Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ole Bjørn Darrud

[#58102] Borge i Gjerpen, tidlig 1600-tall

Recommended Posts

Gjest Ole Bjørn Darrud

Det jeg håper på med dette innlegget er å få hjelp til å sortere ut slektssammenhenger blant eierne av primært vestre Borge i Gjerpen i Telemark på første del av 1600-tallet. Jeg har forsøkt å skille fakta og spekulasjon, men innser at jeg kanskje bidrar med nye spekulasjoner som ikke henger sammen. Jeg tar likevel sjansen ……….Gard Strøm jobber med en oppdatert gårds og slektshistorie for Gjerpen, og deler av puslespillbitene her er gjengitt med hans tillatelse.Det er 2 Borgegårder i Gjerpen på begynnelsen av 1600-tallet. Østre Borge (landskyld 8 huder i 1615) hvorav Arne (Olveson/Olufsen) Borge har 7 huder. Arne var sannsynligvis gift med enken Anne Anundsdatter, datter til Anund Solveson som er nevnt blant etterkommerne etter Solve Anundson i skiftet på Borge i 1558. Ytterligere detaljer her vil kanskje føre til en avsporing, og tilhører et eget emne.Vestre Borge (landskyld 4 huder i 1615) Jordebok 1615 (avskrift Odd Arne Helleberg i Digitalforum) 1,5 hud Torgeir Skjella i Lunde 1,5 hud Ragnhild Simensdatter i Gjerpen? 0,5 hud Oluf Håtvet i Nesherad 0,5 hud Gimsøy klosterJordebok 1624 (avskrift Odd Arne Helleberg, 2004) 1,5 hud Torgeir Skjella i Lunde, giftingsgods 1,5 hud Lars Borge, Gjerpen, odel 0,5 hud Oluf Håtvet i Nesherad, odel 0,5 hud Gimsøy klosterDet ser ut til at brukeren noen år etter dette var Amund Borge (fra Ø. Borge?) f. ca. 1610 d. før 1647 g. Marthe f. ca. 1614 bg. 21/8-1687. ”Marthe Borge 73 aar.”Fra skattematrikkelen 1647: ”Westre Borge som Marte paaboer, schylder 4 huder. Deraff eir Effuin Schellag och Ragnhild Simensdater med bøxell 3 huder, Kongl. Ma. 1/2 hudt, och Swonum Haatuedt i Tellemarchen 1/2 hudt.” Til info så er nok ”Swonum Haatuedt” Svanaug Håtvet, enken etter Oluf Håtvet.Eierforhold ca. 1660: Borgermester Caspar Barnholt ½ hud (klostergodset). Enka etter Amund Borge, Marthe eide i 1661 1 ½ hud i gården. Caspar Barnholt kjøpte mellom 1661 og 1668 1 hud av Marthe.Det er som nevnt primært sammenhengen mellom og opphavene til Torgeir Skjella, Ragnhild Simensdatter, Lars Borge og Oluf Håtvet jeg ønsker å finne ut av. Det første underlige fenomenet er at Lars Borge i 1624 sitter med den delen Ragnhild Simensdatter som odel. Så kommer Ragnhild Simensdatter tilbake sammen med en Eivind Skjella som eiere i 1647. Er det kanskje 2 forskjellige Ragnhild Simensdøtre? Er Eivind en sønn av Torgeir?Tilleggsinformasjon vedr. disse personene:Ragnhild Simensdatter finner jeg ikke i Jordebok 1624. Hun er nevnt i 1615 med sin 1 ½ hud i Borge vestre. Ei Ragnhild Skjella eier i 1615 ½ tn i Holte i Nesherad, kan dette være Ragnhild Simensdtr?Lars/Laurits Borge nevnes i 1624 med følgende odelsgods: 1 ½ hud i vestre Borge, ½ tn i Holte i Nesherad, 1 hud i Farsjø nordre, ½ hud i Simenstad i Gjerstad. Sammenholdes de 2 første andelene med Ragnhild Simensdatters gods i 1615 så ser det ut som Lars arvet Ragnhild. I 1615 var det ”Tor Farsjø og hans medeiere” som hadde full kontroll med 6 huder i Farsjø nordre. Dette indikerer vel at Lars Borge er en arving til ”Tor Farsjø og hans medeiere”. De komplette eierforholdene på Simenstad i Gjerstad har jeg ikke i denne perioden, men Gunnar (Torson) Vedfall ytre i Drangedal hadde i alle fall 1 ½ hud odelsgods i gården i 1624. Iflg ”Drangedal” av Olav Sannes var Gunnar Torson gift med ei datter til Simen (Ormson?) Vedfall. I 1624 var Vedfall ytre Gunnars giftingsgods. ”Sannidal og Skåtøy I” hevder at Gunnar Torson er sønn til Tor (Haraldson?) Farsjø. Samme bok oppgir at Tor Farsjø har en sønn Lars. Det samme har Gunnar Torson og ”Simensdattera” fra Vedfall ytre. Tor oppgis å være sønn til Harald Farsjø i ”Sannidal og Skåtøy I”. Kan dette være rett? Odd Arne Helleberg har ikke Tor som sønn til Harald Nordadal/Farsjø i artikkelserien om ”Busnes-ætta” i Gjallarhorn. En annen nærliggende ”Simen” som kandidat for Ragnhilds opphav er Simen Dyreson Meen i Gjerpen, nevnt som utsending til kongehyllinga 1591. Han hadde faktisk ei datter Ragnhild iflg Gard Strøm.Torgeir Skjella har i tillegg til andelen i Borge vestre (1 ½ hud giftingsgods) hadde han ½ tn i Holte i Nesherad som giftingsgods (1615 og 1624). Torgeir har i 1624 i tillegg følgende odelsgods: 5 m i Skjella og 2 m i Hjamdal søndre, begge i Lunde. En ”Torgrim” Skjella har 4 m i Skjella i 1615. Dette kan vel være feilskrevet for Torgeir? Kan Torgeir Skjella være gift med ei søster av Ragnhild Simensdatter? Ref. at Torgeirs giftingsgods stemmer med Ragnhilds gods.Oluf Håtvet har følgende gods i 1624: Håtvet i Nesherad 3 tn pant, Farsjø søndre 9 sk pant, Kise i Nesherad 0,5 tn odel, Borge vestre 0,5 hud odel, Erikstein søndre i Bø 2,5 tn odel, Gurstad i Nesherad 1,5 tn odel og Tveitan i Lunde 5 m giftingsgods. Sauheradsoga spekulerer i om Oluf er sønn til Anders Bjørnson til Håtvet blant annet basert på odelsretten til ”Borge-godset”. Anders Bjørnson var sønn til Bjørn Ormarson Hem/Håtveit gift med Åste Solvesdtr Borge. En utfordring med Sauheradsogas hypotese er at det var østre Borge Åste Solvesdtr kom fra, ikke vestre som Oluf Håtvet har odelsandel i. Hvordan Olufs ½ hud i Borge vestre henger sammen med Ragnhild Simensdtr/Lars Borges odel på 1 ½ hud og Torgeir Skjellas giftingsgods på 1 ½ hud er ikke lett å se. Kanskje det er en andel som ble skilt ut 1 generasjon tidligere, mao en søster til ”Simen”? Sauheradsoga er heller ikke ”enig med seg selv”. Under Gurstad i bind 5 oppgis både Oluf og Svanaug Håtvets patronymikon uten kildehenvisning. ”Olav Torkelson” og ”Svanaug Andersdatter”. Mao så er hypotesen om at Olav er sønn av Anders Bjørnson på Håtveit ikke så veldig sannsynlig.Hmmm…. Dette ble en lang artikkel, og den stiller nok flere spørsmål enn den gir svar. Men det var vel også meningen.Mvh Ole Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Arne Helleberg

