Gå til innhold
Arkivverket

[#58281] 'Slektsforskere' som tar oppdrag mot betaling!


Gjest Arnfrid Mæland
 Del

Recommended Posts

Gjest Jan Frode Johansen

Jeg er iblant dem som utfører oppdrag på betaling.Jeg har holdt meg til 100 kr. pr time og har ingen planer om å heve beløpet.Mange av de oppdragene som tas blir langt billigere enn om man skulle kontaktet en 'dyr' genealog.Jeg har som prinsipp at kunden skal ha opplysninger for pengene.De betaler m.a.o kun for opplysninger som er funnet.Dette gjør jeg av velvillighet, og ingen liker å måtte betale for inmgenting.Der har jeg en annen praksis enn mange andre.De tar betalt uansett om de finner noe eller ikke.Jeg setter også opp slektstavler,biografier og forfedrerapporter til ALLE kunder uten tillegg i prisen.Porto, tlf.utgifter tar jeg ikke baetalt for.Kilder dokumenteres så langt det er mulig.Vanligvis er dette unntaket da de aller fleste opplysninger lar seg dokumentere ned til tidlig 1700 tall, sent 1600 tall i form av kirkkebøkerne.Jeg utarbeider opplysningene etter kundens ønsker.Dersom jeg ikke kan hjelpe henviser jegh dem videre til debattforum eller andre som kan hjelpe.Jeg mener at jeg fortjener 100 kr. timen for det omfattende atrbeide jeg utfører,kunden får så mange forskjellige slektstavler i forskjellige slektsprogram og forskjellig oppsett.De alller fleste er svært fornøyde.Jeg spør også kunden om de er fornøyde og er de ikke det vil jeg prøve å etterkomme deres ønske.mvh Jan Frode Johansen Slektsforsker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Frode Johansen

Enkelte slektsforskere tar seg skikkelig 'fett' betalt for sine tjenester.Folk kunne sikkert fått god hjelp på brukerforum med enkeltspørsmål og enkle kildeoppslag istedet for å benytte seg av spinndyre slektsforskere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hege Sofie Bull

Det er vel uvesentlig hvor mye folk er villig til å betale for slike tjenester så lenge de slektsforskerne er effektive og kan gjøre sin jobb skikkelig...Imidlertid ville jeg ha stilt et krav om at vedkommende har god kjennskap til det norske og eventuelt utenlandske arkivsystem. For å være ærlig så ville jeg nok valgt noen som har særdeles god kunnskap og kan jobbe effektivt istedenfor en som tar lite for sine tjenester og ikke vet hvor man finner de ulike typene av arkivmateriale...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Frode Johansen

Det aller meste av arkivmateriale til 'basic' slektsforskning finner man på Statsarkivene og tildels Riksarkivet.Det være seg Kirkebøker,Folketellinger,skifter,borgerbrev etc.Man klarer seg stort sett fint med disse kilder dersom man ikke er innstillt på å 'grave dypt' ned i materien.Bygdebøkene og familysearch er nyttige secondhands kilder som alltid bør etterprøves.Oppgir man kilder og kildehenvisninger ser jeg ingen grunn til at folk skal engasjere dyre slektsforskere.Når man ønsker spesiell info og ting fra meget gammel tid fra tidlig 1600 tall eksempelvis finns det selvsagt eksperter på eldre tider som da er fint å ha . Da klan man kanskje koste på seg å punge ut litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hege Sofie Bull

Til (29): Du sier at det aller meste av arkivmateriale til 'basic' slektsforskning finnes i statsarkivene og Riksarkivet, hvor finner man resten da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Frode Johansen

Det kommer an på hva du leter etter.Politi og Justis - Riksarkivet, Kirkebøkene- Statsarkivet, Skole-Kommune og byarkivene , Bibliotekene kan skaffe det meste av bøker, ved fjernlån.I tillegg kommer en hel del arkiver av forskjellig slag.Søk bare på arkiver så finner du fort ut hva de kan tilby.Dette var bare et lite eksempel.For amerika er Ancestry.com -en betalingstjeneste en stor resurs.Emigranter til USA finner man der, på Ellis Island , Statsarkivene,Digitalarkivet og m.m

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg synes det er nyttig å få belyst folks holdninger til hva som er billig og dyr (fet) betaling. Riktignok vet jeg ikke hvor Jan Frode vil sette grensene mellom disse lønningsnivåene. For å ta et regneeksempel. Gårsdagens nyhet i Dagsrevyen om at noen i lønnsforhandlingene ville kreve kr. 300.000 som laveste nivå. (Staten). Kr. 300.000 i lønn vil tilsvare omtrent fra 450.000 til 600.000 i samlede arbeidsgiverkostnader. Fordelt på et årsverk (1700 timer) gir dette en timepris - for landets lavest lønnede - for en arbeidsgiver, på ca fra kr. 265 til kr. 350. Dette er dagens timepris for lavtlønnede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Og da kan f.eks. 100 kr. timen virke svært høyt for tjenester som kjøpes noen steder og på grensen til latterlig lavt fra andre tjenesteytere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

javisst, det er omtrent like dyrt / billig som polske bygningsarbeidere (vel og merke hvis de, som ofte er, lønnes langt under tariffestet minstelønn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hege Sofie Bull

til (32) det var mye selvfølgeligheter i din oppramsing.. De fleste byene i landet har ikke byarkiv så det er ikke en naturlig del å oppsøke for de fleste enten det er profesjonelle slektforskere eller amatører...Dernest så er det de færreste kommuner som sitter på eldre arkiv - de er som regel avlevert til andre institusjoner for lenge siden på grunn av mangel på hylleplass... Det meste av det de måtte ha av arkivmateriale fortsatt er enten i bruk eller har en sperrefrist. Jeg savner også at du nevner IKA'ene (medregnet deres samarbeidsarkiv)og arkivene de har der som en mulig kilde for en hel del opplysninger, særlig for dem som vil ha mer kjøtt på beina enn bare navn og adresse på sine forfedre. Dessuten har du glemt privatarkiv og bedriftsarkiv som mulige kilder...Hvilke arkiv inngår så på lista over de arkivene for det som er mer avansert da og som man bør ha hjelp fra slektsforskere fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg antar at de profesjonelle genealogene i fremtiden stort sett vil arbeide med tungt tilgjengelig arkivmateriale (uansett i hvilke arkiv det måtte befinne seg i) - som ikke er tilgjengelig via f eks Digitalarkivet. Alstå det meste av arkivstoffet som er ukurant. Det enkle arkivstoffet, som er omtalt i innlegg 32, bør alle og enhver kunne orientere seg i på egen hånd, - om ikke i dag, så forhåpentligvis i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.