Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnfrid Mæland

[#58165] Alvemål og Halvemål

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Jeg satt og leste i 'I kongens teneste' av Egil Øvrebø, der han beskriver at det må ha vært en del hodebry for skipsskivere og kirurger; 'Halvemål hos sunnmøringar og nordfjordingar viser att, Aarset på H og Hopland på O...'Vi diskuterte faktisk dette fenomenet så sent som påskeaften ved middagsbordet, da vår sønn var hjemme til middag. Jeg fortalte da om 'tante Karen' f 1885 på Holsnøy (Nordhordland), som brukte alvemål, vi siterte henne ofte med denne frasen: 'ei ånk me ysa', som betyr 'ei honk med hysa'.Nå er jo h-lyden egentlig ingen språklyd i seg selv, verken fonetisk eller artikulatorisk, kun et lite pust eller støt.Men min interesse i denne debatten er mer; hvor forekom alve- og halvemål? Er der andre som har eksempler på fenomenet fra områdene rundt Bergen?Mvh Arnfrid M

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Eg har ei syster som er gift med ein sunnmøring (Stranda). Mor til svogeren min var ute frå øyene på Sunnmøre. Ho kalla mannen sin for Ans (Hans) og sonen for Ermann (Hermann).Ein filleonkel av meg hadde sitt opphav på Fjørtoftøya på Sunnmøre, men var ikkje sjølv født der. Han gjorde det motsette, dvs. han la til ein H der den ikkje skulle vera. Dermed vart Averøya sør for Kristiansund heitande Haverøya i hans munn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Nynorskordboka: 'halvemål (kanskje eigl 'alvemål') språkv: dialekt der h ikkje blir uttalt i framlyd framfor vokal, men ofte blir sett inn der 'an hikkje øyrer eime''Alvemål; 'an' og 'o' for 'han' og 'ho' tenker jeg at mange av oss bruker i dialekt, også 'byfolket'. Her på Bierget sier vi f eks 'ta an' (Ta han!), og ellers utelater vi h- foran vokal i mange uttrykk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Etter det jeg har lest er/var halvemål mest utbredt i Nordhordland, Sunnfjord og Nordfjord. Meiner å ha hørt det var svært vanlig i Øygarden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Digresjon:Bortfall av h i fornavn følger vel dialekten, men hva med bortfall av andre bokstaver i fornavn når det gjelder andre nordiske språk?Jeg tenker da på det danske Asmussen i stedenfor Rasmussen, og det svenske Ersson, som jeg antar er dannet pga bortfall av P.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Til (5): Min erfaring er at Ersson er dannet av Eriksson, med bortfall av ik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Det var bra Arild, at du også har erfart at alvemålet var vanlig i Nordhordland. Jeg begynte nemlig å lure, - da jeg søkte på alvemål og halvemål. Da kunne det nemlig se ut for at man mente at dette var et særegent nordfjordsk og sunnmørsk fenomen.Da jeg tok logopedutdanning, for godt og vel 20 år siden, hadde jeg en lærer i fonetikk, sunnfjording, - vedkommende trakk frem nettopp Nordhordland som et område der dette var utbredt, i hvertfall for et par generasjoner siden.Jeg snakket også med min svigermor om fenomenent (f 1911), og hun sa 'Å ja då, det var mykje alvemål før i tida.'Men hvordan forholder det seg i Sognafylket, f eks i de ytre strøk av Sunnfjord. Fantes/finnes fenomenet der?Og en annen ting som er interessant er i hvilken grad dette fenomenet har bærere til de videre generasjonene.Are, det er interessant å også se på andre typer bortfall og/eller tillegg av lyd, både i navn og ellers. Selv har jeg lite kunnskap om annet enn vestnorsk i så henseende. Men kan godt huske fra utdanningen at der var mange 'rare' språkfenomener hva gjelder talespråket rundt om i landet. F eks er det vel mange steder i landet man ikke uttaler -e- trang, men utelukkende som en åpen -æ-. I Bergen har vi f eks fenomenet at bokstaven -e- gjerne ble uttalt -æ-, og omvendt at bokstaven -æ- ble uttalt -e-, i gatespråk. Eks. 'Vær' ble uttalt 'ver' og 'lærer' 'lerar'. Dette er, etter min erfaring som pedagog og logoped fra 70-tallet nå på vei ut. Men vi har jo fått '-sj- fenomenet' i stedet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jonny Lyngstad

Jeg sier fortsatt Havverøya med kort a, om Averøya. For bare 20-30 år sia sa alle gamle folk her omkring Havverøya, men nå er dette nesten borte.Kona mi er fra Meisingset, Tingvoll og gammelt folk der inne sa også Havverøya.Jeg har også funnet skrivemåten Haverøen om Averøen i kilder fra 1700-tallet, bl.a. i et skifte fra Surnadalen hvor man skulle fortelle hvor ei jente oppholdt seg.Om dette også var/er halvemål, vet jeg ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Pussig! Mor mi som var født og oppvaksen på Averøya sa alltid Averøya med lang a-lyd når ho omtala heimstaden. Derimot hadde ho dette særtrekket for området at ho ikkje klarte å skilja y og i. Av den grunn vart det mest alltid feil når ho skulle løyse kryssord. Der det skulle vera y stod det omlag betandig i. På Averøya reiste vist dei fleste til bin (ikkje byen), og dei sikla i staden for sykla osv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor Kvien

I Nordfjord snakka dei halvemål i deler av Gloppen/Breim. Det har vore sagt at dette skuldast innvandring frå Frankrike, og at dette også var årsaka til at mange hadde svart hår og brune auger. Korleis det var i Sunnfjord (som ikkje høyrde til Sygnafylket=Sogn, men Firdafylket= Fjordane) kjenner eg ikke til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.