Gå til innhold
Arkivverket

[#58150] Lund-slekt (Lund på Lundøy i Steigen)


Gjest Johs H Hammer
 Del

Recommended Posts

Gjest Johs H Hammer

Av Bodin bygdebok II 6a går det fram under Ersvika på side 668 at en Erek Åmundsson og en Jens hadde hver sin part av Ersvika fra seinest 1609 til 1613. Så sies det at begge må ha død, fordi enkene etter Erek og Jens svarer for gården. Skipperen Jens Erekson fra Måløy i Steigen er senest fra 1617 eier av hele gården, fra 1620 fastsatt til 1,5 våg.I 1645 viser manntall for koppskatten at Ersvika var tatt over av en Jakob Jakobsson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Johs (50)Ja, jeg er enig i at det må ha foregått en slags deling etter Gjertrud, men denne delingen kan ha vært gjort mellom hennes barn, ikke hennes barnebarn (som Torkild og Synnøve trolig var). Som du ser, så har jeg foreslått at Gjertrud hadde de to sønnene, Petter og Jens, samt en datter, hvis arvepart senere kan være representert ved Hans Clausen.Når det gjelder det som skjer etter at Petter Persson dør, er jeg noe usikker, særlig pga. at jeg ikke vet sikkert hvordan arverettsreglene var på den tiden. Det kan jo være at det var Gjertrud som mor, som tok hele arven etter Petter Persson. Han hadde da selvfølgelig ikke egne livsarvinger, heller ikke søsken i live. Kanskje hadde han heller ikke brorsønner (gjetning fra min side)?I tilfelle et slikt scenario skulle være i nærheten av det som reelt skjedde, så må en kanskje tenke nytt om hele arvefordelingen.I innlegg (35) innrømmer jeg forøvrig at stefarhypotesen din kan være riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Jeg har undersøkt litt om de forandringer av arveloven som ble gjort i 1604, men om jeg ikke har misforstått, har ikke disse forandringene noen betydning for de spørsmålene som er oppe til drøfting her.Siden Gjertrud ser ut til å ha arvet sin sønn, Petter, så betyr det at han hverken kan ha livsarvinger eller søsken i live. Moren går imidlertid foran eventuelle brorsønner, samt foran sammødre ektefødt bror og søster, men som sagt, ikke samfedre, hverken bror eller søster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Finn, flott at du bidrar med kunnskap til gjeldende arvelov på den tiden. Den er jo en viktig kilde for ressonementene.Det hadde vært nyttig å komme videre ad farsslekta til Torkild. Hvem var hans far?Kanskje er eierforhold til Mårnes viktig. I så måte eide som før skrevet Jens Eriksen i Mårnes 3 våg i 1610 og 2 våger 1621-23. Så eier Synnøve Jensdatter 3 våg og Torkild Jensen 4 våg i 1647. Ca 1650 eier en Rasmus Jacobsen 3 våg der, og Synnøve 3 våg til hun makeskifter mot Liland i Ofoten, som før nevnt.Jens Eriksen skrives alltid til Måløy i Steigen.Hvis Mårnes var på hele 14 våg, så innebærer jo det at Torkild og Synnøve innehadde 7 våg, at de representerte en halvdel av gården.I 1650 dukker det altså en Rasmus Jacobsen opp med en eierpart på 3 våg i Mårnes. Om det er noen forbindelse til Anders Jacobsen, 4 våg i Hjartøy 1647, eller Jakob Jakobsen, 1,5 våg i Ersvika ved Bodø i 1645, er ikke godt å si. Kanskje var Jens Eriksen en nevø av far til Synnøve og Torkild? Siden det kronologisk synes klart at Jens Eriksen ikke passer som deres far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

I mitt innlegg nr. (44) gjør jeg oppmersom på at presten, Hr. Søfren Hviid også skattet for en part av Mårnes i 1617, nemlig 5 pund, eller 1 våg 2 pund. Trolig hadde Hr. Søfren fått denne jordeparten med sin kone.Ellers er det mitt inntrykk at jordegods var kommet lite i handel enda så tidlig i århundret. Det virker som eierne satt lengst mulig med disse jordeiendommene, og det var nok å betrakte som 'penger i banken' mere enn som spekulasjonsobjekt enda.Ellers er det forbausende å se hvor mange i Saltenområdet som eier jordeparter i Meløy. Var det ikke nettopp i Meløy at Benkestokene hadde mange av sine eiendommer også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

heivet ikke om det er kommet med før her, men i en artikkell i Håløygminne 1983 s. 267-304 av Audun Dybdahl om diplomer fra Kaas godset (Inndyr etc)den 5/6-1623 i Stadsbygd:sitat'Ove Dal til Sandvigen og Lavina Dal til lille Rein gjør vitterlig at de har inngått søskenskifte etter deres far Laurits dal og farbrordatter Karen Dal og etter moren Birgitte Hansdtr.' Lavina fikk bl. a. Leines, Bjørnsund, Sandseth, Helnes, og Sund alle i Steigen (Leiranger) Søsknene ba Berit Hansdtr, Peder Gjertsen, (borgermester i Trondheim) Hr. Jørgen Jensen, sogneprest i Stadsbygd. og Casper Christoffersen (Schjøller) å medbesegle og underskrive.så å si alle gårder nevnt i denne debatten er nevnt og de fleste av navnenepå s. 268 nevnse Aslak Engebrektson som er bror til biskob Olav/Ole Engebrigtsen.får håpe dette ikke er for mye på siden av temaet.Steinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torbjørn Seiring

