[#58698] En kriminalsak i Tvedestrand i mellomkrigstiden?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dette er et spørsmål litt 'på siden', men min morfar hadde to ugifte, litt 'originale' fettere. De bodde for seg selv, og ble betraktet som snille og vemmlige - helt til det skjedde et drap i nærområdet. De to var da lenge mistenkt for forbrytelsen, men ble etter hvert sjekket ut av saken.Jeg har dessverre bare vage opplysninger om det hele, men vet at bl.a. min morfar var svært opprørt over den uretten som ble begått mot dem. Dette må ha skjedd en gang i mellomkrigstiden, og jeg er interessert i å få konkretisert det hele nærmere. Er det noen her i forumet som kjenner til saken, og som eventuelt sitter på gamle avisreportasjer m.v.?Jeg klipper inn en liten omtale av brødrene fra et offentlig dokument fra teknisk etat i Tvedestrand kommune:4 KvastadliaHer ligger et av de eldste gårdsbrukene i Tvedestrand. Husene ble trolig reist fra slutten av 1500-tallet til tidlig på 1600-tallet. Søren og Abraham (to av byens originaler) bodde her til de måtte selge eiendommen i 1950-årene. Eiendommen brukes nå som fritidsbolig.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg legger inn et bilde av brødrene, sakset fra Tvedestrandsposten 23/11 2002:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har nå fått muntlig informasjon om at den nevnte drapssaken (omtalt som 'Skomakermordet') antakelig fant sted etter 2. verdenskrig. Jeg er ikke ute etter detaljer i saken her i forumet, men etter en nærmere tidfesting av hendelsen. Dette først og fremst for å slippe å lete i flere tiår med aviser.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Kanhende det er omtalt i bokverket 'Norsk kriminalkrønike'. Er det ikke politiidrettsforeniga som gir det ut hvert år?

[Gjest Benn Limann]

Drapsaken der Abraham og Søren ble mistenkte -helt uten grunn- skjede vel etter 1955. Jeg kan godt huske at hovedstadspressen ikke var nådige i omtalen av de to.

[Gjest Benn Limann]

skjedde

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha, Benn! Da er jeg et stykke nærmere.

[Gjest Tore S. Falch]

I Hvem Hva Hvor 1960 står det om denne saken på s.126:''21. juni 1959 ble skomaker Gjeruld Bakke funnet drept ved Tvedestrand. Den dreptes naboer, brødrene Søren og Abraham Sørensen, var lenge i søkelyset, men ble befriet for mistanken og fikk oppreisning da [drapsmannens navn] tilslutt ble arrestert og tilstod drapet.''Forøvrig har du en litt kjedelig trykkfeil i ditt første innlegg. Jeg regner med at brødrene ble betraktet som ''snille og veNNlige''...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha, Tore. Da er datoen klar. Jeg burde jo ha visst det, siden jeg faktisk var født da (selv om jeg på det tidspunktet ennå ikke hadde lært å lese).Og trykkfeilen - ha ha - den skal du også ha takk for å ha påpekt!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan jo føye til at Søren og Abraham var f. hhv. i 1893 og 1902, og at foreldrene var sjømann Bertinius Sørensen Tøa (min oldemors bror) og Amalie Abrahamsdatter Kvastadlia. Ingen av brødrene var - som nevnt - gift, og de hadde altså ikke etterkommere. Bertinius og Amalie hadde én sønn til, Peder. Han ble født i 1891, men døde allerede i 1902.Så får jeg gå på avisjakt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg fant følgende i DENGANG PÅ VÅRE KANTER 2003 (Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand) - i artikkelen 'Min barndoms Tvedestrand' av Per Jørg Johnsen, s. 31-32:'I verkstedet (til skomaker Olav Kveim, Havnegata i Tv.strand) jobbet også skomaker Gjeruld Bakke som ble myrdet. Et mord naboene på Grendstøl, Abraham og Søren Kvastadlia, ble beskyldt for. Sensasjonspressen Nå og Aktuell mistenkeliggjorde dem, og Aftenposten og Dagbladet lå hakk i hel. Denne negative journalistikken gjorde sterkt inntrykk på store og små, og alle pustet ut da den rette morderen ble tatt - selv om han også var holting'.Senere i artikkelen står følgende omtale av Abraham, som arbeidet en tid som ølbud i 'Kristian Olsens ølbutikk':'Han tygde skrå, og når noen spurte hvorfor han hadde så brune tenner, svarte han: ' E pusser de i kakao'.' Det er også et fotografi der av Abraham med ølkjerra.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I tillegg til at det mistenkte brødreparet altså var min morfars fettere, kan jeg jo ta med at også drapsofferet var en av mine slektninger. Riktignok noe fjernere, men til gjengjeld i to linjer. Gjeruld Bakke var nemlig både min oldemors (mormors mors) tremenning og min farmors femmenning.

