[#58192] Kvinnelige straffanger til fiskeleiene i Nord-Norge

[Gjest Arnfrid Mæland]

Dette handler i utg pkt om denne saken LenkePeder, ca 14 år, gjorde søsteren, Marta, ca 19 år, gravid ca 1741. Marta måtte sone en straff, men hvor. Tukthuset i Bergen lå fortsatt nede etter brannen i 1702. Uansett var det slik at ved denne type blodskam så skulle de to partene, i dette tilfelle søsknene Marta og Peder, sone så langt fra hverandre som mulig.Er det noen som har kunnskap om disse fiskeleiene?Mvh Arnfrid

[Gjest Alvin Andreassen]

Spesielt på 1700-tallet og et stykke inn på 1800-tallet ser man at personer ble dømt til å sone/arbeide i fiskevær i Finnmark. Flere av disse fiskevær eksisterer ikke lenger, og i mange har det ikke bodd folk på kanskje over 100 år. Til Omgang på Nordkinnhalvøya var det et populært sted å sende folk til, et annet var Kjelvik. Dommer ble avsagt, men myndighetene hadde ikke det store apparatet for å effektuere disse dommene. Jeg har sett flere tilfelle hvor de dømte fortsatte rolig å bli boende hjemme, giftet seg og etablerte seg. Men noen reiste selvsagt, og vel forble i Finnmark. De hadde vel liten mulighet for å komme seg derfra.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Takk Alvin,Med andre ord, om jeg skal lete i 1801-tellingen eller KB over viede, dåpshandlinger og døde, så er Omgang og Kjelvik aktuelle steder. 'Min' Marta Knudsdatter var f i 1724 i Voss prestegjeld, men bosatt i Os prestegjeld da ugjerningen skjedde ca 1741; blodskam blandt søsken.Er det andre steder som er aktuelle å lete? Hva het prestegjeldet disse to fiskeleiene lå i?

[Gjest Torgrim Sørnes]

Det siste poenget ble illustrert ved at Kongen allerede 22. desember 1730 måtte utstede en resolusjon 'at Delinqventer som fra Fiskeleiene i Nordlandene uden Tilladelse ere hjemkomne, skulle skikkes tilbage',fulgt på med en ny resolusjon 13. mai 1743 'at Delinqventer I Nordlandene og Vardøhuus Amt skulle dømmes til Fiskeværene i Finmarken'noe som vel førte til problemer, forsøkt løst i neste resolusjon, av 7.1.1752: 'at ikke for mange Delinqventer sendes til Fiskerleierne i Finmarken' og så slo pendelen tilbake igjen 8.1.1762'at naar nogen i Finmarken skal dømmes til Tugthuset, skulle de Skyldige i dets Stæd tilfindes at tjene i Finmarken, 2,3 a 4 Aar for Kost og Løn'Så, den 10. september 1784, ga man opp hele Finnmark: 'at de Forbrydere som efter R 21 Sep 1759 ere dømte til Finmarken, herefter i dets Stæd dømmes til Fiskeværene i Nordlandene'

[Gjest Torgrim Sørnes]

Den siste gang noen ble dømt til deportasjon til Finnmark, var i 1841:'Efter Høiesterets, Justits-Departementets og Regjeringens Indstillinger er det ved kgl. Resol. af 30 Novbr. 1841 bestemt... 2) at Mikkel Andersen Masterbakken af Senjen og Tromsø Sorenskriveri, Finmarkens Amt, fritages for den ham ved Høiesteretsdom af 9 Octbr 1841, for at have slaaet sin Fader, tilfundne Straf af at have sit Liv forbrudt, mod at hensættes til Arbeide paa Fiskeværene i 1 Aar. - Angjældende, der er 27 Aar gl., maadelig oplyst, og af sin Fader og Stedmoder ikke skal være behandlet paa nogen kjærlig Maade, kom en Dag i Octbr. 1840, da han var temmelig stærkt beruset, i Klammeri med sin Halvbroder, og da Angjældendes 70 Aar gamle Fader herunder tog fat i Angjældende, som vilde løbe efter Halvbroderen, tog Angjældende igjen, hvorved han og Faderen faldt overende, Faderen ovenpaa, og efterat de vare komne op igjen, gav Angjældende Faderen med knyttet Næve to vældige Slag i Ryggen. Angjældende, hvis Forhold ellers har været ulasteligt, skal i Almindelighed i beskjenket Tilstand tee sig som et rasende Menneske. Han har under Sagen forgjæves paastaaet, at han ved fornævnte Leilighed troede at slaae en tilstedekommen 3die Person og ikke sin Fader.'Kanskje ikke akkurat den slags mennesketype finnmarkingene ville ha i sin midte - jeg har ikke funnet noen etter dette som ble dømt til intern deportasjon.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Som nevnt i en annen debatt, er vi svært takknemlige for at du har gitt oss informasjon om dommen vedr Marta og Peder. Spørsmålet nå er om vi kan klare å oppspore henne i Trh, eller annet sted...

