Gå til innhold
Arkivverket

[#58626] De Galders gods


Gjest Finn Oldervik
 Del

Recommended Posts

Gjest Finn Oldervik

I N.R.R IX s. 401 ff (1648 -1649) blir det opplyst at Hannibal Sehested får kronskjøte på 'de Galders Gods udi Norge'. Mesteparten av godset ligg på Sør-Vestlandet, men noko ligg og i Sogn og Fjordane, på Sunnmøre, samt litt i Trøndelag og Nord-Noreg. Lenke1. Er det nokon som veit når og kvifor dette godset kom i kongens hender.2. Klarar nokon å identifisera gardane nemnd i brevet, ein eller fleire?3. Kjenner nokon til andre som har hatt eigedomsrett i dei same gardane?Den garden som ligg i Bodø sogn av desse, Hernes, er av Terje Gudbrandsson identifisert som Ytter-Hernes, ein av dei gardane som vel utgjer ein del av Bodø by i dag. (Gudbrandsson, T. 1973. Fra Bodø i dansketida. Bodø bygdeboknemnd). I 1610 eig bergensborgaren, Jens Eriksson i Måløya i Steigen 1 våg i denne garden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Dette er enkelt, Finn: Neste gang du er i hovedstaden, tar du deg en tur på Riksarkivet og går gjennom Stattholderskabets Adelsjordebøker 1624. Da finner du igjen dette godset og kan peile deg inn på historikken til de ulike gårdene.Et hjelpemiddel er å ta en titt på omtalen av Galle i DAA (Danmarks Adels Aarborg), hvilket kan hjelpe deg til å finne hvilke aktuelle Galler som skal kunne gjenfinnes i 1624.Om du ikke ønsker å forlate Vestlandet, så vil jeg ta opp deler av problematikken i mitt foredrag på Hardangerseminaret i august, men da må du være rask med påmeldingen. Det er knapt om plassen.Vennlig hilsenAreP.S. Gudbrandson [staves med én s]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk for svaret Are.Når eg stiller eit slikt spørsmål, så er det naturlegvis fordi eg ikkje ønskjer å gjera oppatt det arbeidet andre har gjort før. Meinar du med svaret ditt at dette er eit spørsmål som ingen har brydd seg med tidlegare, eventuelt har skrive noko om - eventuelt at ingen er i stand til å identifisera noko av til dømes Hardangergodset, utan at ein går vegen om adelsjordebøkene frå 1624?Når det gjeld Oslotur, så er eg ikkje så sikker på at det blir fleire slike på meg. Vestlending har eg elles aldri vore.Sjølvsagt vert Gudbrandson stava med ein s. Har vorte så van med å nytta to s-ar i slike namn no at det er gått automatikk i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Beklager, Nordmøre er vel ikke nødvendigvis en del av Vestlandet. Skjønt, fylket det tilhører er relativt vestvendt som sådan.Dette med adelsjordbøkene nevnte jeg, da det er enkelste vei å gå. '[D]e Galders' gods innebærer nødvendigvis at noen i Galle-slekten tidligere har eid godset. Raskeste vei er derfor å sjekke jordebøkene i 1624, dvs egentlig 1625. Kanskje kan noe gjenfinnes i 1639 også (jordbøker dette år også, men disse er ikke fullt så tilgjengelig).Jeg mener det jeg skriver Finn. Svaret finnes i adelsjordebøkene, og jeg har sett på noe av dette i forbindelse med et foredrag jeg skal holde. Men skal du finne ut av dette i sin helhet, kommer du ikke utenom en oslotur og et arkivbesøk.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg kan jo setja Tore på oppgåva! ;-)Fann du forresten ut kven som hadde eigd dette godset?Elles har eg ingenting i mot Vestlandet eller vestlendingar. Slik som elles i Norge er det svært hyggelege folk som bur der.No kan det jo tenkjast eg kan vera i området på dei tider. Utne hotell er jo ein kjend stad for meg med sin særprega atmosfære. Eg går ut frå at det er der dei fleste skal bu under seminaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Ja, en i Galle-slekten satt med deler av godset i 1625. Jeg husker ikke om vedkommende satt med alt som er referert i NRR, men i hvertfall gods på Sør-Vestlandet.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Finn,Etter det jeg se er det er velbyrdige «Christopher galde Thill Wremb» som i 1625 sitter med endel av det godset du referert til i ditt første innlegg, i hvertfall det på Sør-Vestlandet. Vrem ligger i Kville sogn i Viken (Båhuslen).Har du sjekket alle gårdene mot f.eks. den trykte Skattematrikkelen 1647? Dette vil jo kunne fortelle om det gamle Gallegodset var heleid eller partseid.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Gallegodset på Sunnmøre, Nøre-Sande på Sandsøya og Holte i Gursken, var i 1535 i eiga til Vincens Lunge. Han var tippoldefar til Else Tønnesdatter Galle, som overdro godset til krona.Dei andre gardane på Sandsøya samt nokre i Gursken var i 1624 i eiga til Rosenkrantzætta. Trulig var både Rosenkrantz- og Lunge-godset gammalt Hustadgods, det som herr Sigurd Haftorson kjøpte av fru Ingebjørg av Hustad sine arvingar kring 1360.