Gå til innhold
Arkivverket

[#58678] Gamle betegnelser


Gjest Mona Moum
 Del

Recommended Posts

Gjest Mona Moum

Hva ca tilsvarer *en ort *lispund tunge *skålpund *skipund *daler *specidaler Og ikke minst. En HALV hud.... At det var pelsen på ett dyr,kan jeg forstå, men en HALV!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Peter Wiborg

1 hud tilsvarte verdien av et okse- eller ku skinn.1 hud hadde samme verdi som 15,4 kg smør. (Fra 1600 7,7 kg smør) Så verdien av en halv hud er avhenging om dette var før eller etter 1600. Etter 1600 fikk du 2,85 kg smør for en halv hud... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Peter Wiborg

1 skippund tunge = 20 lispund tunge = 2 huder = 2 tønner korn = 3bismerpund smør.1 lispund tunge = 4 remål = 16 ringsmonn.1hud = 12 skinn.1 skinn = 4 skinklinger.1 tønne = 12 settunger.Tunge var betegnelsen for tungt, fullmodent korn. Skippund tunge kunne også være en blanding av mjøl og malt eller bare en avdelene. Forholdet til korntønna kunne da variere etter vareslaget som skpd. t. var målt for. Hud var kuhud og skinn kalveskinn. På 1600-tallet var verdiforholdet mellom de ulike skyldvarer slik: 1skpd. t. = 1 bpd. smør = ca. 2 tn. korn = 2 huder = 3 dlr.Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Dette med halve huder er først og fremst skyld- og skatteteknisk, og man delte neppe en kuhud i to for å betale landskylda eller skatten sin.En (ku)hud tilsvarte seks kalvskinn, som selvfølgelig kunne betales, men ellers gjorde man gjerne opp slikt ved hjelp av penger - det ble i alle fall mer og mer vanlig fra 1600-tallet (mitt anslag) og utover. Man hadde takster å gå etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

En kilo er en kilo. Det er en SI-enhet for vekt som var ukjent i eldre tid. Når Tore skriver at 1 lispund var 9,26 kilo, så er vektenheten lispund omregnet til den moderne vektenheten kilo (dvs vektenheten er strengt tatt gram).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Halvorsen

For å være pirkete så har ikke kilo noe med vekt å gjøre. kilo er et tall; 1000. kilogram, derimot blir ofte brukt til å angi vekt. Altså 1000 gram. Dette er faktisk heller ikke korrekt da gram er enhet for masse og ikke tyngde. Vekt er redskapet som brukes til å måle disse verdiene. SI-enheten for tyngde er Newton.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Du har naturligvis rett, Erik, og i og med at jeg har litt fysikk i fagkretsen, blir det jo litt pinlig med masse/tyngde/vekt. At kilo er et tall, var det jeg prøvde å få fram i siste setning i (10), uten at det ble så veldig bra formulert av den grunn :)Av en eller annen grunn har det blitt innarbeidet å si 'kilo' for 'kilogram' og 'hekto' for 'hektogram', mens det er helt unaturlig å si 'kilo' for 'kilometer' (som er like (u)logisk) eller 'milli' for 'milligram'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Aha... Når kilogram brukes som grunnenhet for masse og meter brukes som grunnenhet for lengde, aner jeg årsaken til at 'kilo' har blitt innarbeidet som beskrevet i (12).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Vekten av 1 lispund i middelalderen, etter landslovvekten (anvendt i det meste av det sønnafjellske), tilsvarer med dagens vektenhet 9,26 kg.Er dette korrekt fremstilt - og blir dette forstått, eller er noe uklart fortsatt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Jeg kan jo ikke si hva som er riktig og ikke riktig, men i mine leksikon står det at 1. Lispund = 16. pund = 7, 97 kg. Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

1 lispund = 7,97 kg er riktig etter lov av 28. juli 1824. Tore refererer derimot til middelalderen og det sønnafjellske, og han har også rett.Det kan også tilføyes at lispundet tilsvarte 6,17 kg i det nordafjellske i middelalderen. Etter forordninger av 1. mai 1683 og 10. januar 1698 skulle 1 lispund tilsvare 7,996 kg.Det hele avhenger altså av hvor og når. Jeg anbefaler Norsk historisk leksikon i denne sammenhengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Fra slutten av 1600-tallet var det vel vanlig å regne:1 skippund = 20 lispund = 320 skålpund = 160 kg.Et pund eller skålpund følgelig 0,5 kg. Et pund var videre 2 merker og en mark ca. en kvart kilo. Bruken av mark/merker må ha vært svært utbredt siden det finnes eldre folk som fram til i dag? snakket om så og så mange merker kjøttdeig eller kaffe.På Thorbjørns spørsmål skulle (fra slutten av 1600-tallet) 1 kilo tilsvare 2 pund eller 4 merker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Og Bismarvekta mi fra 1696 ser ut til å kunne veie små enheter også ,men hva ? Den er litegrann mårspist i loddenden slik at jeg ikke kan kontrolere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. I Kjerringa med staven heter det : ' åtte potter rømme, fire merker smør '.... fire merker smør, måtte altså være 1. kg. Men hvor mye var åtte potter ? Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. I Kjerringa med staven heter det : ' åtte potter rømme, fire merker smør '.... fire merker smør, måtte altså være 1. kg. Men hvor mye var åtte potter ? Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Laila Kornstad

Da jeg ble født, veide jeg 14 merker, og det var omtrent det samme som tre og en halv kilo, forklarte min mor meg da jeg ble litt større - - -I Store Norske (1988) står det at mark er et nordisk ord som trolig skriver seg fra merkene på bismeren. Det står også at som handelsvekt i moderne tid betegner mark 1/4 kg (metrisk mark).En pott var et mål for flytende varer, og det varierte fra land til land hvor mye det var. I Norge var en pott 0,965 l, altså greide Kari å kinne omtrent 1 kg smør av noe under 8 liter fløte.Hilsen Laila Kornstad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.