[Gjest Valgjerd Nauta-Fredriksen]

I boka 'Tvedestrand for den som ikkje vet det' (utgitt i 2002) av Torbjørg Hansen, ISBN 82-994960-1-2, under titelen: 'Originalene våre' står det en lang fortelling om Abraham og Søren. Sitat: De kjøpte seg et lite husmannshus på Grendstøl for 1000 kroner; noen sier det var 2000. I alle fall hadde de penger igjen å leve for. De brukte ikke mye. De fikk både mat, avlagte klær og litt penger av folk i byen. I slakterbutikkene henta de kraft som var fin og feit. - Stort sett stelte de seg sjøl i stua på Grendstøl. Vask og personlig hygiene var ikke det viktigste. Snarere tvert i mot. De var så glad i barn, og så snille, så snille. Jeg hadde ikke noe imot å få en klem av Abraham. enda han ofte var svart som en feier. Men han hadde snille, milde øyne! Det var tradisjon 1. juledag at byens borgere hadde med seg noe til de populære brødrene. Hjørneskapet bugnet av kaffeposer, tobakk og matvarer. Nå var ikke Abraham og Søren akkurat typene som vasket og ryddet til jul. Hverken seg sjøl eller huset. Aldri ellers heller forresten. Men hva betyr nå det så lenge hygga er der? Voksduken på spisebordet var alltid full av gamle fiskebein som hang fast i gammelt fett.... For Abraham og Søren var det ingen forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker. De hadde en egen verdighet, og var seg selv. Hvis kong Olav sjøl hadde stått i døra en 1. juledag, så hadde ikke Abraham klødd seg i barten en gang. 'Jau, gildt å se kongen', hadde han sagt. Så hadde han latt fiskebeina på bordet ligge, og ønsket kongen velkommen inn. 'Ta det som vi har det!' 18. juli 1959 ble det begått et tragisk mord på Grendstøl. Naboen til A. og S. ble funnet brutalt myrdet utenfor hjemmet sitt der oppe; slått ihjel med stein. A. og S. ble umiddelbart mistenkt. De skulle ha beskyldt naboen for å hente vann i deres brønn. Nå trodde politiet at en sånn hendelse hadde utløst et voldsomt raseri hos dem. Abraham var mest i søkelyset. Men nesten alle som kjente dem var sikker på at de var uskyldige.- I nesten 1 måned hadde de mistanken hengende over seg. De fikk 2000 kroner i erstatning av bladet NÅ (som hadde en stor artikkel med bilder om de mistenkte brødrene). - Men helsa og trivselen var ødelagt.Det ble en trist slutt for de gilde brødrene. Søren døde av slag i 1960, 67 år gammel, et snaut år etter mordanklagene. Abraham lengtet seg syk etter broren. Han døde av lungebetennelse i 1964, 65 år gammel. - I begravelsen til Abraham var 'halve byen', det var Abrahams store dag.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Kjempeflott, Valgjerd! Den boka var jeg ikke klar over. Jeg må absolutt få skaffet meg den.Beskrivelsen av brødrene samsvarer godt med det bildet jeg har av dem. Det kan kanskje her være relevant å føye til at min morfar (som altså var deres fetter og jevngammel med dem) fortalte at de var ganske 'bortskjemte' som barn. Faren, Bertinius, var matros - og ikke akkurat noen riking, men med kun to barn å forsørge hadde han bedre økonomi enn sine søsken. Morfar, som var sønn av en styrmann/skipper med høyere inntekt, tilhørte en søskenflokk på 8 - og da ble det likevel ikke så mye på hver. Søren og Abraham fikk det de pekte på, og trengte ikke å jobbe, sa han. De var alltid pent kledd som barn og fikk sjelden lov til å leke. De fikk ikke lov å skitne seg til. For morfar var det et paradoks at rollene nærmest ble omsnudd senere i livet - og han bekymret seg en del for disse fetterne sine, og ble mektig opprørt da de ble mistenkt for mordet.

[Gjest Valgjerd Nauta-Fredriksen]

De var kanskje så pent kledd og så fine og rene som barn at de ble det motsatte da de ble voksne og kunne gjøre som de ville. Å jobbe hardt var ikke noe de var så helt begeistret for. Men de trengte jo heller ikke å slite så fælt, iallfall ikke som eldre, for de fikk det mest nødvendige, og store krav hadde de visst ikke.I sin tid var vi 'kjærester' med Søren og Abraham, min venninne og jeg. Jeg tror vi var sånn omtrent 6-7 år; vi bodde i Furøysund (nær Sagesund, 5 km fra Tv.str.); de to var rett som det var utover mot Sagesund og hentet ting. De stakk ofte innom min venninnes foreldre, og vi fikk da også en god klem av 'kjærestene våre' som de kalte oss.De - og jeg tror kanskje spesielt Abraham - var utrolig populære og likt av nesten alle. Sikkert ikke minst p.g.a. deres humor. Jeg husker selv også hvor opprørt hele Tvedestrand (og omegn) var, at Søren og Abraham var mistenkt for mord. Det må ha vært grusomt for dem; ærlige og fredelige mennesker som de var. Det var vel noe av det verste som kunne skje dem, at noen kunne tvile på deres ærlighet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, jeg vil tro det var svært tungt for dem å bli mistenkt og mistrodd i en så alvorlig sak. Desto viktigere var det nok at de hadde god støtte i lokalbefolkningen - og at de tross alt fikk en viss oppreisning fra noen av de instansene som hadde rammet dem så hardt.