Hei. Finn, når du mener at Gjertrud er født 1540 blir hun 90 år når hun er salig. Det kunne vel hende at noen ble så gamle, men det kan ikke ha vært ofte.- Når det gjelder barna til Torchild har jeg Steigen bygdebok (Svein Fygle),og Lagtingsprotokoll nr. 1 for Nordland som kilder. Jens Eriksen finner man i lensregnskapene. Der går det også fram at han hadde hus, dvs. rorbuer i Skrova i Lofoten i årene 1613-1617,- opptil 3 buer. Det var mange flere som hadde buer der. Magister Oluf Andersen i Brønnøy hadde 2 hus der da han døde. Året etter betaler hans arvinger avgiften for disse. Jørgen Nilsen på Skagstad hadde flere buer der, og mange andre som drev med fiske og virksomhet tilknyttet fiske. Torchild hadde derimot ikke buer der, etter det jeg kan se av lensregnskapene, så han må ha brukt sine to fartøyer til annen frakt.-Jeg har heller ikke funnet Peder Andersen som huseier der.Om Jens Eriksen i Måløya vet jeg faktisk ikke mer, Inger, enn det jeg har nevnt. Jeg har jo tenkt litt på det at han hadde eiendom i Mårnes og Sandvika, og at han hadde disse partene i gamle Bodin og Skjerstad. Jeg finner ikke at han hadde jord i Steigen/Hamarøy. Men jeg kan ha oversett ting,- det hender desverre! Det er så mange ting man kunne diskutere, men det får vel bare bero. Jeg håper jo bare at Johs. eller Finn kan komme fram til en slektsoversikt. Området og folkene der er så spennende! Jeg skal ikke bringe noen nye navn inn, men kan vel nevne at presteslekta i Steigen og Torchildslekta giftet seg med hverandre, idet Hr.Arne Olufsens sønn Nils giftet seg med Jørgen Nilsens datter Anne. Når det gjelder Hans Clausen har jeg fra lensregnskapene notert at han var skipper og at han hadde 1 hus, bu - i Skrova 1615 og 1616. Han er da nevnt under Helgeland.Når det gjelder Jens Torchildsen haR jeg også funnet ham i en artikkelserie som heter 'Noget fra Salten i gamle dage'. Forfatteren kan jeg ikke her og nå oppgi, men kan klare det seinere. Her står det om barna til Torchild: Sønnen Søren Torkildsen, bosat paa Nes i Hammerø (1645-66)arvede 3 v.i Lund og eiede derhos 1 v. i Øxnes. Det var vistnok ogsaa hans datter den Maren Torkildsdatter som boede paa Brændvik i Hammerø og drev et ret betydelig skipperbrug. Af hans øvrige børn og 'arvinger' var sønnen Jens Torkildsen 1679 bosat paa Hagevaag, hvilken gaard senere (ca.1705) beboedes af hans søn Torkild Jensen'.Og etter dette er det vel utelukket at Hr.Jens i Alstahaug er 'vår' Jens? Ellers kan jeg vel si at min 'kunnskap' om disse menneskene har jeg fra lensregnskapene, stort sett.Og Finn, det er flott at du kan disse arvereglene fra den gang. Der er jeg helt blank.Mvh Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Finn, ja, det overså jeg. Denne Søren og kone kan være interessant.Steinar, det er grunn til å tro at din referanse er svært langt fra å være på siden av temaet.Den Karen Dal som nevnes, er det den samme som Karen Guttormsdatter, gift med Christopher Nielssøn Grønn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Torbjørn, takk igjen for et flott innlegg.Selv om det ikke er så vanlig, så foreslår jeg at vi søker å sammenfatte det vi finner fram til, på den måten jeg har begynt på.Her kommer nok et bidrag, primært basert på dine opplysninger (A.1.1.1 – A.1.1.6). For verifikasjon, vil det være nyttig med henvisning til de beste kilder for disse opplysninger.Og - Hvor i Steigen Bygdebok er barna til Torkild Jensen å finne?A.1.1.1.7 er fra Steigen bygdebok, bind II.A.1.1.1 Nils Jørgensen Hans etterkommere synes å ha bodd på Måløy og Husøy.' (Handel i Steigen Kommune, side 72). Nils bodde på og hadde 1 pd i Skagstad.A.1.1.2 Enok Jørgensen Av folketellingen for 1665 framgår det at Enoch Jørgensen, som da var 28 år, var oppsitter både på Brunes og Skagstad. Han må jo da være født ca 1637.A.1.1.3 Jens JørgensenA.1.1.4 Peder JørgensenA.1.1.5 Anne JørgensdatterA.1.1.6 Maren JørgensdatterA.1.1.7 Edies Jørgensen Han skal i følge Steigen bygdebok II s 118 ha bodd på Myklebostad i Ledingen og ha vært gift med Valborg Jeppesdatter, datter til Jeppe Jensen og en Anne Andersdatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Michael Moum

(59)A.1.1.7 Valborg var vel datter til Jeppe Jonsen se [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16654&idx_id=16654&uid=ny&idx_side=-221>Lenke samme side blir Edies og Valborg viet. De hadde barna Jeppe, Anders, Karen og Maren. Skifte etter Edies Jørgensen ble holdt 17/7 1718. Valborg ble gift igjen 8/10 1719 med Herdag Zachariassen.(26)Noen bekreftelse på at Jacob Christophersen Grøn var sønn til lagmann Christopher Nielsen Grøn til Harestad har jeg ennå ikke funnet. Han skal ha holdt til i Nordland. I 1699 nevnes gården Glein som odelsgård til barna til Johan Johansen Grøn d. 26 Nov 1658 (sønnesønn til Jacob C. Grøn).Den 29. juni 1699 kungjorde Christopher Grøn bl.a. følgende: 'at ieg tillige med min k: broder dend ærværdige og høylærde Mand mag: Hans Grøn, Pastor til Ørlands menighed udj Fosens Proustj, saavel som min kiære svoger dend velfornemme mand borger til Trundhiem Sr: Otto Carstenen. Item ydermere min K: Systre, de veldydige Sophia Grøn Sl: Nathaniel Revels, Sara Grøn, og Else Grøn Mons Michel Klæboes hafver samtlige af egen velberaad hue, og med samtyche af hvers anrørende, efter Loven, for nogle afrigte aar siden til voris K: svoger velfornemme Mand Hans Pederss: Klæboe, handels Mand til Trundhiem og vonhaftig paa Viigholmen udj Helgelands Fougderj og Nesne Annex, afstaaed og afhandlet felletz berettigede arfve odel udj en Gaard kaldis Glein, beliggende udj betr: Helgelands Fougderj ved Dønnes Annex skyldende fiire voger fiskes leje, med ald dens underliggende herlighed, være sig strandsæde Mølle stæder, eller andet af hvad nafn det være maa' osv.På en hjemmeside står Jacob C. Grøn som sønn til Christopher Nielsen Grøn til Harestad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Michael Moum

