Gå til innhold
Arkivverket

[#58853] Tidemand Rasmussen - tidenes mann?


Gjest Astrid K. Natvig
 Del

Recommended Posts

Gjest Ketil Firing Hanssen

Her er en liten kronologisk oversikt, inkludert et nytt barn døpt 1732:Tidemann RasmussenGift 15.05.1707 i Gausdal m. Marit Pedersdatter fra Fåberg. - Kirsti, dpt. 02.02.1708 i Gausdal. - Rasmus, dpt. 01.02.1711 i Aurdal. - Dødfødt(?), ca. des. 1712 i Aurdal. - Peder, dpt. 15.11.1713 i Aurdal. - Ingri, dpt. 04.11.1714 i Gausdal. - Ingri, dpt. 19.04.1716 i Gausdal. - Peder, dpt. 25.03.1719 i Gausdal. - Ingeborg, dpt. 21.04.1720 i Gausdal. Gift m. Hans Pedersen. - Barbra, dpt. 21.03.1723 i Gausdal. Gift 1748 i Hole. - Marit, dpt. 01.11.1725 i Gausdal. - Peder, dpt. 23.02.1727 i Gausdal. Gift 07.03.1755 i Hole. - Rasmus, dpt. 09.10.1729 i Gausdal. - Marit, dpt. 24.06.1732 i Gausdal.Timann Rasmussens kvinne Marthe begr. 1745 i Hole.Gift juli 1746 i Hole m. Gunhild Thorkildsdatter. - Marthe, dpt. 11.06.1747, Hole. Konfirmert i Hole. - Anders, dpt. 15.02.1750, Hole. Konfirmert i Hole.Begr. 01.11.1751 i Hole, 98 år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

Dette var en strålende oppstilling, Ketil - tusen takk atter en gang! 13 barn i løpet av 25 år, og hvis det er samme mann/kone, så må hun ha vært rundt de 20 da de giftet seg, og Tidemand ca. 50 (har ennå vondt for å fatte at han giftet seg på nytt etter fylte 90 og fikk to barn).Til innlegg 25: jeg er inneforstått med det, og leter så godt jeg kan, men hittil har jeg bare funnet Kirsti, som døde i 1709. Gausdal og Aurdal er ikke de letteste kirkebøkene, synes jeg, og er desto mer glad for all hjelp jeg har fått (er mottakelig for mer...)vennlig hilsen Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Den Peder som ble dpt. 15/11 1713 i Aurdal ble i hvert fall ikke begravet i Gausdal ut 1714, det jeg kan se. Siden det døpes et barn et knapt år etter i Gausdal, tyder det på at Peder døde som spebarn, dersom det er samme paret. Nå kan det nok tenkes at det kan være underregistrering av begravede småbarn, også, uten at jeg kan si noe konkret om det er tilfelle akkurat for denne perioden i Gausdal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Solbrå

Hvis jeg kan tyde skriften riktig kan det se ut som om en Kirsti Timannsdatter blir gift med Gulbrand Throndsen Auset i Gausdal i 1736: LenkeI en artikkel i Årbok for Gudbrandsdalen 1950 er det omtalt en Tidemann Sveinsson som ble gift til Sønsteli i Auggedalen. Her blir det spekulert i om Tidemann-navnet kan ha kommet fra Valdres, og om denne Tidemann kan være samme mann som en Tidemann Sveinsson Gimse. Tidemann er ellers et sjeldent navn i Gausdal, så det kan muligens være en sammenheng her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

Først til innlegg 28: har også lagt merke til at det er få 'barne-begravelser', så det er godt mulig at du er inne på noe her.Enig med deg, Bjørn, synes det ligner på Kirsti, jeg også, men så var det det med skriften, da... Jeg har tydet kirkeboka i 1709 sånn at Kirsti Tidemandsdatter ble begravd (født året før), men håper noen kan ta en grundig titt på hva som egentlig står under 'Begrafne', ytterst til høyre, omtrent 1/3 nedover i spalten. LenkeHadde vært hyggelig for Kirsti (!), hvis det var hun som giftet seg i 1736 og ikke døde i 1709..... Ellers var det interessante opplysninger du kom med, og som det framgår av tidligere innlegg fra Svein Arnolf, er Sønsteli (Synsteli) nevnt flere ganger, inkl. i forbindelse med dåp.Må tilstå at jeg trodde det ville bli forholdsvis lett å spore en mann med et såpass sjeldent navn, men dengang ei. Nå gir jeg meg imidlertid ikke!!vennlig hilsen Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

