Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Reidar Oddløkken

[#58427] 73 Aar gammel ringere end tre Maaneder ( Sigdal og Eggedal)

Recommended Posts

Gjest Reidar Oddløkken

I ei bok fra Sigdal og Eggedal (historisk beretning), finner jeg omtalt en Iver Olsen f. 1685 som ved sin død skulle være '73 Aar gammel ringere end tre Maaneder', hva betyr det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Peter Wiborg

72 år og 9 mnd?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Peter Wiborg

Ringere betyr vel dårligere, så 3 mnd dårligere enn 73 år...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Hei Jan Peter og takk for kjapt svar, men hvorfor kalte de det ikke for 72 år og 9 mnd, enkelt og greit? Har ikke sett denne formuleringen før og skjønte ikke helt hva det betydde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Hva brukte de som motsatt av 'Ringere' da?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Nærmere bestemt, hvis han hadde vært 73 år og tre måneder, hva hadde det stått da?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Ja, eller kanskje 73 1/4 år. Formuleringer av typen 'x år, ringere y måneder' har jeg sett ganske mange av, og Jan Peter Wiborg har helt rett i si tolkning.Et annet eksempel er lister over jordegods, der formuleringer av typen '2 pund smør, ringere 3 merker', dvs 1 pund 21 merker smør, kan forekomme.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Fra kirkebok for Røros 1720. To små barn dør med alder '1/2 Aar ringer 3 Uger og 2 Dage' og 1 Aar ringer 11 Uger og 20 Timer'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Formuleringer av typen «mindre enn» går langt tilbake i nordisk språkhistorie. Også i norrøne tekster, for eksempel aktstykker hvor handel med jordegods er nedfelt (diplomer) kan man finne dette. På norrønt finner man ordet [leksemet] «fat» benyttet i disse sammenhenger. Eksempelvis het det her i Bergen rett før Svartedauden (6. februar 1349): «Þorbiorn hafde þa loket honom fim laupum fat a tighiu merker brendar» (DN III, nr. 265): Lenke Oversatt: «Torbjørn hadde da betalte ham fem lauper mindre enn ti merker brent».Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Til Are:Jeg ville være veldig takknemlig om du forklarte dette 'fat a' for meg . Hva slags former er dette? Jeg klarer ikke finne dette i gamalnorsk ordbok (L. Hegstad)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

En annen ting jeg vil spørre om er brendar og brent. Hva er det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Brent sølv = renset sølv som det ble slått mynt av.Her er det snakk om 10 merker brent sølv. 1 mark brent sølv var verdt tre kyr, i alle fall ifølge denne nettsida: Lenke Hvor riktig det er, tør jeg ikke si. Verdien på varer endret seg vel også over tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Astrid:Når det gjelder «fat» må vi gå via oppslagsordet «fár» til «fátt» (manglende, for lite). Se Norrøn ordbok, Samlaget 1997, s. 102.Samtidig: Hvis vi holder oss til forhold på 1300-tallet: Brent sølv hadde normalt en verdi 3 ganger høyere enn såkalte forngild. Altså for 3 mark forngild fikk du 1 mark brent.Verdiforhold av sølv, og ulike andre varer i middelalder, finnes ved å lese utgivelser av Asgaut Steinnes, bl.a. Jordtal og marketal (1929), Gamal Skatteskipnad i Noreg (1930-33), og artikkelen «Mål, vekt og verderekning i Noreg i millomalderen og ei tid etter» i Nordisk Kultur bind 30 «Maal og vægt» (1936).Mange av oppslagsordene kan søkes i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid (1956-1978), hvor nylige avdøde professor Finn Hødnebø (1919-2007) var redaktør.En snarvei til økonomiske opplysninger kan få ved å lese: De økonomiske sidene ved provent-institusjonen i Norge ca. 1280-1500 (1992), av Gunnar I. Pettersen. Her finnes mange pristabeller og nyttige litteraturreferanser.Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Astrid Ryen

Til Kristian og Are,Tusen takk for god informasjon fra dere begge. Jeg er er svært glad for å få informasjon om noe jeg vet svært lite om.Tusen takk. Hilsen Astrid i Trondhjem

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Jeg vil også rette takk til Jan Peter, Kristian og Are for oppklarende svar,samt Astrid! Ville vente til også Astrid hadde fått svar på sine spørsmål før jeg svarte igjen. Det var innviklet men samtidig interessant.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Bare for å prøve et regnestykke, har ikke peiling på om det blir riktig, men blir alderen på det ene barnet i innlegg 8 '5 måneder og ca. 9 dager', blir det rett?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Uttrykket med ringer(e) det spørres om i utgangspunktet er ikke så merkelig. Det som ligger i uttrykket er vanlig talemåte også i dag, bare at vi bruker ondre ord og annen ordstilling.I stedet for 93 år ringere 2 måneder, er det fremdeles vanlig å si - han manglet 2 måneder på å være 93 år.Fra Solør kjenner jeg til at det er/var vanlig å i - det fellte (feilte) 1 kg på å vera 100. Samme uttrykket brukes over hele landet når vi spør - hva feiler det deg?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Lit fabulering omkring fat. .......og ieg fattes intet, sier sauen i Davids 123.(gammel oversettelse) Og er det fat, fattig har sin opprinnelse?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Fattig heter vel på gammelnorsk fátækr = lite å ta av.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Ljødal

Fattig heter vel på gammelnorsk fátækr = lite å ta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.