Gå til innhold
Arkivverket

[#58297] Sørgelig Sann S-Skisse


Gjest John Tore Kvernmo
 Del

Recommended Posts

Gjest John Tore Kvernmo

Denne morsomme historien fikk jeg av min mormor for ca 45 år siden. I arbeidet med hennes opprinnelse kom jeg til å tenke på denne etter opplysninger i temaet 58112.Bestemor, Tevanga Sletvold,var født Einarsen i 1890 i Mefjordvær på Senja. Mange av hennes aner og andre slektninger finner vi 'borte på Søen' eller tilsvarende vendinger. -Se også tema 20893. -Slik var det også andre steder, men jeg kjenner nå mine. Respekten for de som til tross for harde tider og slike hendelser, allikevel slo seg fram, blir ikke mindre.Tilbake til temaet. Jeg har nok sett denne historien andre steder, men aldri så lang som denne. Jeg regner med at ingen begynner å slå opp i kirkebøker på jakt etter temaets personer. - Men noen kan kanskje fortelle meg om det er kjent hvem som har skrevet denne. Likeså om originalen finnes. -Slike konstuksjoner har en egen betegnelse, noen som vet? Det finnes sikkert lignende historier som det sikkert vil glede noen å ta del i ? Her er Bestemors utgave av Sørgelig Sann S-SkisseSjømann Søren Sørensens sønn, Sivert Sørensen seilte sin sedvanlige søndagstur syttende september, 1777.Sørut sundet stod skuten. -Sydvest storm, sønden strøm.Seilasen syntes strandbreddens stående sjøfolk skjebnesvanger. Selvfølgelig skrek sjøfolkene: 'Stopp!'Sivert Sørensen stod stolt, snoede sitt skjegg, svingende sin sydvest. -Stagvendte, strammet seilet samt styrte så sydøst. Sivert sang sjømannsviser, samtidig steg stormen. Sjøen skvulpet skrekkelig, skuten slingret. Skumbølgene stod som små snøfjell!Sivert skrekkedes, sendte skjelvende sin skatt Sara sitt siste sukk samt sang sin svanesang. Skuten sank. Sivert svømte slett. Sjømannen som svelgte sjø, sank selvfølgelig.Senere, samme skjebnesvangre søndag, snek Sara seg søkende sin savnede sjømann søndenom sandbankene.Sara stanset, så Siverts sydvest strandet, skrek, sank så sønderknust samt sanseløs sammen.Skriket samlet strandbeboerne, som skuet stakkars Siverts skjebne. Salmiakkspiritus stanset Saras svimmelhet. Sjømannskonene støttet stakkars Sara som snart så sin svigerfars sørgmodige, sukkende skikkelse.Søkende sjøfolk skimtet snart Siverts sjelløse, samt sønderrevne skikkelse.Siste september skrinlas Sivert. Sørgeskaren samledes, Sangforeningen sang. Sognepresten sa: 'Sørgende slekt! Sørgende sambygdinger! -Sjøen slukte sjømannens sønn. Siverts siste sukke sendtes sikkerlige slektninger samt sin sjels salige skjebne. Som solens stråler smelter snøen, så slukker sjelens salighet sorgens sukk. Sørgende slekt! Syng 'Så svinner sorgen'.'Så senket sjømennene Siverts snevre sovekammer sukkende 'Siste søvn'.Saras syrener, stokkroser samt solsikker smykket senere stedet. Som skikk strøddes sand. Store skip skjøt salutt. Slektninger spanderte svinestek, saltmat, søsterkake samt Sherry.Spesiellt Sørensen senior savnet sin sønn Sivert som sin støtte. Siverts søster samt Sara sparte sammen, satte saltstensstøtte som sørgevakt. Sorgen svant sent.-Syv somre såes Sara stille sørgende. Så skjenket Sara styrmann Svendsen sitt samtykke.Snart såes Sara som sjømannsbrud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Ja, denne husker jeg at min pappa hadde for en evighet siden. Jeg gikk og terpa på historien, og så synes jeg å huske at den slutta med; 'Sørgelig skjebne, skjønn slutt.'Hilsen Marianne Solli. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ingvild Hansen

'Sørgelig skjebne, skjønn slutt'. Jeg har en sann historie om et skipsforlis i 1777, en sørgelig skjebne, om slutten var skjønn vet jeg ikke, enken giftet seg hvertfall igjen.Jeg har hatt et innlegg på DisNorge i lang tid om dette, og har for noen dager siden fått nye opplysninger som jeg har lagt i temaet. Lenke Sønn av Tellef seilte med skip syttensyttisyv, sjøen senket skipet, søker sannsynlig sjøforklaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest John Tore Kvernmo

Takk for innspill Marianne og Ingvild!Opprinnelsen til historien er stadig uavklart, er kanskje i slekt med shilligsvisene i så måte, ingen vet. -Men Marianne fikk forlenget den!Slutten ble ikke alltid så lykkelig. Grethe Malene Gabrielsdatter var søster av min tippoldemor, og ble enke to ganger i løpet av 3 år. Begge ektefellene omkom på havet....Min 'Bergenser på vidvanke', Stephen Ellingsen forsvinner ca.1807. Siden dødsfallet ikke er funnet, regner vi med at han er forsvunnet på sjøen og ikke funnet igjen. Men dette vet vi ikke.------Temaet er kanskje i slekt med en annen bokstavlek som min mor fortalte om fra krigens dager; de lagde setninger av bokstavene i NITEDALS (fyrstikker), forlengs eller baklengs. Jeg husker noen eksempler:Nu I Trondhjem Er Damene Alle Like SøteSatan Lar Adolf Dø Etter Tilbaketoget I NorgeSlik Løper Alle Damene Etter Tyskerne I NorgeEr dette en lokal greie?Mvh John Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Nei, så morsomt; disse reglene husker jeg også. En liten variant; nu i tiden er damene alle like sinte. :)Jeg er fra Finnmark, og regelen for å huske fjordene i Finnmark var følgende; Vi tar laks på Altafjord, og forbokstavene betydde; Varangerfjord, Tanafjord, Laksefjord, Porsangerfjord, Altafjord.Hilsen Marianne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eldbjørg Lyngstad

