[#58113] Utvandringsstatistikk

[Gjest Celvin Ruisdael]

Den oversjøiske utvandring 1916-1930I alt utvandret 103 586 personer fra Norge i løpet av denne 15-årsperioden. 64 425 var menn og 39 161 kvinner.ALDER0-14 år : 11 43615-29 år : 63 22330-59 år : 27 47360 år og over : 1 420Uoppgitt alder : 34FYLKEØstfold : 3 394Akershus : 4 569Oslo : 9 848Hedmark : 2 202Oppland : 3 116Buskerud : 3 636Vestfold : 3 622Telemark : 4 138SUM Østlandet : 34 525Aust-Agder : 8 830Vest-Agder : 14 039SUM Sørlandet : 22 869Rogaland : 12 821Hordaland : 5 682Bergen : 5 300Sogn og Fjordane : 2 561Møre og Romsdal : 5 653SUM Vestlandet : 32 017Sør-Trøndelag : 5 645Nord-Trøndelag : 1 859SUM Trøndelag : 7 504Nordland : 4 758Troms : 1 589Finnmark : 319Svalbard : 5SUM Nord-Norge : 6 671kilde: årlige oppgaver i Statistiske årbok 1920, 1925, 1930 og 1935

[Gjest Celvin Ruisdael]

Her kommer fylkesfordeling av de som utvandret 1836-1930, komplette data (sålangt som registreringen dekker de) Østfold : 26992Akershus : 36153Oslo : 65523Hedmark : 53920Oppland : 89452Buskerud : 55626Vestfold : 25476Telemark : 48441Aust-Agder : 42259Vest-Agder : 52691Rogaland : 74864Hordaland : 49184Bergen : 21710Sogn og Fjordane : 45395Møre og Romsdal : 38722Sør-Trøndelag : 47565Nord-Trøndelag : 32881Nordland : 31575Troms : 11840Finnmark : 7873Svalbard : 5Total fordelt: 858147De som utvandret 1821-1835 er ikke fordelt i tabellen over. Naeseth fant 65 utvandrere i 1826-1835 som ikke er fanget opp av norsk statistikk.kilder: i tillegg til Statistiske årbøker nevnt i innlegg 1, så er kilden for tallene http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_vii_25.pdf Utvandringsstatistikk, utgitt av Departementet for Sociale saker Kristiania 1921

[Gjest Lars E. Øyane]

Dette såg jo riktig spennande ut. Frå Luster prestegjeld åleine (då ikkje medrekna Hafslo og Jostedalen) utvandra i same periode om lag 3500 personar, og av einskilde barnekull midt på 1800-talet utvandra over 60% av dei fødde borni til Amerika. ''Case''-studiar syner at det i dag truleg lever over 250000 amerikanarar som har minst ein ane fødd i Luster. Kring 1900 levde det att kring 3000 personar i Luster.Finst det nokon liknande detaljert statistikk over utvandringi frå andre kommunar i landet?Med venleg helsing,Lars E. Øyane

[Gjest Ellef Ellefsen]

Lenket til Utvandringsstatistikk i innlegg (2) var interessang.Til Lars (3): Jeg har aldri sett noen detaljert statistikk over utvandring fra noen kommuner. Rettere sagt: Kan ikke huske jeg har sett slike.For mange år siden fikk jeg en CD fra Amerika. Den inneholder opplysninger om over 12.700 personer som utvandret fra Hallingdal i tidsrommet 1835 til ca.1930. Cd-en lar seg desverre ikke kjøre i Windows XP, så jeg må sveive igang en gammel Windows 98 PC de gangene jeg har bruk for den.Ikke se på dette som noen statistikk. Men man får et visst inntrykk av at utvandringa var enorm:Ål: Emmigrerte 2.810 - FT1900: 3.383 - Telling 1946: 4.279.Hol: Emmigrerte 2.016 - FT1900: 1961 - Telling 1946: 3.379 (Uten Dagali og Skurdalen: 3.226).Hemsedal: Emmigrerte 1.209 - FT1900: 1.437 - Telling 1946: 1.506.Gol: Emmigrerte 2.543 - FT1900: 2.260 - Telling 1946: 2.716.Nes/Flå: Emmigrerte 4.147 - FT1900: 3.852 - Telling 1946: 4.262 (Herav Nes: 2.753 og Flå 1.509)Mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Det finst nok mange kommunar som har relativt detaljert statistikk over den oversjøiske utvandringa. Eg tek med eit oversyn over dei knapt 2200 frå Lesja der vi veit _året_ dei emigrerte.Men eg har òg bygd opp eit register over dei ein veit utvandra frå denne kommunen, og i det har eg 2318 namn; altså ca 120 der utvandraråret ikkje er kjent. Det kan ha fleire årsaker, m.a. såkalla etappeutvandring, dvs. at dei flytta frå Lesja til t.d. naboprestegjeldet Grytten og budde der nokre år, før dei så utvandra. Da står dei i emigrantprotokollane som utvandrarar frå Grytten – og var dei eigentleg ikkje det, sjølv om dei var fødde i Lesja?(Eg må elles nemne at mesteparten av denne statistikken vart samla før internettet var like innhaldsrikt, så det vil sikkert vere muleg å oppdatere desse registra i dag.)Statistikk er ikkje heilt enkelt. For utvandringa er nok det største problemet at ikkje så reint få kom attende til Noreg, kanskje fleire gonger på besøk, men òg for å bli buande. Kven skal registererast som «utvandra»?Mot slutten av perioden var det mykje arbeidsvandringar, særleg frå Sørvestlandet; folk reiste over og arbeidde nokre år og la seg opp pengar, før dei flytte attende og slo seg til ro.Det er visst Mark Twain som skal ha sagt: «Det finst tre formar for løgn: løgn, fordømt løgn og statistikk».

[Gjest Celvin Ruisdael]

Det skulle vært svært interessant å se en samlet oversikt over antall utvandrede per kommuneSlik jeg forstår sammenhengen som presenteres i *Utvandringsstatistikk (Kristiania 1921), så foreligger det detaljert underlagsmateriale. Forhåpentligvis er dette tatt vare på.Til innlegg 5. De hjemvendte norsk-amerikanere ble talt i folketellingene 1910 og 1920I 1910 ble 17 688 hjemvendte registrert (i tillegg 1 635 barn født i Amerika)I ft 1920 fant man 42 156 hjemvendte norsk-amerikanere i Norge ( 7 604 barn av disse født i Amerika)

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Til 6: Joda, eg veit dei heimvendte er nemnde i desse teljingane, men dei er framleis sperra for innsyn i 100 år. Det blir sjølvsagt lettare å finne dei som er komne heim att _og i live_ når 1910 blir søkbar her på DA i 2010, men det vil framleis vere mange ein ikkje får tak i.

[Gjest Celvin Ruisdael]

mm, lett skal det ikke være ....En rettelse til det jeg skrev i innlegg 6.I 1920 er det 42 156 hjemvendte norsk-amerikanere. De hadde med 7 604 barn født i USA, som til sammen blir 49 760 personer. Setningen som jeg først skrev ble ikke presis nok.