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk for den opplysninga Are!Eg har akkurat byrja å sjå på dette, så det er nok ikkje så mykje eg veit enda. Men eg vart ikkje så reint lite overraska over at Gallane hadde så stort eit jordegods, - ikkje minst på Vestlandet - , men også i Trøndelag og Nord-Noreg. På Vestlandet la eg mest merke til Kalfhage og Indre Kroken i Sogn. Den siste er vel mest kjend som ein Teiste/Kruckow-gard, slik at eg vart litt nysgjerrig på kva for trådar som eventuelt kunne føra desse slektene saman med Galle.Den garden som tilhøyrde Gallane i Bodø sokn i Salten, Ytre Hernes, var bustad for ein lensmann Trond Olsson først på 1600-talet, ein mann som truleg var soneson til Guttorm Dalesson og Hustru Eline Trondsdotter til Lund. Du er sikkert kjend med at eg held denne Eline for sonedotter til Jorann Ivardotter (Aspa) og syster til admiral Christopher Trondsson til Seim. Du har truleg også fått med deg at eg har kome fram til at Gaute Niclasson Kane kunne vera gift med ei anna av døtrene til Ivar i Aspa, og at Gallane gjennom henne kunne ha vorte eigarar av ein del av det gamle Giske/Bjarkøygodset. Men sidan det kan sjå ut som om Ivar Trondsson i Aspa hadde særs mykje gods i Hardangertraktene, så kan det og vera anna gods som er kome til enn det som Adalis Erlingsdotter hadde. Eg tenkjer da på sambandet til Kane. Toralde Gunnarsson (Kane) kallar jo Trond Ivarsson i Aspa for mågen sin kring 1425 (Aslak Bolts jordebok). Det kan naturlegvis vera at ein god del av godset også har kome frå Gaute Kane sjølv?Men dette kan ein jo ikkje veta særleg mykje om sidan ein (eg) ikkje veit kven denne Christopher var. Eller har du stamtavla hans klar kanskje? ;-). Eg går ut frå at han nedstammar enten frå Olav eller Gaute Galle?Elles veit eg jo heller ikkje kven andre godset kan ha kome frå, sidan eg førebels ikkje veit kva for ektemakar dei siste generasjonane Galle hadde.Når det gjeld sjekking av matriklane frå 1647, så har eg berre dei frå Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag i bokhylla, så enda har eg ikkje fått sjekka noko av dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Hva er den beste strategien - lese den lille faglitteraturen først og stille spørsmål etterpå, eller komme med alle spørsmål, som er besvart tidligere i faglitteratturen, og deretter lese litteraturen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg bruka såpass lang tid på innlegget mitt at Bjørn lura seg i mellom utan at eg merka det.Må berre takka for innspelet og nyttige opplysningar. Eg finn det ikkje unaturleg at dette relativt store jordegodset kan ha ulikt opphav. At noko kan stamma frå Rosenkrantz eller Lungegods er heller ikkje uventa. Lungegodset er kanskje kome frå Austråt?Kan du forresten seia noko om kven denne Else Tønnesdotter Galle var og kvifor ho skjøta godset til kongen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Vincens Lunge (d 1537) hadde datra Blanzeflor gift med Daniel Bildt. Dei hadde datra Birgitte Bildt gift med Christopher Galle, far til Tønne Christopherson Galle, far til Else Galle, som overdro gods til krona, uvisst av kva for grunn.Det er ellers mulig at Else sitt sunnmørsgods opphavlig tilhøyrte godset til Nonneseter kloster i Bergen, som Vincens Lunge fikk av kongen. Alt dette etter N Stene: Ætt og odel, i Soga um Sande og Rovde, 1935. (N Stene var som kjent ein framståande genealog.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Tore: Kan du glimte til med et litteraturtips?Bjørn: Nå må vi få avgjort dette med N Stene. Noen mener fornavnet skal være Nikolai, men dette er nylig rettet til Nils, uten at jeg kjenner kildene. Noen som vet hvor og når han er født og når han døde?