Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Thor Böhmer

[#58376] Asgaut i Hedemark og Oppland

Recommended Posts

Gjest Thor Böhmer

Navnet Asgaut er spesielt. Jeg har funnet Asgaut Estensen på Doglo (Dobloug), Han levet muligens på siste halvdel av 1500, Asgaut Jølstad bosatt på Jølstad i Ringsaker 1656. Asgaut Kjellsen Huse på Nes f ca 1595. Asgaut Rasmusen på Lien - Lillelien, Veltlien i Veldre f ca 1664. Asgaut Rasmussen sin mor var Dorte Asgautsdatter. Han hadde nok slektsforbindelser til Nes. På andre sida av Mjøsa fant jeg Asgaut Torgrimsen på Smeby på Toten. Noen av disse må ha hatt slektsforbindelser. Det ville være interessant å høre om andre har noen opplysninger om disse og deres nære slekt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Det finnes også en Asgaut Gulbrandsen Aske på Nes 56 år i 1664, også bruker i 1647.Men, der er vel bare noen prosent av personene som levde i dette tidsrommet (spesielt omkr 1600) som vi kjenner navnet på, så det kan vel ha levd 10 ganger så mange Asgauter i samme område som vi ikke kjenner, og da blir det vel vanskelig å anta slektsforbindelser kun basert på et fornavn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Böhmer

Men hvem har sagt at man skal anta? :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Böhmer

Men innspillet ditt er interessant for det ble ytterligere en Asgaut å ta med i vurderingen. Og som sagt Asgaut på Lien hadde slektsforbindeleser til Nes. Hans bror, Gudbrand Rasmussen ofte kalt Sterud var i bergtjeneste i det militære. En annen Ole Rasmussen finnes på søndre Sterud og hadde dattera Dordi Olsdatter som også kalles Dæli. Dette er så lenge siden og det finnes lite data. Derfor er dette typisk samvirkeoppgaver. Asgaut på Jølstad i Gaupen antas å være far til Dorte gift til Lien. Gunhild Asgautsdatter etter? 1550 var gift på øvre Hilstad. Hun oppgis å være fra Doglo. Det siste er nok riktig når en ser på eierskap i jord.Når jeg trekker fram disse personene, så er det for om mulig å sortere dem i riktige hauger. Det er langt fra sikkert at de i dag er plassert riktig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Som Geir er inne på var navnet kanskje ikke så sjeldent som en skulle tro. I Hof i Solør finnes også to med navnet Asgaut (skrevet Asgudt) i manntallet 1664-66.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

I flg SSB er det bortimot 90 som bruker navnet i dag også, Reidar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Böhmer

Jeg tidligere laget lignende slag i lufta. Ref debatten om Jetvold etc. Et eksempel hvor mange med likt navn er i slekt er Roald i Løten. I løten er det også interessant å finne ut hvem som var den første Herman. I Øyer har vi Frans. Mange andre eksempler kan finnes. Det tilligger denne hobby'n å se etter sammenhenger.Her i nåværende Ringsaker er fortsatt muligheten for anesammenfall ved spesielle navn stor uten at vi klarer å finne ut av det fordi det er så gammelt!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Sollien

En Asgaut var bruker av Gjermshus i Vinger 1600-1644. En Hans Asgautsen ble begravet i Vinger 21. jan. 1694, alder 86 år og 6 m. Hans sønn Hans var bruker av Gjermshus og døde i 1729. Lensmann Arne Finstad i Løten var eier av 15 lispund bondegods i denne gården i 1616. Gudmund Asgautsen var på Øiset i Vinger og Mallene Asgautsdatter var g.m. Embret Svarthus i Vinger. Mvh. Finn Sollien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Reidar Christiansen

Thor, hvor har du funnet den Asgaut Estensson du nevner (1)? Er det en primærkilde, eller baserer du deg på litteratur? Gitt at denne Asgaut virkelig kan belegges som en Estensson (Øysteinsson), bør han være mellomleddet mellom 'Edsthen paa Dawlo' (Øystein på Doglo) og den Harald Asgautsson som det i 1592 ble skiftet etter på Hilstad i Nes, Hedmark.Siden du forsøker å kartlegge bruken av navnet Asgaut, fortrinnsvis i mjøsbygdene, kan jeg nevne at sistnevnte var far til Asgaut Haraldsson, som i likhet med faren var død før 1592. Enka var omattgift med Kjell på Huse i Nes. Deres sønn, Asgaut Kjellsson på Huse (nevnt bl.a. 1620-50), var sågar oppkalt etter morens forrige ektemake. En av Asgaut Kjellssons halvsøstre, Gunnild Asgautsdotter, gift med Jon Nilsson på Hilstad, var trolig mor til den Asgaut Jonsson som i 1624 opptrer i Nes. I så måte er det også interessant å konstatere at vi rundt midten av 1600-tallet finner en Gunnild Asgautsdotter på Fjell på Toten. Jeg sitter ikke med dokumentasjonen foran meg, men jeg mener å huske at hun av kronologiske grunner nok ikke er identisk med navnesøsteren gift til Hilstad.De fleste av disse opplysningene har jeg funnet i NRA, Privatarkiv nr 4, del 1 (3) etter den kjente presten og kildesamleren Andreas Mørch (1756-1834). Mulig at regester er samlet i Spangens privatarkiv på Statsarkivet i Hamar, som jo ikke ligger altfor langt unna Furnes. Her vil jeg tro at du også finner nevnt flere navnebærere!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Böhmer

