[#58134] Trenger dere oppslag på SAH? Nå har jeg litt ledig tid framover

[Gjest elisabeth ivem bergman]

hei har funnet vielsen,men der står ikke navn på fedrene-og ser ikke at det er scannet kirkebok som omfatter hennes fødselsår Mvh.Elisabeth

[Gjest Celvin Ruisdael]

Hei Lars Ove.Takker for opplysninger i innlegg (125). Celvin

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Tusen takk for svaret Lars Ove. Har du mulighet for å se etter om det var skifte på Siris ektemann Ole Larsen Lillestu Koppang som ble gravlagt 09.05(??) 1777? Den Goro jeg er ute etter som mulig datter her ble gift med Ole Jonsen Søndre Bakken 01.11.1779, og var enke i Otnes i Ytre Rendal i 1801. Selv om faren døde før Siri ble gift så kan det jo si noe om hvor hun var i 1777 i det minste. Goro skal være født ca 1751, og jeg har funnet en Goro Olsdatter døpt 1750,1751 og 26.12.1753. De som ble døpt i 1751 og 1753 ble gift med andre menn enn Ole Jonsen, og er derfor utelukket. Det er derfor jeg tror at Goro Olsdatter født 1750 med foreldre Siri Olsdatter og Ole Larsen i Koppang kanskje er dem jeg er ute etter her. Håper at eventuelt skifte etter Ole Larsen i Koppang kan avklare noe. Jeg har vært bortreist, og har derfor ikke kunnet svare før.

[Gjest Per B. Lilje]

Hei, Hvis du ved anledning hadde tid til følgende, kunne det kanskje ha interesse for tråden om Bassøe og uekte barn her på Digitalarkivet.I registeret til Forliksprotokoll for Lesja finner jeg en rekke tilfelle av saker som har sammenheng med diverse uekte barn av Peder Mathias Rappe omkring 1800. Denne Peder Mathias (ofte skrevet Peder Mathiesen selv om faren het Bernt Hartvig, må være en oppkalling etter farens morfar Peder Mathiesen) var eldste sønn av pensjonert premierløytnant Bernt Hartvig Rappe og dennes kone Maria Rappe, og var tydeligvis 'familiens sorte får'. I følge slektstradisjonen ble han gjort arveløs av foreldrene, og det var hans søster Kristine og svoger Sølfest Trondsen som overtok gården Skarphol etter foreldrene. Han døde til slutt i ytterste fattigdom på Averøya. Jeg kjenner til 6 barn av ham utenom ekteskap og 6 i ekteskap.For en del år siden var jeg i kontakt med SAH for å få kopi av disse sakene, men de ville at jeg heller fjernlånte protokollen til RA/SAO i Oslo og leste dem der. Jeg har så langt ikke fått somlet meg til det, men på grunn denne tråden her på Digitalarkivet ville det være morsomt å se hvordan en eller to av disse sakene egentlig tok seg ut i protokollen. Så hvis du ved anledning kunne avfotografere en eller to av de mer lesbare av disse sakene, ville det være svært hyggelig.De sakene det gjelder er de følgende i Lesja Forliksprotokoll 1797-1823:1/6-1799, sak 115, side 43: Anne og Kari Larsdatter Tordhol stevner Maria Rappe for injurier.5/2-1801, sak 242, side 87: Kari Larsdatter Tordhol stevner Peder Mathiesen Rappe for fosterlønn for barn.1/3-1804, sak 594, side 154: Kari Larsdatter Tordhol stevner Peder Rappe for brutt ekteskapsløfte.4/4-1804, sak 629, side 158: Rønnaug Johannesd. Belle stevner Peder Mathiesen Rappe for fosterlønn for barn.1/5-1807, sak 34, side 221: Kari Larsdatter Tordhol stevner Peder Rappe for fosterlønn for barn.1/3-1808, sak 8, side 228: Christen Tordhol stevner Peder Mathiesen Rappe for oppfostring av et barn.1/12-1812, sak 109, side 303: Peder Mathiesen Rappe stevner Sølfest Trondsen Skarphol for Eiendom mm. restbet.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

PerJeg avfotograferer dette i dag, men skal jeg legge det ut i Bassøe-debatten eller her? Eller skal jeg sende deg en mail?

