Gå til innhold
Arkivverket

[#58827] Bergen Domkapitels protokoller


Gjest Christian Arentz
 Del

Recommended Posts

Gjest Christian Arentz

Hei,Kan dere fortelle meg hvor mange av domkapitelsbøkene som er digitalisert og korrekturlest pr. idag? Jeg er spesielt interessert i de første.Yngve Nedrebø skrev her på forumet 29.01.01 at nr. 1, 1605-1624 er trykt og at teksten skulle legges ut sammen med de andre som dere også hadde digitale avskrifter til.Selv kan jeg ikke finne noen her på nettet, så kanskje jeg kan få et tips om hvor jeg skal lete, evt. en link?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Takk, Tore, skal se om jeg kan få lånt den i sommer.Det skal også være publisert et utdrag for perioden 1611-46 i Tidsskriftet Hardanger, Hardanger historielag 1949, s. 157-61. Jeg skal samtidig se om det kan studeres ved NSFs bibliotek.Ikke desto mindre vil jo det arbeidet SAB allerede har hatt med å skaffe digitale avskrifter være til liten nytte dersom man ikke også gjør dem tilgjengelige. Og det ble altså for syv år siden sagt at SAB kommer til å legge ut teksten både for nr. 1 og de resterende domkapitelbøkene etter korrekturlesing.Hvor langt er dette kommet, mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg er usikker på om NSF har boka. Men jeg har den jo selv - kjekt å ha ! Ungitt på Universitetsforlaget ved Bjørn Zachariassen (1961). Forlaget er jo fortsatt utgiverrettighetene.Apropos digitalisering : jeg har digitalisert noe årganger av Oslo domkapitels forhandlingsprotokoller (fra år 1617 og utover) - men ønsket har jo vært en bokutgivelse, ikke primært en digital utgivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Bjørn Zachariassen skrev på 1950-tallet av alle domkapittelsprotokollene for Bergen 1605-1708. Det første bindet ble trykt i 1961.Statsarkivet i Bergen har laget nye avskrifter. Tre av disse er lagt ut her, de øvrige tre venter på korrektur.Utgiver av den trykte utgaven 1605-1624 har nok hatt rettigheter til sin utgivelse, men ikke til innholdet. Det vil følgelig stå oss fullstendig fritt om vi vil legge ut teksten til samme. Jeg skulle gjerne ha hatt tid til å korrekturlese materialet, 13-1400 sider, men har så langt prioritert andre oppgaver.Fordelen med digitale utgaver er at de er lettere søkbare enn papirutgavene, at de er gratis for brukerne, og at de får en lagt videre distribusjon. En trykt utgave vil neppe bli et overskuddsprosjekt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Fordelen med papirutgave er1) at det (i hvertfall i moderne kildeutgaver fra Riksarkivet) lages personnavnregistre med normaliserte for- mellom- og etternavn, samt stedsnavnsregistre med normaliserte moderne navneformer, noe som originaltekstene helt mangler,2) at det inneholder en saksregister i normalisert språkform, inkludert samleord og bekreper som tilføres registret selv om ordene ikke finnes i tekstene. Eksempel : sakregistrene til Overhoffrettsdomar bind 3 (som går til 1699),3) at det er mer bekvemt å anvende en trykksak fremfor å lese lange tekster på skjerm,dertil kommer det aten papirutgave også kan deles ut gratis til brukerne, man *må ikke* ta betalt for en bok,og at det ikke alltid er nødvendig å skape ''overskuddsprosjekter'' (Nedrebøs betegnelse for en kildeutgave) når det er snakk om å utgi historiske kilder for allmenheten.For at en digital utgave skal overgå en trykt utgave, må i hvert fall registrene som en trykt kildeutgave i dag er utstyrt med, også lages til en digitalutgave.Når det er sagt, må selvsagt Statsarkivet i Bergen roses behørig for å ha digitalisert de geistlige domsprotokollene fra Bergen. Jeg skulle ønske at Statsarkivet i Oslo viste en tilsvarende interesse for denne kilden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Uten å ha noe ønske om å lage polemikk, viser jeg til rettshistorikeren professor dr. juris Jørne Øyrehagen Sunde, som både har arbeidet med de gamle trykte utgavene, og med de nye søkbare.Selvsagt gir både de tradisjonelle og de nye presentasjonsformene god hjelp, men rettshistoriekerens konklusjon og preferanse er tindrende klar: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Takk for lenken, - det var en interessant artikkel. Men det han skriver om, er fordelen ved søk i rettshistoriske tekster på Digitalarkivet i stedenfor at hver enkelt forsker må arbeide seg gjennom håndskrevne kilder. Han navner ikke noe sted de trykte rettshistoriske utgavene, og drøfter ikke utgivelser av digitale tekster versus trykte tekster.Derimot tar han avslutningsvis opp to problemer med de digitale tekstene, nemlig et teknisk og et metodisk. Begge disse problemene er løst i de trykte tekstutgavene, såfremt de har gode navne- og sakregistre. Domkapittelprotokoller eller andre geistlige rettskilder nevnes ikke.Forøvrig synes jeg det er viktig med en debatt om kildeutgivelse på papir vs på nettet. Staten har anvendt ressurser på kildeutgivelser siden 1830-årene, og debatten omkring dette har så godt som vært fraværende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.