Legger ut det som Arne Kvitrud har skrevet på sin hjemmeside 'Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599' som omhandler kristoffer Nilsson Grønn. [url="http://home.online.no/~akvitrud/stvgr.htm>http://home.online.no/~akvitrud/stvgr.htmKristoffer Nilsson Grønn til Harestad, Karen Guttormsdatter og Maren Pedersdatter. I 1554 (Weidling, 1998, side 448) kan Kristoffer Grønn ha vært student i Rostock. Vi kan da tro at han er født tidlig på 1530-tallet. I 1596 (Brandt, 1852, side 347) opplyste Kristoffer Nilsson at han var over 60 år gammel. 18.8.1564 (NHD for 1578 side 133) hadde Kristoffer Nilsson solgt tre løper og en halv hud i gården Lepsøen som han hadde odel til. Kjøper var Erik Rosenkrans. Garden var pantsatt til hustru Adelus i biskop Gebles tid. Geble var superintendent i Bergen fra 1536 til 1557. 19.8.1563 (NM I, side 289) var Kristoffer Nilsson i Bergen. Omkring 10.6.1564 (NRR 1, side 419) var lagmannsstillingen i Stavanger er ledig. 11.5.1565 i Stavanger (Jåthun, 1955, side 51 og Elgvin, 1956, side 40 og 451) var lagmannen Kristoffer Nilsson i Stavanger vitne. Kristoffer Nilsson hadde da blitt lagmann en gang mellom disse to tidspunktene. Vi møter så Kristoffer Nilsson som lagmann i Stavanger i noen dokumentet: 12.5.1565 i Stavanger (DN VI nr 803), 22.5.1565 i Lista (DN XIII nr 727 og Brandrud, 1901, side 28), i 1565 (NRR 1 side 320), 27.5.1565 på Lista (KA – regeste), 4.10.1565 i Bergen (Beyer, 1858, side 474), 12.10.1565 (Beyer, 1858, side 475) og 13.10.1565 (NRR 1, side 482), 11.5.1566 (KA – avskrift av innlånt diplom), i 1567 (NLR IV side 13) betalte Kristoffer Nilsson seks tønner laks i leie av Dirdalselva til kongen. Han betalte også åtte daler i avgift for fire tønner makrell i avgift for to år. Dette var trolig en forlening – en lønn han mottok for sin jobb som lagmann i Stavanger. 19.8.1568 (NRR 1, side 604) skrev kongen at sist riksrådet var samlet i Norge hadde de sendt bud på lagmannen i Steigen Jens Pederson. Da han ikke kom og de ikke visste annet enn at det var med forsett, hadde de avsatt ham og innsatt lagmannen i Stavanger Kristoffer Nilsson i stedet. Jens Pederson hadde så vært hos kongen og fått tilgivelse. Kristoffer Nilsson skulle igjen overta lagmannsembetet i Stavanger. 6.9.1568 (NM I, 1858, side 494) var Daniel Olson lagmann i Stavanger. Han har trolig vært lagmann i den korte perioden Kristoffer Nilsson var lagmann i Steigen. Se om Daniel Olson under lagmennene. Vi møter så igjen Kristoffer Grønn som lagmann i Stavanger: 10.9.1568 (NRR 1 side 606) – han fikk da Hetland prebende ved domkjerka, samt gårdene Dirdal i Ryfylke og Nedreland (Nærland) på Jæren så lenge han var lagmann. Med begge gårdene fulgte det laksefiske, 22.6.1570 i Stavanger (DN XVI nr 661), 20.6.1571 (Kiellands samlinger pakke 2), i 1571 i Hjelmeland (Steinnes, 1949, side 78 og Velde, 1957, side 143), 16.5.1572 (NRR II side 35) – han måtte overlate Dirdal til superintendenten Jørgen Erikson, 13.8.1572 i Bergen (NM I, side 505), 14.8.1572 på Bergenhus rådstue (Sollied, 1932, side 275), 23.8.1573 (Paus, 1751, side 368), 9.11.1573 (NHD for 1599, side 244 og NHD tilleggsbind side 72), 14.1.1574 i Stavanger (DN XXI nr 1152), 17.6.1574 (NHD for 1599, side 75) og 14.8.1574 (KA – regeste). 26.8.1578 (NHD for 1578, side 176) fikk Kosmos Arildson brev på lagmannsembetet i Stavanger. Kristoffer Nilsson som hadde hatt embetet til da, - var blitt kallet til Steigen. 14.8.1580 (NRR II, side 392) fikk Kosmos Arildson forlening på gårdene Bru, Obrestad og Norland, samt kongens del av Dirdalsfisket som lagmannen Kristoffer Nilsson hadde tidligere. 24.8.1569 (Beyer, 1858, side 361) hadde Kristoffer Nilsson knivstukket Peter Adrianson i Bergen slik at han døde fem dager etter. Han døde delvis av stikksåret og delvis av medisineringen av såret. Peter Adrianson var sønn av borgermester Adrian i Trondheim. 