[#58304] Dødsårsak 'Døden' ?

[Gjest Berit Knudsen]

1889, dødsårsak 'Døden'. Skjuler det seg en sykdom bak ordet 'Døden'? Eller kan det rett og slett være overtro, f.eks. mannen med ljåen som kom, eller et lokalt ord for et eller annet? LenkeDet er ihvertfall en merkelig diagnose.

[Gjest Dag Søpler]

Helst en pussig srivemåte for 'ukjent dødsårsak'. Dag

[Gjest erling t. endresen]

Jeg spurte en av mine eldre tanter en gang om dødsårsak til en av mine bestforeldre.'Det var vel banen', svarte hun (underforstått at det var døden, eller 'dødens time'), uten noen nærmere forklaringsbehov. (jfr. begreået å få banesår).

[Gjest Trine Kristin Grøthe]

Jeg husker at de gamle hjemme i Gudbrandsdalen kunne si : 'Det va dauin som tok han'. Det betydde at de ikke visste hva vedkommende døde av. Trine

[Gjest Anders J. Moen]

Her er det 3 stk på samme side i kirkeboken og alle i anførselstegn. Samtidig er det flere som dør av alderdom. Skulle ikke det å dø av alderdom være det samme som at 'dauen' kom og tok de.Vi sakker om barn og unge mennesker her: 1, 2 og 36 år.Tuberkulose og lepra skapte sammen med epidemier som kopper frykt på slutten av 1800-tallet. Jeg ville sjekket om betegnelsen kan være forbundet med dette fenomenet.

[Gjest Berit Knudsen]

Takk for alle forslag. Jeg ble bare så nysgjerrig da jeg så dette. Har lest mange kirkebøker, både i tid og steder i landet, men aldri sett dette før. Hadde håpet at noen kjente til det.

[Gjest Anna Nilsen]

Som Anders Moen sier i innlegg 5 er det flere som har fått denne dødsårsaken og den står i anførselstegn. Kanskje kan det være en sykdom (smittsom?) som har fått dette navnet på folkemunne?Ser jo ellers at både meslinger og tæring er nevnt - og på siden foran er også ubekjent dødsårsak brukt.Ble litt nysgjerrig jeg også, og håper andre kan bidra med mer om dette.

[Gjest Arild Kompelien]

Det går vel an å finne ut av om man vil legge litt arbeid i det. 'Døden' må en tenke seg opptrer under andre navn i andre kirkesogn på samme tid.Uten noen videre undersøkelse er det påfallende at sjukdommen difterit er fraværende i Manger, men vanlig andre steder. Også hjerne/hjerteslag er påfallende fraværende i Manger.Men hvor pålitelige var diagnosene i 1889? For noen sjukdommers del var vel diagnosen like avhengig av legen som sjukdommen selv.

[Gjest Laila Kornstad]

Dette bringer jo tanken inn på Svartedauen (Den sorte død) fra middelalderen. Det kom jo flere 'dauer' etter den. Kan denne 'døden' i Manger f. eks.ha vært et utbrudd av en influensa-liknende type, tro? Andre steder har jeg sett 'død af en hidsig Feber' o.l. og da har det gjerne vært flere tilfelle i løpet av kort tid.Hilsen Laila Kornstad.

[Gjest Kari Thingvold]

Jeg ser at lege ikke var tilkalt, så da visste de kanskje ikke med sikkerhet dødsårsaken. Kan være en brå død.