Innlegget ditt var meget avklarende for 'Huseslekta'. Når det gjelder Doglo, så trenger jeg litt tid for å sjekke mine kilder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Böhmer

Dette ble jo meget interessant for det antas jo at den Gunhild Asgautsdatter som var g m Jon Nilsen Hilstad var fra Doglo. Det som skal være forklaringen på at hun er fra Doglo er at på Hilstad hadde de noe eierskap i Doglo. Jeg har som sagt ikke kildene forran meg, så jeg kommer tilbake til det. Kanskje det da er slik at Harald Asgautsen er bindeleddet til Doglo? Det endrer jo en del slektsrekker. Det blir jo da også feil i Nes bb, andre bind del 3 som fastslår at Gunhild var fra Doglo og bare hadde ei søster Gønner. Iflg boka, så tok Gønner over det Gunhild og mannen eide i Doglo og Skjelset i Furnes. Så vidt jeg husker er ikke Harald Asgautsen og sønnen Asgaut Haraldsen i det hele tatt nevnt i Nes bb.Det avklarer vel da også at Jon Nilsen ikke var fra Hilstad, men det sier jo forså vidt også Nes bb indirekte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Böhmer

Det går litt tregt her på mårrå'n, men en kan jo da også filosofere på hvorfor Harald Asgautsen ikke tok over farsgarden dersom han var fra Doglo. Doglo var vel da udelt - muligens? Og var en betydelig gård.Siden det er farlig å spekulere for mye, går jeg nå i kalkunhuset og diskuterer saken med dem. Etterpå skal det hentes flis som de skal ligge på. Kalkuner er storforbrukere av flis. Nåværende besetning begynner nå å bli så store at de er berget fra vanlige norske stekovner. De er rett og slett for store og nærmer seg nå 10 kg. De blir desto finere stykker på grillen til sommeren. For meg er sommeren en saftig marinert kalkunfilet, grill og en tørr rødvin.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Kjem å besøke deg en kveld til sommeren Thor:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Reidar Christiansen

Kalkun høres godt ut, men det blir som nevnt til sommeren. Nå dreier det seg om forbindelsen Doglo/Hilstad. Det er ingen som helst tvil om at Gunnild Asgautsdotter på Hilstad var en sønnedatter av Harald Asgautsson på Hilstad all den tid det uttrykkelig oppgis i primærkilder. Merk at Gunnild dermed ikke ser ut til å være fra Doglo, men fra Hilstad. Riktignok hadde hennes farfar jordegods i Doglo, og søsteren Gønner Asgautsdotter var gift med Anstein Olsson på Doglo, men det var din introdusering av Asgaut Estensson på Doglo som fikk meg til å anta at Harald Asgautsson kunne være fra Doglo. Om du innimellom kalkunsjauen kan finne kildebelegget for Asgaut Estensson, vil jeg sette pris på det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Böhmer

Jeg har gjort dette for minst 30 år siden og jeg må nok få tid på meg for å gi det nødvendige svar. Det har hele tiden passet dårlig aldersmessig at Gunhild var fra Doglo. At det var en forbindelse var vel egentlig klart når man ser på eierforhold. Skjelset lå lenge under Doglo. En ser også at Jon og Gunhilds sønn Gulbrand Jonsen lånte penger av Anders Bjørge i Furnes, så de hadde gode forbindelser med den bygda.Jeg har ikke hatt tid til å åpne Furnesboka for å se hva som står der, men jeg er rimelig sikker på at Gunhild der også er listet som datter på Doglo. Aldersmessig stemmer det altså dårlig.Det var ikke uten grunn at jeg reiste dette temaet. Oftest når en reiser så gamle tema, får man helst ikke svar. Imidlertid er det greit å starte jakten på Internet. Da kan det komme interessante momenter slig som ditt innspill. Jeg har ikke lagt ut mine 180 000 navn på nettet fordi det er en arbeidsdatabase. Andre har valgtå gjøre det motsatt. Det ligger flere slektsdatabaser ute som sier at Gunhild var fra Doglo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marilla Schenk