1.12.1569 (Laursen, 1896, side 526-527) hadde Kristoffer Nilsson tilbudt kongen 500 daler for å slippe sak, men kongen svarte at saken måtte gå sin gang. 8.4.1570 (NRR 1, side 651-652) skrev borgermesteren i Trondheim til kongen at Kristoffer Nilsson hadde tatt livet av hans sønn Peter Adrianson. Siden Kristoffer Nilsson er adelig må han dømmes av andre enn lagmannen. 4.7.1570 (NRR 1, side 657) ber kongen Mats Skeel på Bergenhus om at Kristoffer Nilsson blir dømt. 24.8.1570 (NHD for 1585, side 33 og Beyer, 1858, side 379-380) gjorde Kristoffer Grønn en avtale etter drapet på Peder Adrianson. Kristoffer Grønn skulle holde seg unna Bergen og Trondheim, slik at de etterlatte slapp å se ham. Han fikk bare lov å være der seks dager i året. Senere - 1.7.1585 - ble Kristoffer Nilsson stevnet for ikke å følge avtalen. 25.10.1571 (NRR 1, side 698) skriver kongen at da Kristoffer Nilsson hadde blitt enige med familien til Peter Adrianson, skulle han få fred for saken. For avsoningen betalte han 400 daler for å bygge et hospital i Bergen og samme beløp for et hospital i Trondheim. I tillegg har han nok betalt kompensasjon til familien. En stor del av familieformuen forsvant nok her. 6.7.1577 (NRR 2, side 224) fikk Hans Pederson to prebender i Stavanger. Det ene var Eiganes etter Kristoffer Nilsson som nå var blitt lagmann i Steigen i Nordland. Kristoffer Nilsson var altså for andre gang blitt utnevnt til lagmann i Steigen. Fjerde påskedag trolig i Oslo 1577 (NM I side XXII og Historisk tidsskrift II3 side 271) svor Kristoffer Grønn eden som lagmann i Steigen. Vi møter så Kristoffer Nilsson som lagmann i Steigen: i august 1578 i Bergen (NHD for 1578, side 186), 17.8.1578 (NHD for 1578, side 87) og 22.8.1578 (NHD for 1578, side 124) og 20.8.1578 (NHD for 1578, side 106). 28.2.1582 (NRR 2, side 451) skriver kongen at Kristoffer Grønn av motvillighet og uten lovlig grunn ikke hadde møtt ved hyllingen i Oslo. Hans Lindenov ble bedt om å sende Kristoffer Grønn til København, og utnevne en ny lagmann i Steigen. I november eller desember 1582 skriver kongen igjen (NRR 2, side 495) at Kristoffer Nilsson nå har vært i København og unnskyldt seg. Kongen aksepterte hans unnskyldninger og lot ham få stillingen tilbake igjen. Han ble likevel ikke lenge i stillingen. 3.8.1583 (NRR II side 533) fikk Tord Benkestokk i sin tjeneste som lagmann forleningsbrev på Steigen, alle de inntekter som har ligget til lagmannsstolen tidligere, og som Kristoffer Grønn hadde før. Tord Benkestokk kone og Kristoffer Nilssons kone kan ha vært i slekt, og det kan være at Kristoffer Nilsson bidro til utnevnelsen. Etter Tord Benkestokk overtok senere Kristoffer Nilssons svigersønn stillingen som lagmann i Steigen. de Fine skriver (1987, side 86) at i 1584 var Kristoffer Grønn lagmann i Stavanger. Denne opplysningen stemmer ikke med det vi ellers vet. Det kan likevel være at Kristoffer Grønn har vikariert som lagmann ved en anledning, og at de Fine har sett dette dokumentet. Det virker som om han flyttet tilbake til Stavanger-området etter at han sluttet som lagmann i Steigen på denne tiden. Vi møter han så som Kristoffer Grønn til Harestad: 18.3.1588 i Stavanger (Brandrud, 1901, side 38-39), 8.6.1591 i Oslo (Johnsen, 1929, side 105), 3.7.1595 (Brandt, 1852, side 347) og 3.6.1596 (Brandt, 1852, side 347). 21.11.1597 (Brandt, 1852, side 347) var Kristoffer Grønn til Harestad død. Han har da dødd en gang mellom 30.9 og 21.11.1597. Vi møter også Kristoffer Nilsson i noen dokumenter om eiendommer: 21.8.1578 (NHD for 1578, side 110-122 og 184-185) møter lagmannen i Steigen Kristoffer Nilsson i en arvestrid på sine egne og noen medarvingers vegne. Det var samme arvestriden som Nils Klausson hadde i 1550 – se om saken der. 22.8.1578 (NHD for 1578, side 124) krevde Kristoffer Nilsson å få innløse Tegeland i Sunnhordland som Gaute Ivarson ga Vincent Lunge (død 1536). Kristoffer Nilsson mente at han var rett odelsmann til eiendommen. 