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Han heitte nok Nils (omtalt slik av politimester Ola Kvalsund 1885-1975 i samtale med meg). Han var fødd på plassen Steinane under Apalset i Ørskog på Sunnmøre. Han budde i Bergen og jobba i eit sildesalslag eller noke slikt. Så vidt eg huskar er det råd å finne han i folketellinga 1900 under Ørskog, men eg er ikkje heilt viss. Flink var han, i alle fall! Han har etterlatt seg eit omfattande og viktig arkiv, som no er i eiga til Sunnmøre Museum. Dessverre er dette arkivet blitt sterkt desimert som eit resultat av uregistrerte 'utlån', for ikkje å seie reine tjuveri, ofte utførte av velmeinande bygdebokskrivarar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Om Østfoldlinja av Galle finnes det stoff f eks i NST I, s. 134-147; NST II, s. 157 ff.; NST VII, s. 284-285. Jeg ville starte med dette og deretter Danmarks adels aarbog, og så Carl A Tisselius' to bøker fra Båhuslen, dernest tidsskriftet Vikarvet. Tor Weidlings bøker har vel mest stoff av dem alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Det er flere eiendommer i Hardanger som er kalt de Galdes gods, feks Hauso som Greip Toreson pantsatte til Gaute Eriksson.Jeg velger meg Utne, pga det tredje dokumentet i lenken, som skal være skrevet på Skodin, jf. siste innlegg om Bratt i tema om erkebisp. O. E.Hans Dresselberg g. med fru Berte Galde eier 1/2 l. smør, 2 lp. salt i Utne. Jordebok for Hardanger 1626.I NHD,sak datert Bergen 27 juli 1622 mellom Daniel Otteson som saksøker på sine egne og søskens vegne og Christoffer Galde og Sigurd Gabrielsson, er det omtalt skifte etter avdøde Fru Berte Galde, S Hans Dresselberg til 'Bierbygaardt, hennes bror Christoffer Galde og søster Fru Else Galde. Med forbehold om at jeg forstår det riktig. Daniel Otteson framholder at Vincent Lunge var fru Berte Galdis morfar, 'och han var min S: faders Moders fader. To døtre arvet hans jordegods og Christoffer Galde og Sigurd Gabrielsen kunne derfor ikke hevde at de sto nærmere til S.V.Lunge etter fru Bertes død og avgang enn D.Otteson og søsken. Apelona Lunge var mor til Fru Berte Galde, g. med hennes far Tønnes Galde.Det er tre kjente middeladerdiplomer om Utne:[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=16987&s=n&str=>LenkeLenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Eg må tilstå at eg er noko desorientert når det gjeld dei yngre Gallane framleis, men takkar sjølvsagt for alle gode bidrag.Karin (17)Eg er slett ikkje så viss på kvar du vil med deler av innlegget ditt. Du må heile tida hugsa på at vi andre oftast veit mindre enn du om desse slektene du er så godt kjend i.For det første; Kvar ligg Skodin og kva for innlegg i Olav Engelbrektsondebatten tenkjer du på?For det andre; Kva er sambandet mellom personane i det siste av breva du har laga lenke til og denne debatten her, eller skal vi seia Gallegodset? Det kan godt vera at eg burde ha sett det sjølv, men det gjer eg ikkje utan vidare.Er det nokon som kan linka saman dei ymse Gallane på den tida vi her rører oss i. Kven var til dømes far til den aktuelle Kristoffer Galle. Hadde desse Gallane noko slektsmessig å gjera med til dømes Olav Galle som døydde ca 1622 og som i alle fall hadde sønene Gaute (Gude) og Nils Galle, og som var gift med Helvig Marsvin.Når eg spør, så er det fordi eg ikkje har nokon av dei kjeldene som Vigerust viser til, og om eg skal tinga dei frå eit bibliotek vil det gå så lang tid før eg får svar at eg sikkert har gløymd kvifor eg spurde når eg eingong får kjeldene tilsendt!! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Å svara på slike spørsmål som eg stiller er ei friviljug sak, og eg vert ikkje fornærma om eg ikkje får svar. Ein annan ting er at våren er komen her på mine trakter, og då startar feltsesongen for meg, noko som betyr at eg får lita tid til å driva med denne hobbyen dei neste 7-8 månadane.Det er du sikkert glad for Tore, då det neppe vert fleire 'påstandar' frå mi side på ei stund ;-).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

en lettelse ! da blir det fri !Angående din valgte stretegi (som jeg spurte om ovenfor) : er det slik at du vil spørre ut og servere alle detaljer først og lese litteraturen senere ? Ikke så smart, mener nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Nei, jeg tenkte jeg skulle orientere meg litt først før jeg begynte å lese noe. Jeg har jo ikke tenkt å foreta en helt ny gjennomgang av hele Gallesleken. Jeg har ikke bruk for å vite særlig mye mer enn forfedrene i tre-fire ledd bakover til denne Kristoffer Galle som døde med så mye gjeld at godset hans etter hvert gikk over til kongen. i alle fall ikke i første omgang. Det som interesserer meg er hvor alt dette godset kom fra, siden det hadde såpass stor geografisk spredning. Når det gjelder litteraturstudier, så må jeg være temmelig selektiv på grunn av mangel på tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.