Denne lærte jeg en gang på 50-tallet. Fjordene i Finnmark, regnet vestfra. Den har hjulpet meg flere ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Den siste kan utvides, slik: Reven tar alle gjessene lørdag kveld, Mikkel farer fort - så er alle byene på Sørlandet med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Osvald Rydjord

Eller denne for planetene: Mine Venner Tåler Mye Juling Sa Unni Noe Plutselig (Merkur, Venus, Tellus, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun, Pluto)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Osvald Rydjord

Eller denne for regnbuen: ROGGBIF (rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett)eller den for notene på notelinjene: 'En Gammel Hest Drar Fort' og de mellom: F-A-C-E

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ingvild Hansen

Jeg husket regla 'Alle pikene løper til vinduet'. Men ikke hva den skulle hjelpe med! Nå er det oppklart. Men denne husker jeg godt: 'Krag Reiste til Tvedestrand Ga Lille Kristian Mange Fine Fisker' Så jeg kan byene på Sørlandet, Kragerø, Risør, Tvedestrand, Grimstad, Lillesand, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord. Greit å kunne.Hilsen Ingvild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ingvild Hansen

Hei Marianne - fra Grimstad.Arendal skal selvfølgelig være med! Den hadde jeg glemt, Krag Reiste Til Arendal - Tvedestrand, Arendal - sånn er´n. Det er jo nesten 50 år siden jeg lærte regla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Du er absolutt tilgitt, men det var litt viktig å få nabobyen med også, og nå har jeg lært en ny regle også.(Jeg har forresten aner fra 6 forskjellige steder i Danmark også, deriblant København.)Ha en fin dag! :)Hilsen fra Marianne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Jeg husker spesielt en gang jeg fikk bruk for regla om alle pikene. Det var den tida det var opptaksprøve for å komme inn på det som var datidens topp læreanstalter, nemlig landsgymnasene. Jeg skulle prøve meg på Orkdal landsgymnas og kom opp i geografi. Og av alle ting fikk jeg i oppgave å greie ut om Finnmark. Tilfeldigvis visste jeg ganske mye om Finnmark, og jeg husker at når jeg kunne briljere med navnet på alle fjordene virket det som sensor ble mektig imponert. Kanskje var det derfor jeg kom inn ?? ;-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ingvild Hansen

Hei Marianne, Det man i barndommen nemmer, man ei i alderdommen glemmer. Kjenner mange her som kan alle danske byer (købsteder) på remse. Og kongerekken, som jo er noe lenger enn den norske. Jeg som er vokst opp i Norge kan andre ting.(Jeg har også aner mange steder i Danmark - også Kbh)Ha en fin dag :)Ingvild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ingvild Hansen

Hei Marianne,Hovsa! Den med barndom og alderdom (19) var jo mest rettet til meg sjøl. Til deg vil jeg si 'det er aldri for sent å lære noe nytt'.Fortsatt fin dag. Her er det vår og sol. Det er det vel også på Sørlandet.Ingvild:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Ja, her er det også fint i dag. Jeg prøvde meg på å jobbe litt ute i hagen, men det ble kaldt på føttene etter hvert, så jeg rømte inn igjen.Ja, det med å pugge remser var jeg ekspert på. Husker at jeg gikk til skolen og øvde på f.eks; da, når, etterat, førenn, før, osv. (15 til sammen), og elver i Asia. Ellers kan jeg drøssvis med salmevers utenat pluss at jeg fremdeles husker fødselsdager på medelever og andre personer jeg ikke har sett eller hatt konttakt med på en årrekke.Hilsen Marianne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Hos oss var Arne grinete, elles likt. Nokon som kan denne då: 'Far blidka Ester, Aslaug, dessutan Gesken'. Eg hadde den i hovudet i mange år utan å hugse kva det skulle hjelpe til å hugse - ramsa er kanskje lenger og, men det er dette eg hugsar.Følgjande faktasetning sit også spikra, henta frå geografiboka i ca 6.klasse: 'Langs Dramselva frå Tyrifjorden til Drammen ligg det ei mengd med papirfabrikkar'. Dei er vel nedlagde i dag, alle som ein, men setninga kjem truleg til å følgje meg i grava!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Artig med slike tilbakeblikk, og så mye (unyttig?) som egentlig sitter der.Jeg må smile av den setningen Aase kommer med, som bare er der. Det går jo heller ikke å få slettet den. Jeg satt på rikstelefonen for mange år siden, og da skrev vi signaturer for alle stedene i Norge, for det gikk fortere. For meg er fremdeles Kristiansand Ch, Kristiansund Cs, Bergen er Br, Oslo er O osv. Dette skriver jeg nå også når jeg skriver kladd, for jeg vet jo hva det står for.Og så har jeg gamle, utgåtte telefonnummer i erindring, f.eks. hadde Korsnes i Td (Trondheim) 27328, og hvilken nytte har jeg av å huske det?Ellers kalte vi den ramsen du nevner sist (i 22) for bryllupsnatta. Da visste alle hvilken ramse det var snakk om.Hilsen Marianne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.