20.8.1578 (NHD for 1588, side 106) eide Kristen Nilsson to løper i Oppsal, som faren kjøpte i 1545 (NHD for 1578, side 106-108) og i 1552. I 1578 var saken om odelsinnløsning av godset. Kristoffer Nilsson vant saken. Kristoffer Grønn hadde 18.9.1595 (NHD for 1599, side 238-240 og Kiellands samlinger pakke 2) solgt et par hus på Kockehusgrunnen i Stavanger til bakeren Jesper Hermanson for 150 riksdaler. Han hadde fått den i pant fra Johan Johanson. Kort tid etter fikk Jesper baker kjøpt ny tomt av Grønn, hvor han satte opp sin krambu. 10 daler kostet den og fri for grunnleie. 30.3.1597 (KA - regeste) ga Kristoffer Grønn et nytt skjøtebrev til Jasper Hermandson Bager og hans hustru for 10 riksdaler. Det var et lite stykke som lå opp til hans gård og grunn. Den ble lagt til Kokkegrunnen. Om disse tomter førte svigersønnen Peder Hansson sak om i 1599 for å få tilbake. 20.7.1599 (NHD for 1599, side 206-208 og 251-252) stevnet lagmannen Peder Hansson i Steigen: Maren Pedersdatter i Stavanger. Hun hadde ikke etterlevd dommen av 7.12.1598 om arven etter Kristoffer Grønn til Harestad og hans tidligere hustru. Peder Hansson var gift med Gudrun Kristoffersdatter. Hun var datter til Kristoffer Grønn, og Maren Pedersdatter var Kristoffer Grønns etterlatte hustru. 29.7.1622 (NHD for 1622, side 157-158) hadde Magdalena Jonsdatter vært gift med Kristoffer Nilsson. Det er fristende å sette likhetstegn mellom Kristoffer Nilsson på Hana og Kristoffer Nilsson Grønn på Harestad. Vi møter imidlertid Kristoffer Nilsson på Hana etter at Kristoffer Nilsson til Harestad var død. Så vi må se bort fra at Kristoffer Nilsson til/på Hana var den samme som Kristoffer Nilsson til Harestad – se videre under Orm-slekten. Kristoffer Grønn er gitt flere ektefeller av flere forfattere:a) Karen Guttormsdatter (Stene, 1932, side 253 og Vigerust, 2000), omtalt som ”Erlig oc Welbr: Frue, Frv Karen Dal til Lund i Nordland” (i Manderup Pederson Skjønnebøll til Bertnes ættetavle fra 1682). Noe mer vet vi ikke om henne, men de kan ha blitt gift da Kristoffer Grønn var lagmann i Steigen. – se også under Sirit Dalesdatter.b) Magdalena Jonsdatter, som var datter til superintendenten i Stavanger Jon Guttormson (Faye, 1867, side 136 og Velde, 1957, side 253). Dette er feil – se over.c) Maren Pålsdatter (Lindanger, 1983, side 132) – som var datter til en skredder. Det er nok en tolkning av herredagsdommen fra 20.7.1599. Det står der Maren Povel skredders. Det skal normalt forstås som Maren enka eller ektefellen til Povel skredder.d) Maren Pedersdatter (NHD for 1599, side 206). Hun var Kristoffer Nilsson enke.e) En datter av Ivar Gauteson og Anne Jakopsdatter (Huitfeldt-Kaas, 1903, side 161). Kristoffer Nilsson ble en gammel mann. Han hadde en enke – Maren Pedersdatter – som også giftet seg på ny med Povel skredder. Kristoffer Nilsson kan da godt ha vært gift flere ganger. Maren Pedersdatter kan ha vært fra Stavanger, men det er usikkert. Av barna kjenner vi bare Gudrun som var gift med lagmannen i Steigen Peder Hansson. Hennes mor skal i henhold til Manderup Pederson Skjønnebøll til Bertnes slektstavle fra 1682 (Vigerust, 2000) ha vært Karen Dal til Lund i Nordland.Karin Romstad, Odda Hardanger, 26.1.2006 23:37 (54)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Jeg vet ikke så mye mer om Jakob Sørensen Grønn, enn at han sannsynligvis har en datter Marita, som ble g.i Hardanger, men akkurat der finnes navnet Antonius, som jeg ikke aner opphavet til.Manderup, sønn av Peter Hanson Skjønnebølle er en av eierne i Ålvik, Hordland i 1647, se tema om Asdal, se de siste innleggene vedk. Knutsvik. Da tyder det på at det er snakk om Jens Petersson til Bru i Askje, Rogaland, som var i strid med Gunnbjørn Arnbjørnsson, sønn av Arnbjørn Amundsson, bror til Torgils Amundsson, jf. opplysningen om Christoffer Grønn sitt salg av et par tomter i Kockegrunnen i Stavanger. (Høyttenkning, kanskje Torgils og Arnbjørn hadde en bror Peter Amundsson til Tjøtta?)Men er det noe sted som heter Gran i Meløy?Kristoffer Nilsson Grønn kan ha en bror Claus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torbjørn Seiring