En liten hjelp: Skattelistene for 1593, 1603 og 1642, samt jordebøkene for 1615 og 1624 er satt opp med det prisverdige formål å få orden på flere års slurv og avskrifters avskrifter, der forlengst henfarne folk fortsatt skatter, og der feillesingene av person- og gårdsnavn kan være omfattende. En annen sak er at det er blitt feil også i dem.Og så er bygdebøker nyttige å søke kildetilvisinger i, når det er gjort, bør en legge dem fra seg og bruke primærkildene til å gjøre seg opp egne meninger om slektssammenhengene. Begge bygdebøkene du nevner, har noe konstruksjoner som har levd lenge i granskermiljøet uten å ha blitt riktigere av det.Skal se om jeg har noe diplommateriale om disse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Bjørn Darrud

Heiforstår jeg deg rett når Skattelistene for 1593, 1603 og 1642 er tilgjengelige i trykt/avskrevet versjon?Jeg har stor nytte av dine avskrifter av Jordebok 1615 og 1624.Mvh Ole Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Arne Helleberg

Dessverre - nei. De burde ha gjort det, så om noen brave person vil påta seg det, hadde det vært en stor gevinst.Fant ikke noe i diplommaterialet mitt heller.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Bjørn Darrud

Odd Arnetakk for at du lette i 'papirene' dine.;-) Ole Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.