[Gjest Alvin Andreassen]

Både Marta og Peder må være født så tidlig på 1700-tallet at det er lite sannsynlig at man vil finne dem i 1801-tellingen. Vi må tenke på den gjennomsnittlige levealderen den gangen.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Peder døde i 1814. I 1801 bodde han hos sin sønn på Langeland: LenkeDet var skifte etter Peder i 1814:'Peder Knutsen Fisket u. Langeland Os 46 A.a13 1814-1819. Dato 9. august 1814, enke Anne Arnesdatter, og barn Knud P., Anders P., Anne Pedersdatter, enke, Marie P., g.m. Peder Nilsen under Gjerde, Anne P., g.m. Johannes Olsen.''Arveskiftet etter han viser en nettoeige på 367 spd.'

[Gjest Alvin Andreassen]

Utrolig, Kjellaug! Det hadde jeg ikke trodd.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Takk til Alvin også.

[Gjest Arnfrid Mæland]

(8) ..og Knut og Bornie på Langeland, som Peder og Anna bor med i 1801, er mine 3tipper. Deres datter, Kristi f 1808, ble gm Nils Nilsen Kvitingen, mine tipp-tipper.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

En hel generasjonsforskjell her, det var nemlig Peder Knutsson som var min 3. tippoldefar. Din Knut er bror til min Anders Pederson Fiske!Men ellers så er det jo og slektsforhold til deres ektefeller. For Nils Nilsen Kvitingen og Bornie på Langeland stammer og fra samme forfedre som meg (eller omvendt!)

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ja. Og der er som nevnt mange tusen etterkommere etter den 'traven', som min far sa. Ikke bare enkle lærere som deg og meg Kjellaug, men professorer og advokater også.Men hvor i all verden kommer ordet fiskeleie fra? Det er ikke nevnt i bokmåls- eller nynorskordboka. Fikk en mail fra en annen debattant i kveld, nordlending, han hadde ikke hørt dette før.Torgrim, du som har satt deg inn i dette. Vet du noe om etymologien til dette begrepet?

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

'Leie av norr 'lega' og 'lægi' - sted der noe(n) ligger eller har liggeplass: ferjeleie, malmleie, fiskerleie: et sted der det bor fiskere' - sier bokmålsordboka mi.

[Gjest Arnfrid Mæland]

OK. Det hadde jeg ikke tenkt på.

[Gjest Alvin Andreassen]

Ordbok K. Knudsen 1881: Fiskerlægje lik: Opholdssted for fiskere. Fiskeleie lik: hvor Folk samles for at drive Fiskeri (fiske-vær, ror-vær. Langt ute: ut-vær)

[Gjest Arnfrid Mæland]

OK. Jeg lurte litt på om det var samme etymologi som vi har på Hardangervidden med Ulvelilægret og i Jotunheimen med Bukkelægret. Læger kommer av 'legge seg til hvile'. Mens leie/lægje kommer av stad der noko(n) ligg el. har liggjeplass; lege (I,2) ferjel- / malml- / elva skifta l-Likevel kan det jo virke som de to ordene kan ha et felles opphav.

[Gjest Håkon Aasheim]

Til Arnfrid MælandVed avskriving av noen tingbøk for Sunnhordland fra rundt 1690 til rundt 1703-04-05, så mener jeg å huske at det var ikke bare til fiskeleiene i nord dømte personer ble sendt. Det var og et mottaksapparat i sør. I saker med f. eks. 2 dømte, kunne den ene bli sendt nordover, og den andre til fiskeleiene rundt Karmøy - så vidt jeg husker.