Gå til innhold
Arkivverket

[#58608] Gift første og andre gang


Gjest Mona Moum
 Del

Recommended Posts

Gjest Mona Moum

Leser på TF'ingene. Det er mange fler enn hva jeg trodde som hadde vært gift tidligere. Vet vi noe om hvordan ungeflokkene reagerte når far eller mor giftet seg på nytt?En annen sak: Siden skilsmisser så og si ikke forekom var disse omgiftene av enker og enkemenn. Vet vi noe om hvorfor de giftet seg igjen, evnt hvorfor de ikke gjorde det? Kunne det være av kjærlighet eller av økonomiske grunner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Å drive et gårdsbruk var en jobb for to, så det var praktiske/økonomiske årsaker inne i bildet. Det utelukker imidlertid ikke at kjærlighet kunne spille en rolle.Eksempel på praktisk løsning 1: Søsknene Anders Jacobsen og Idde Jacobsdatter var begge gift. Anders og Idde falt så fra i hhv 1796 og 1797, 40 og 50 år gamle. Deres etterlatte ektefeller fant en praktisk løsning - før 1797 var omme, hadde de giftet seg.Eksempel på praktisk løsning 2: Abraham Tolvsen (f. 1742) giftet seg 1764 med enka Inger Børgesdatter. Inger hadde en stesønn Helge Svensen (f. 1743). Helge var gift og hadde mange barn, men ble enkemann i 1794. Hva nå? Jo, stemoras nye ektemann (som var jevnaldrende med Helge) hadde ei gammel ugift søster, Dorte Tolvsdatter (f. 1739), som han nå så sitt snitt til å få giftet bort. I 1796 sto bryllupet mellom 53-årige Helge og 57-årige Dorte, og Abraham var forlover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Det er nesten berre i unntakstilfella at særleg yngre enkjer og enkjemenn forblei ugifte. Det er klart at det praktiske som Kristian peikar på spelte ei stor rolle, særleg når der var born, men vi må også hugse på at mennesket i alle tider har vore eit seksuelt vesen. Og sidan det var berre ekteskapet som var akseptert som ramme for seksuelle aktivitetar var der vel ikkje så mange alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell-Arne Mellum

En stor del av ekteskapene var nok 'fornuftsekteskap', enkenfruen gifter seg med gårdsdrengen eller et annet passende emne, kanskje med stor alderforskjell. Hun får arbeidskraft, han får muligheten til å overta gården/bruket når hun død.Enkemannen trenger pass av ungene mens han f.eks er på vintersildefiske/skogsarbeide.Samtidig var det nok stusselig å bo alene, så en ektefelle var god å ha på alle måter.I tidligere tider så man nok på en mulig ektefelle med andre 'øyne' en idag? Forelskelsen som idag fører til ekteskap var gjerne ikke like ofte til stede. Men de fleste ektefeller klart å finne et felleskap å bygge videre på. Dette skjedde nok ganske ofte, helt frem mot vårt århundrede.Denne 'praksis' er jo fremdeles vanlig i mange land. Men den blir jo gjerne møtt med skepsis av oss moderne mennesker.Litt på siden av tema. Mange som emigrerte til Amerika, dro tilbake for å hentet seg kone, og gjerne kone nr. 2 også. De ønsket seg nok noe 'trygt' og kjent, noen som kunne språket sitt.Dette er jo noe vi fordømmer sterkt overfor våre nye landsmenn. Vi kaller det nedsettende for hente ekteskap. Men vi var jo ikke 'bedre' selv. Og prøver vi å tenke oss i en tilsvarende situasjon, så er det jo ganske naturlig å tenke sånn.Men det er jo klart at en sånn handlemåte forsinker integreringen. Men det gikk jo bra til slutt 'over there', så det ordner seg vel også her hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.