Hei igjen. Jeg er mektig imponert over kunnskapen som kommer for en dag,- og fryder meg over at det endelig skjer noe med Steigen! Jeg ser påde forskjellige hypotesene til Johs. og Finn, og har fått noe å tenke på. Jeg har vel hele tida vært hengt opp i at Torchild måtte være sønn av Peder Andersen og Gjertrud og har ikke sett andre muligheter. Og jeg vet ikke om jeg tør å komme fram med enda en?Hva om Gjertrud var gift med en Jens før hun kom til Lund/Myklebostad og at Torchild og Synnøve er fra dette ekteskapet? Og videre at Peder Andersen også hadde et ekteskap bak seg og at Petter var hans sønn der?Gjertrud har altså hatt en sak gående mot sin bror, og har vunnet striden om Lund. Så er det noe som er så viktig for henne at hun reiser til Danmark/København for å ordne det. Bare tanken på en reise fra Nordland til Danmark i 1604 måtte kunne skremme hvem som helst, - så her har vi å gjøre med en meget viljesterk dame! Og også med en dame som hadde RÅD til en slik reise!Jeg har - som sagt før - bladd i lensregnskapene for å finne ut om de forskjellige eiendommer og hvem som disponerte dem. Jeg har ikke funnet Peder Andersen nevnt som eier av part i Mårnes,- heller ikke Gjertrud. Hvordan Torchild og Synnøve har fått sine parter der har jeg ingen mening om. Men tilbake til forholdet mellom Gjertrud og Torchild og Synnøve. Vi kan vel slå fast at Torhcild må være født i 1570-årene? Han er jo lagrettemann i 1601. Skulle han være et barnebarn av Gjertrud måtte hun vel være født ihvertfall 40 år før.- Nå vet vi at hun levde lenge etter at hennes andre mann,Peder, var død,- 16-17 år. Jeg mener at Peder må ha vært født rundt 1535-40. Om Petter var hans sønn er jo han skipper i 1610 og må formodes å være en godt voksen mann da. Om Gjertrud er født ca. 1550 vil det passe godt at hun er MOR til Torchild og Synnøve,- og hun vil da være rundt 80 år når hun dør. En høy alder den gang. Jeg tror at vi må ha dette tidsperspektivet i tankene. Og om dette er rett blir jo Torchild Peders stesønn.Jeg er jo spent på hva dere mener om denne hypotesen,- om den bare må avvises, eller om den har noe for seg. Har vi tenkt på at Gjertruds første mann,Jens (?) kanskje ikke var fra Nordland? Gjertrud har vel vokst opp på Frang, og kanskje var mannen også østlending?Så kan jeg nevne at Jeppe Jensen hadde familienavnet Heegaard/Hegaard, og at hans kone kanskje het Maren, ikke Anne. Må bare bekjenne at disse også er av mine-og mange andres-aner. Og Jeppe må ha vært en velsituert mann. Bare lagmannen og presten hadde flere tjenere enn han.-Hilsen Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Til 63.Det vet jeg ikke, han var SP i Eidfjord, har ikke bygeboka for Eidfjord.LenkeJeg har lest opp igjen artikkelen av P.R.Christiansen: Frang, Vik og Store Re i Stange, der ser jeg at han har har satt opp to søstre til Manderup, Karin g.m. Jørgen Henriksson Staur og Gjørvel g. med Jesper Eskesson- og da får jeg bekreftet min antakelse, jf.spørsmål under tema om Asdal, som jeg selvfølgelig ikke fikk svar på. Men hvem er Jesper Eskesson?Han viser også til at Manderup 6 sept.1648-en uke før salget av Frang hadde gitt Christianiarådm. Hans Madssen f.m. til å innløse de to Mørkved-gårdene på sine vegne, samt at Johan Garmand satt med gårdene- men der må jeg sjekke en kilde om denne Garmand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Det vart plutselig så mange baller i luften at jeg vet knapt hvilken jeg skal prøve å gripe. Siden jeg stort sett har holdt meg i Steigen, så får jeg vel prøve å si et par ord om hypotesene til Torbjørn.Du skriver i første avsnittet i (64) at 'Jeg har vel hele tida vært hengt opp i at Torchild måtte være sønn av Peder Andersen og Gjertrud og har ikke sett andre muligheter'.Da må jeg kanskje har misforstått deg tidligere da du har sagt at Torkild måtte være svigersønn av de to, - eller er det kanskje det du mener fremdeles?Siden Per Andersson ikke noe sted er nevnt som eier av Mårnes, slik jeg en tid oppfattet det, så kan det jo være en mulighet at Gjertrud hadde vært gift med en Jens før hun ble gift med Per. I utdraget til Kvitrud (Moum 61), er det nevnt en lagmann Jens Pedersson på Steigen. Kanskje Karen og Gjertrud var gift med hver sin lagmann?Ellers når det gjelder alderen på Gjertrud når hun eventuelt ble bestemor, der kan du nok ta feil. Kvinnegenerasjonene kunne være svært korte på den tiden, særlig for de som var av finere slekter, gjerne som eidde jordegods. Det var ikke uvanlig at døtrene ble bortgiftet i 15-årsalderen og begynte å få barn. Så at ei kvinne kunne bli bestemor i 30/35-årsalderen er ikke utenkelig. (Har forresten selv ei søster som ble bestemor da hun var 33). Denne muligheten er selvsagt mest sannsynlig om Torkild og Synnøve var datterbarn til Gjertrud.Når det gjelder Gjertruds eventuelle tilknytning til Frang, så tror jeg den måtte være marginal. Faren, Guttorm Dalesson var jo en av erkebiskopens mann, og så vidt jeg husker i farten, så drev han også jektefart. Frang var vel ikke det beste utgangspunktet for slik yrkesutøvelse ;- )).Dessuten er jo Gjertruds mor kalt Eline Trondsdatter til Lund, så det var nok Lund som var hovedsætet til Guttorm og Eline.Om Petter var Pers sønn og ikke Gjertruds, så kunne ikke Gjertrud ha tatt arv etter Per. Hans eiendommer ville ha gått til hans nærmeste slekt, hvem det nå kunne være? Men det er nok mest trolig at Petter er en felles sønn av Per og Gjertrud, siden Gjertrud ser ut til å arve ham.Ser vi på den listen jeg la ut i tråden om Olav Engelbrektsson, så vil vi finne en skipper, Torkild Ingebriktsson blant disse. Riktignok betaler han bare beskjedne 3 våg fisk i skatt, men han er den eneste Torkild som driver i samme bransje som Gjertruds far gjorde og som far til Per Andersson også trolig gjorde. Som vi ser, så er det en Anders Olsson i Måløya som betaler hele 22 våg fisk i skipperskatt.Vi kan jo tenke oss at denne Torkild har en sønn som heter Jens, og at denne Jens blir gift med Gjertrud og Pers datter. Dette paret blir så foreldre til Torkild og Synnøve. Videre kan vi tenke oss at det er Jens som bringer halvparten av Mårnes i Gildeskål inn i boet. Utenom Per og den ukjende kona til Jens, må Per og Gjertrud ha enda en datter som kanskje er mor til Hans Clausen m.fl.Siden det var vanlig å gifte seg med en slektning blant disse slektene med noe jordegods, så kan en jo ikke se bort fra at Torkild Engelbrektsson var en slektning av Gjertrud?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Michel, takk for informasjon i (60) og (61).Karin, jeg er ikke spesielt godt kjent i Meløy. Men Gran er et slektsnavn som knyttes til Meløy på 1400-tallet, uten at jeg nå helt husker hvordan.Torbjørn, Christensen antydet vel to løsninger, enten at Torkild var gift med en datter av Gjertrud, eller at han var stesønn av Peder. Du har vel tidligere holdt det første alternativet for mest aktuelt? Jeg tror vi gjør lurt i å åpne for det andre.Så får vi også ha med oss Finns to alternativer.Det hadde vært av interesse om eierhistorie for Hjartøy og Husøy var kjent før Per og Gjertrud eide der. Evt finne ut av annen eiendom Gjertrud og Per måtte ha.Finn, det er interessante tanker du gjør deg og vurderinger du har. Og spennende innspill.Jeg har dessverre hatt lite tid til å følge opp i dag, så jeg har ikke noe nytt å bidra med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Michael Moum