[Gjest Per B. Lilje]

Tusen takk! Det er sikkert best å legge det ut her.Hilsen Per

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

PerDet er 7 bilder. Kanskje litt dumt å legge de ut her hvis de ikke er av almen interesse?Legger ut nr 1 her, og de andre kan jeg sende deg hvis du sender meg en mail

[Gjest Per B. Lilje]

Hei, dette var jo i hvert fall underholdende! Bakgrunnen er altså at fru Maria Rappes og Hr. Løytnant von Rappes sønn hadde gjort Kari Larsdatter Torhol gravid. De som stevner Maria Rappe er Kari, samt Karis bror Christen Larsen Torhol og deres mor Anne Torhol (som vanlig på denne tiden er det vel mennene som stort sett taler på vegne av kvinnene). Fru Maria Rappe skal altså ha brukt skjellsord og fornærmelige uttrykk mot Anne og Kari samt ha slått den sistnevnte. De ble forliket på følgende vilkår: Hr. Løytnant von Rappe gjenkalte på sin kones vegne hennes fornærmelige uttrykk og erklærte at både Anne og Kari er ærlige og brave kvinnfolk. Anne og Kari erklærte til gjengjeld det samme for fru Rappe. Hr. Løytnant von Rappe skulle i tillegg betale 5 riksdaler i erstatning til Anne og Kari. Det er underskrevet av Anne Torhol, Christen Laersen Torhoel, Kari Larsdatter Torhoel, von Rappe, Jordhøy (sognepresten?) og H. T. (eller P) Holager (forlikskommissær antar jeg), men jeg synes det ser ut som de fleste av disse er skrevet i samme håndskrift som resten av teksten, bortsett fra von Rappe som har en helt annen håndskrift. Maria Rappe har derimot ikke signert.Det står ikke noe om hva skjellsordene og de fornærmelige uttrykkene hadde vært, men man kan jo gjette på at fru Rappe kanskje insinuerte at det ikke var hennes sønn som hadde gjort Kari gravid.... Men det er altså i de senere sakene det er stadige stevninger om penger for oppfostring av dette barnet, og andre barn sønnen fikk med andre jenter i bygda.Tusen, tusen takk! Kan du sende meg de andre bildene til e-post per.lilje@astro.uio.no?Hilsen Per

[Gjest Per B. Lilje]

Jeg burde jo med en gang sett at det under Anne Torhol og Kari Laersdatter Torhoel står 'Begge med paaholden Pen' og under Christen Laersen Torhoel står det også 'med paaholden Pen'. Skriveferdighetene var visst ikke så gode i den familien, hverken mor, datter eller sønn kunne skrive navnet sitt.

[Gjest Mariann Stokken]

Hei :-) 'Frimodighet gir stor lønn, og stor lønn er noe alle vil ha' Fritt etter.... :-))Eg prøver meg sjølv om det ikkje er har vore 'bevegelse' her på lenge :-)Dagny Mørch f.05.09.1913 d:04.11.1978, ligg begravd i/på Sødorp. Budde i Nord-Fron.Er det mogeleg å finna dødsmelding for denne?Ho er ikkje å finna i 'døde boka', men står i gravprotokollen!Dersom det er mogeleg å finna dødsmeldinga, så står det gjerne namn på nolevande. Mi epostadresse: mastokk2alfakrøllonlinepunktumnoVenleg helsing Mariann. PS:alle opplysningar om henne er interessanne!

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

MariannDet er mulig å finne dødsmeldingen, men da må du være etterkommer eller i nær familie fordi det er 60 års sperrefrist på dette materialet. Så derfor kan jeg ikke hjelpe deg.