Do the Asgauts you have mentioned at the beginning of this debate include relatives to Asgaut Kamp til Brandstørp? NST register 33:64, 68. He must have many descendants in Hedmark and Oppland. The Ski Slektsveven #1 side 7: [url="http://www.skislekt.no/Slektvev/2002-01.pdf>http://www.skislekt.no/Slektvev/2002-01.pdf mentions him as married to Kirsten Darre and father to Inger Asgautsd Kamp. Inger married Mogens Truls Handingmann in the 1500s & their daughter Ronnaug Mogensd married 'Torben' Skaktavl 25/6 1551 . Some of their descendants are mentioned online, see the kort slektshistorie under Nordvi in Stange bygdebok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Reidar Christiansen

So far no sources give us the reason to believe that there is a connection between the farmers we have mentioned here, and the nobleman Asgaut Kamp. Therefore, I suggest that you just forget this idea.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Böhmer

I innlegg nr 9 ovenfor nevnes Harald Asgautsson som det i 1592 ble skiftet etter på Hilstad i Nes, Hedmark. Det kan være med ham at det kom eiendeler i Doglo til Hilstad.Jeg har registrert at Andres Haraldsen er nevnt på Doglo fra 1347 og utover. I 1347 ført han sak sammen med Harald Flak om en del av Tørud. Denne delen ble tilkjent Dale på Mørkved i følge Furnesboka. Dale er i følge sentrale medlemmer i Norsk Slektshistorisk forening adelsmann som bodde på Mørkved med relativt sikre etterkommere i Stange. I følge de oppsett av hans slekt som jeg har sett, så stammer jeg fra Dale via Hoberg i Stange.Det interessante her er imidlertid at navnet Harald er nevnt i fb med Doglo. Sira Harald Andressen sang messe i Hovin kirke i Furnes. Etter eller samtidig med Harald Andressen nevnes Anbjørg Andressdatter på Doglo. Hun var gift med Hallsten Ottarson. Hallsten og Anbjørg hadde ei datter Elin. Elin nevnes som eier av nordre Doglo sammen med mannen.Hovedspørsmålet her blir om det er sammenheng mellom Andres Haraldson og Harald Asgautson på Hilstad - og hvordan slektsforbindelsen eventuelt er?Det er verdt å merke seg at Andres arvet det som faren hadde eiet i Doglo. Andres kjøpte også den nordre garden av Bersvend Nikolausen gift med Elin Hallstensdatter på Doglo. Altså var Doglo delt allerede på 1300 tallet. Muligens var garden delt mellom to søsken - Harald og Anbjørg?Jeg har tidligere hatt spørsmål om Bersvend i Ringsaker på dette forum.En Asgaut Sigurdson var lagrettemann i Furnes i 1491. Kan han være far til Harald Asgautsson? Eller en slektning? Det er mulig at aldersspranget er litt stort, men muligens ikke umulig?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Reidar Christiansen

Thor, er det ikke lurt å konsentrere seg om å ta generasjon for generasjon på 1500-tallet før du stiller spørsmål om en høyst hypotetisk forbindelse ned til 1300-tallet? Fortsatt har vi ikke kommet lengre enn til Harald Asgautsson, som det var skifte etter i 1592. Han kan vanskelig være sønn av en lagrettemann i 1491. Dersom du etter hvert kan finne ut hva som er kildebelegget for den Asgaut Estensson som du lanserte i ditt første innlegg, er vi muligens ett skritt videre. Om du vil unngå å ale opp en genealogisk kalkun, bør du nok inntil videre glemme middelalderkildene som omhandler Hilstad og Doglo.En annen ting er at du nevner et funn jeg har gjort, men uten å kreditere meg. Artikkelen du baserer deg på heter 'Frang, Vik og Store Re i Stange - brikker i ett og samme genealogiske puslespill?', og er trykt i NST bd XL, hefte 2. Du hevder at sentrale medlemmer i Norsk Slekshistorisk Forening omtaler Dale på Mørkved som en adelsmann med relativt sikre etterkommere i Stange. Hvem er disse sentrale medlemmene?Selv har jeg aldri hevdet at Dale har relativt sikre etterkommere i Stange. Jeg har bare påpekt at folk som var Guttorm Dalessons etterkommere, hadde odel i Mørkved. På grunnlag av denne observasjonen, samt det sjeldne fornavnet, er Dale satt opp som en MULIG og høyst perifer stamfar i tavlen s 138. Det er altså verken mer eller mindre enn en hypotese.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Böhmer