(64) Bekreftelse på at Jeppe Jensens kone het Maren Andersdatter finner man da deres datter Maren døpes i 1691 Lenke Denne Maren Jeppesdatter ble 20/10 1715 gift med Christopher Melchersen på Lillesæter.Mvh Michael

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Michael Moum

Til 59Nils Jørgensen Skagstad var prestens medhjelper. Han døde omkring 1692 (noen sider mangler i kirkeboken). Året etter i Mai blir Hermand Larsen Mjelde utnevnt som hans etterfølger Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Med tanke på presten i Brønnøy, Oluff Andersson sitt opphav, så må det vera av interesse å sjå at svigersonen, Christen Steensson Skanke, står oppført med 1 våg odel i 'Maalen', samt 1/2 våg i 'Keffven', 2 pund i 'Ofslid' og 1 våg i 'Kierlingøen' i 1624. Det er kanskje ikke for dristig å tolke 'Maalen' som Måløya her?Om den antagelsen er riktig, så må det jo nærast takast som eit prov på at presten Oluff Andersson i Brønnøy 1562 - 1611 var son til jekteskipper Anders Olsson frå Måløya i Steigen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Jeg skal prøve å bringe flere baller i lufta.Vedr. Gran (Grann-Grand), det har nok sitt opphav i M. J. Staurs likpreken, og dette er vel også eneste stedet det blir knyttet til Meløy.Fra skiftet i 1570, blant eiendommer som tilfalt Jon Trondsson Benkestokk: ” y Gylskoll, prestegield, - Wick iij woger oc j pundtt fisk, - aff Sielligesether j wog fisk. - Thiisse effter schreffnne garder liiger wtij Bierenn, - aff Killigenn iij pundtt fisk, - aff Telnes j wog fisk, - aff Ertenuog iij pundtt fisk, - aff Røruigenn ij woger fisk. - Thiisse efftherskreffnne garder liigger wdij Saltenn y Bodo sognn, - aff Effie iij pundtt fisk, - aff Fierde iij pundtt fisk.”Fra skiftet i 1599: ” Selliesæter i Saltens Lehn, 2 Voger Fisk; Storvigen i Rødø Gjæld, 7 Voger Fisk; Forde der sammesteds, 2 Voger Fisk; Thelnes i Saltens Lehn, 2 Voger Fisk; Ertenvaag der sammesteds, I Vog Fisk; Kunden i Rødø Gjæld, I Vog Fisk; Bolgen der sammesteds, I Vog Fisk; Soure i Rødø Gjæld, I Vog Fisk; Evje i Saltens Lehn, I Vog Fisk; Store Renfjorden i Brønø Gjæld, I Vog Fisk og Fjerde i Saltens Lehn I Vog Fisk,”Fra 1570 til 1599 er eiendommen i Ertenvåg justert til 1 vog. Ertenvåg (fastlandet) og Telnes (Sandhornøya) ligger på hver sin side av Nordfjorden rett ovenfor hverandre. Mårnes er et nes nord på Sandhornøya.I innlegg 43 omtales gårdene Inndyr (2 våg og 2 pund), Skavold (1 våg og 1 pund) [skaugvoll], Opsall (2 pund) [Oppsal], Søndre Fremmnes (1 våg 1 pund), Arnøene (2 pund), Skaalevigen (1 våg 2 pund) [skålsvika].Gårdenes beliggenhet: Inndyr ligger like utenfor Skaugvoll i Sørfjorden og Oppsal ligger inne i Sørfjorden, Skålsvika ligger like sør for Ertenvåg i Nordfjorden (tidligere nabogårder). Arnøyene ligger like vest for Mårnes. Eiendommene er ikke mer spredt enn at de godt kan ha et felles opphav. Trond Benkestokk fikk kirkegods av kongen, så de deler av dette godset som sammenfaller med andre eiere må være eiendommer donert til kirka før 1537.I flere innlegg kommer det for dagen navnene Rasmus og Jacob, disse bør vel kartlegges for å avklare om det er et godskompleks som er spredt på slektninger?I innlegg 51 og 54 siste avsnitt omtales flere Jacobsønner, der iblant en Rasmus Jacobsen Mårnes, en Anders Jacobsen Hjartøy og Jacob Jacobsen Ersvik. I innlegg 43 omtales Skavold (Skaugvoll).Selv om flere av de etterfølgende hører til samme sosiale laget er muligens en liten historikk på Ertenvåg bare til å forvirre?Ertenvåg i GildeskålTidvis har Ertenvåg bestått av Ertenvåg, Nygård og Okslia. (i 1667 ser det ut til at dette utgjorde 2 våg 18 mk, Okslia er da identisk med 18 mk)1567: - Jacob i Ertenvåg betaler en 1/2 våg i Leidang1570: - skifte etter Trond Benkestokk og Hustru Anna, (ca)1 våg i Ertenvåg ble arvet av sønnen Jon.1599: - skifte etter Jon Trondsson Benkestokk, 1 våg i Ertenvåg arvet av kona Birgit Nielsdtr.1610 – 33: - Michel Jacobsen eier 1 våg i Ertenvåg. (han eier 1/2 våg når han dør) –Nils Paalsson Skaugvoll eier 1 våg i Ertenvåg som ble overtatt av Frans Kaas (lensherren) i 1631, dette var antakelig Nygård (i 1639 var dette økt til 1 våg 10 mk, antakelig inkludert Okslia) (er dette den vågen som Benkestokkene eide?). Skaugvoll eides av Hr. Torkild Harilsen og dennes hustru Cathrine (innlegg 43).Mindre brukere:Stephen Anderssøn 1611 – 1615Rasmus Jenssøn 1623Arne 1617 – 1619Einar 1620 – 1625Ingebret 1623 – 1629Halvor 1625 – 16501647/48: - Kongen eier 1 våg i Ertenvåg (Nygård). Ertenvågen er odelsjord. Brukere var Jacob Michelssøn og Hemming Olssøn, Hemming antakelig på Nygård og forsvinner på 1650 tallet.1665/66: - Jacob Michelssøn er eneste bruker av Ertenvåg, han overlot 1/2 våg (muligens Åkran) til Ole Kjellssøn og brukte 1 1/2 våg selv. (er en Gamel Affældig Jord Snarer til for Ringelse End til Forhøyelse) (Jacob Michelsen satt i Ertenvåg fra 1634 til etter 1667, han hadde minst 2 barn Ole f ca 1656 og Michel f ca 1659)1667: - Gjert Gjertssøn (Lensmann og Kremmer) på Arnøya eier 1 1/2 våg i Ertenvåg og Okslia med 18 mk.Jacob Willumssøn (Michelssøn?) eier 1/2 i Ertenvåg. (om det er rett med Willumsen, så er det vel Jacob W. Lind)Fra 1667: - Jesper Kolderup (Futen) eier 1 våg i ErtenvågHans Bruun d.e. (Sognepresten) eier 1/2 våg i ErtenvågAugustinus i Horsdal eier 1/2 våg i Ertenvåg1701: - Niels Perssøn (Pederssøn), bruker – sønnen Peder Nilssøn overtok ca 1730Franz Olssøn d.e., bruker – sønnen Ole Frantzsøn overtok etter at stesønnen til Franz, Ole Adamssøn Hemminghytt, hadde brukt jorda i 1740.Michel Jacobssøn, bruker – overtok bruket etter faren Jacob Michelssøn. (Noged i Eaglie Waad og Leeret, een ringe Korn Jord, temelig Letvunden og een god Buemarck) MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Michael Moum

