'manns minne' inkluderer slutten av torv-tida, ikkje starten - som var spørsmålet her. Både Jæren og ytre Sunnmøre var skogkledde ein gong i tida. Skogsdrift og jordbruk tok skogen, og husdyrbeite hindra at skogen voks oppatt. No er det nesten slutt på husdyrbeitet og mange område gror til. Det er svært påfallande når ein samanliknar bilete frå 50-talet med det same terrenget i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Ivar (23) Eg er ikkje så gamal,det kjennest bare slik,farfar var fødd 1845,det ser du av ft 1900 V Agder. Truleg har torva vore brukt sidan ein eller annan såg det brann godt i samband med lauseld eingong før tidsrekninga vår. ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Ivar (21) og (23)Dette med 'torvjordet'. På Smøla til dømes er det store område med oppdyrka tovmyrer, og desse kan ein godt kalla torvjorder. Det merkelege er at desse jorda forsvinn etter kvart. Nakne berget stikk opp overalt no der dei første myrane vart dyrka.Dette med at eit tidlegare ope landskap gror att ser vi vel over heile landet på landsbygda, og som du seier, så er det snart vanskeleg å kjenna seg att om ein ser bilete av det same landskapet frå 50-talet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.