Beklager at jeg ikke sa at det var du som hadde skrevet den arikkelen du nevnte, men den artikkelen har jeg altså faktisk ikke sett, men fått referert på den måten jeg beskrev ovenfor - og det ble da sagt 'sentrale medlemmer i Norsk Slektshistorisk forening'. Om du er det vet jeg ikke. Første gangen jeg har registrert ditt navn var formodentlig vis da du laget innlegg på denne debatten. I og med at jeg ikke har lest artikkelen, så har jeg ikke nyttet innholdet heller. Men jeg er jo selvsagt interessert i artikkelen.For øvrig er jeg nok enig i at spranget mellom Asgaut Sigurdson og Harald Asgautson blir stort i tid. 100 år er nok i meste laget til at det er far og sønn. (Det er nå snart 80 år siden min far kjøpte seg gård. Etter meg er det faktisk fortsatt ikke skiftet.)Hensikten med å legge inn dette er jo nettopp å få slike som deg til å komme med det man har. Jeg har ikke kommet med stort annet enn spørsmål, konklusjonene er ikke trukket og våre eldste kjente forfedre er det vanskelig å finne stoff om.Det jeg kan kreditere deg på bakgrunn av denne debatten er at ditt første innlegg gir grunnlag for å rette opp både Nes bb og Furnes bb. Det er suverent! Bare det er verdt denne debatten. Det er ikke sikkert det er grunnlag for å trekke den så mye lenger på nåværende tidspunkt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Böhmer

Men nå, Per Reidar, har jeg søkt på navnet Dale på dette forum og funnet dine innlegg: 35583 og 35134. Kan Sjode og Sigurd være samme navnet? Og hvorfor var var brukeren på Doglo inniblandet i en sak om Tørud som Dale på Mørkved vant. Familiekrangel om arv? Jeg bare spør fortsatt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Reidar Christiansen

Angående (21), så er det absolutt kildegrunnlag for å utvide forskningsstatus mht. ættene på Hilstad og Doglo. En annen ting er at det kan gå lang tid dersom ingen andre er motiverte for å lage en brukbar artikkel om disse ættene. Før jeg eventuelt bestemmer meg for å publisere noe om dette temaet, har jeg minimum en håndfull artikler som skal utarbeides om andre slekter. Med slektsforbindelser til blant annet Eiker, Hurum, Hadeland og Romsdalen, vil det være nokså tidkrevende å få til et seriøs avhandling om disse ættene. Kildereferansen er imidlertid gitt (i innlegg 9) for eventuelle interesserte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det som kanskje kan føre temaet fremover, er om det kunne lages en oversikt over personer med fornavnet Asgaut på Hedemarken omkr 1600 og drøfte navnets stilling i forhold til jordeiendom, sosiale grupper mv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Olav Helge Angell

Ein del 1600-talskjelder som gjeld Hedmarken er registrert av Hedmark slektshistorielag og finst m.a. på deira heimeside http://www.hedmarkslekt.no/k194277.htmDet finst nemnt ein 'Asgut Hillestad' som er husmann og registrert i Landskatten 1612 (1613?). Han er den einaste Asgaut som er nemnt i landskattmanntalet på Hedmarken dette året. Det er ingen Asgaut nemnt i odelsjordeboka 1615 og 1625 for Hedmarken (Stange, Vang, Nes, Løten, Romedal og Ringsaker sokn).I sakefallsreknskapen for Hedmarken finn vi: 'Inndtechtt Penndinge Annammit wdi Sagefald fra Philippi Jacobi daug 1617 Och till samme Aarsdaugen egien 1618: Aszgud Gulbranndszen for Leigermaall med Martte Siffuersdatter, huilchenn hand thoeg thill Echtte, gaff Pendinge 4½ dr'. Dette kan kanskje vera den same Asgaut som er nemnt i innlegg 2.Den Gunnhild Asgautsdtr som var gift med Ole Fjell på Toten (sjå innlegg 9), hadde ein son, Halvor, som budde på nedre Avlangrud på Helgøya. Det var skifte ('i live') etter Ole på Fjell 13.6.1660. Halvor Olsen var født om lag 1624. Kona hans heitte også Gunnhild Asgautsdtr om vi skal tru bygdeboka for Nes (andre bandet del 1 s. 542). Kven far hennes kan ha vore, veit eg ikkje.Det finst ei Berte Asgautsdtr som var gift med Jon Ingvoldsen på Helset (kjelde: 'Nes og Helgøya'. Nes historielag 1992: Hovel Helseths selvbiografi, tillegg (s.103)). Ho var gift to gonger, fyrste gongen med Kristen Olsen, f. oml. 1626, d. oml. 1680. Ekteskapet var barnlaust. Ho kan ha vore dotter til Asgaut Klemmetsen på Eskerud på Helgøya (f. ~1605, d. e. 1680).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.