[Gjest Mariann Stokken]

OK, ikkje noko å gjera med det.Eg vart berre så nysgjerrig då eg fann henne på Dis-Norge, og når eg ringte krk.kontoret så fann dei henne ikkje i 'døde' boka.Takk for svar iallfall :-))Venleg helsing Mariann.

[Gjest Mariann Stokken]

PS:har fått dei opplysningane eg var interessert i hjå skifteretten :-))Det finnes alltids ein utveg :-))Venleg helsing Mariann.

[Gjest Svein Davidsen]

I innlegg (3), svar (18), spurte jeg etter min oldefar Andreas Olsen. Jeg har nå funnet ut at SAH har et stort privat 'Sælie' arkiv tilgjengelig. Jeg er ikke spesielt interessert i gården, men i Brænderiet/Spritfabrikken og jeg lurer på om det er mulig for deg å se om det er nevnt noe der om Andreas Olsen, tiden ca 1865 - 1893, eller hans bror Martinus Olsen, tiden ca 1870 - ca 1910. Først Andreas, og senere Martinus, var visstnok bestyrere der, men begge ble først utdannet i utlandet, og vi forsøker å finne hvor i utlandet de ble utdannet og håper at det kanskje kan være noe i Sælie arkivene om dette.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Svein (139)Ja denne saken hadde jeg nesten glemt men jeg mener å huske at Sælie-arkivet har jeg sett på SAH. Jeg kan ta en titt på det i løpet av uken.Men du skriver at han var på Ådalsbruk. Han var ikke på Løiten Brænderi da?SAH har en bok: 'Løiten Brænderi 1855-1955'. Kanskje verdt å se nærmere på?

[Gjest Svein Davidsen]

Lars Ove,Så vidt jeg vet arbeidet ikke min oldefar på Løiten Brænderi. Etter Sælie og Ådal (og utenlands oppholdet) ble han bestyrer på Jørgen B Lysholms Brænderi i Trondhjem i 1883 og flyttet dit. Martinus ble sjefen på H Poulsen Brenneri i Hamar etter Sælie ble stengt, men om han hadde vært på Løiten vet jeg heller ikke.Jeg skulle også ha nevnt at det var en annen Andreas Olsen som var eier og bruker av Sælie gård på den tiden 'min' Andreas var der. Andreas Olsen Sæhlie's stemor's mor var min Andreas's bestemor så det var på en måte litt 'slekt' mellom de to Andreas'ene. Kanskje nok til å betale for utenlandsk utdannelse?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Svein (141)Dette arkivet var MEGA-stort, så å gjennomgå dette vil ta mange uker, men jeg har lest i gjennom korrespondansen (2 bokser)til både brenneriet og Ådal fra 1865 til ca 1900 uten å finne din Andreas, dessverre.Det er en klausulert boks med arveoppgjør som jeg ikke har sett på, men som jeg kanskje kan få tillatelse til å gå igjennom. Men kan det finnes noe der?Forøvrig fant jeg noe jeg skannet. Det er et brev fra 1868 vedrørende fremstilling av brennevin av Renmose!! Poteter har vi nok av på Hedmarken, men å lage brennevin av Renmose ble kanskje ikke noen suksess? :-)

[Gjest Svein Davidsen]

Lars Ove,Dette var veldig prompt 'service', tusen takk. Det var synd at du ikke fant noe, men slik er det. Angående rensmose brennevin tror jeg jeg vil holde meg til potet akevitten!!Arveoppgjør akrivene tror jeg knapt vil vise noe av interesse for oss for 'min' Andreas og Martinus Olsen var jo ikke i direkte slekt med Andreas Olsen Sæhlie.

[Gjest Svein Davidsen]

Lars Ove,Dette var veldig prompt 'service', tusen takk. Det var synd at du ikke fant noe, men slik er det. Angående rensmose brennevin tror jeg jeg vil holde meg til potet akevitten!!Arveoppgjør akrivene tror jeg knapt vil vise noe av interesse for oss for 'min' Andreas og Martinus Olsen var jo ikke i direkte slekt med Andreas Olsen Sæhlie.