Gårdbruker, jekteskipper og lensmann Trond Olsen (c1570-c1644) på Sand i Tjeldsund. Kan han være en sønn til Brønnøypresten Oluf Andersen? Søsteren til Trond kan være Birgithe Olsdatterkan som var gift med hr. Oluf Jonsen prest til Trømsø.Trond Olsen var i tiden 1609-1618 bosatt på Ytre Hernes ved Bodø, fra 1619 på Sand. Han eide mange gårder bl.a Kaldvåg i Hamarøy, Vassås og Marken i Bindal, Indre Onøy i Lurøy.Trond Olsen på Sand i Tjeldsund gjør vitterlig at han har makeskiftet til Frantz Kaas Indre Onøya i Lurøy fjerding i Rødøy (preste)gjeld mot Balstad i Tjeldsund i Lødingen gjeld. Begge eiendommer skyldte 1 spannleie. Skrevet på Inndyr 6. juni 1635, underskrevet og beseglet av Trond Olsen og Stefan Hanssen (pastor i Gildeskål)Opplysningene er hentet her http://www.nose.dk/Norge/tolluf.html#6Datterdatteren til Trond Olsen, Karen Andersdatter var gift med Niels Siursen/Sivertsen på Måløya.Til 59 og 36 så var Edis Jørgensen trolig ikke sønn til Elen Torkildsdatter. Edis var 34 år ved sin død i 1717, dvs. f. ca. 1683. Utfra navnetradisjon så het hans mor Karen. Barna til Edis og Valborg var Karen (1713), Jeppe og Maren (1715) og Anders (1716).Enoch Jørgensen var kanskje far til Torkil E. på Skagstad g. Aleth Mortensdatter, Elias E. på Brunes g. Maren Blix og Karen E. g. Gustavus Johansen på Ålstad.Mvh Michael

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Michael Moum

Kan jo nevne at hr. Oluf Andersen Solle er debattert her Lenke Mulig denne er farfar til hr. Oluf Andersen av slekten Kusse og jekteskipper Anders Olsen på Måløya var sønn til hr. Oluf Andersen Solle.Mvh Michael

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johs H Hammer

Knut, takk for at du bidrar. Men hvor vil du med bidraget i denne sammenhengen? Jeg har lest det i hast, så derfor spørsmålet.Ellers er vi jo litt uenige om hvordan Trond Benkestok 'fikk' Meløy. Men det har vi jo diskutert før.Michael, Merkerker meg det du skriver om Edies i (72). Enok regnes som Torkild Enoksens far.Jeg skulle gjerne sett at vi kom videre mht relasjonen mellom Gjertrud og Torkild Jensen, men har heller ikke i dag fått sett mer på dette.Kilder og argumenter for å komme videre her mottas med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.