Flott! Og da bli det spennende å følge sporet - tar gjerne imot ytterligere opplysninger fra den nevnte Årboka, årstall for når den nevnte Tidemand giftet seg til Sønsteli, f.eks.Bare av pur nysgjerrighet: hvilket navn står som nr. 7, som jeg trodde var henne, Sissel/Kirsti Simonsd. eller hva? Jeg har som nevnt skikkelig trøbbel med å tyde disse bøkene.vennlig hilsen Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Solbrå

Artikkelen i årboka fra 1950 er skrevet av en Hospitalprest Stuve, og heter Blad av ættesoga for Vestre Gausdal. Han skriver om Sønsteli:'Ola Jonsson Kråbøl (som) var hyllingsmann ved kongekroninga 13. mai 1591. Son hans som heitte Bjørn, fekk Sønsteli som han hadde rudt, til gard. Han er nemd i 1624 i odelsmanntallet på Sønsteli i Auggedalen. Vi veit ikkje namnet på kona hans, men han hadde to born. Det var Bård Bjørnson og ei dotter som var gift med Tidemann Sveinsson som fekk Sønsteli. Bård flutte ut or bygda og kom åt Eiker.Etter tingboka let 'Tidemann Sønstelie 11. mars 1667 oplæse for Retten it schiødebreff. dat. Kolberg på Egger 15. febr 1667 huorvinger och sin suoger forn. Timan Sønstelie och hans quind och arvinger tho schindpartz i bem. ødegård Sønsteli at forbliffue dennem til evig Odel och Eige, derforuden haffuer forbem. Bård Bjørnsons syster efter samme Breffs Udviisning 2 - tho sch. i bem. Ødegård.'Tidemann Sveinsson Sønsteli f. ikring 1605 levde enno ved år 1670. Ivar Kleiven meiner at Tidemann-namnet har kome åt Gausdal frå Valdres. Det kan vera von til at det er same mannen som den Tidemann Sveinsson Gimse, Veldre, som i 1641/1642 bygsla to skinn i Vesle Bratten på Veldre. Er det så, er han son åt Svein Gimse som er nemt i skattemanntalet 1612. Han vart g. m. ei dotter åt Bjørn Sønstelien. Dei hadde ei dotter, Ingebjørg Tidemanssdotter f. 1737, gravlagd 30. mai 1723, g. m. Jens Pedersen Sønstelien (1635-1710).'Ellers ser jeg at Guldbrand Auset får døpt en datter Marit i 1739. Dette kan jo passe bra med en oppkalling etter hennes mormor. Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Da er vel ikke Ingeborg/Ingebjørg Tidemannsdtr. Tidemand Rasmussens mor, men man skulle likevel tro at hun er en slektning på en eller annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

Skikkelig moro når en får så flotte tilbakemeldinger!! Jeg fatter ikke hvordan noen klarer å tyde disse kirkebøkene - må bare innrømme at jeg er 'hjelpeløs', og setter desto mer pris på at du, Bjørn, har tatt deg tid til å lete, samt utdraget fra Årboka - tusen takk igjen. Er enig med deg, Svein Arnolf, at Ingeborg ikke kan være moren hans, men trolig i slekt.Skal jeg imidlertid få dette til å gå i hop, må jeg finne ut hvor Rasmus kommer inn i bildet. Antydningene til at Tidemand kom fra Valdres, passer jo bra med dåpene i Aurdal. Nærliggende å tro at det er en Rasmus Tidemandsen 'der ute et sted' (klinger dansk, synes jeg).Har nå saumfart kirkebøkene i Hole fra 1733 og fram til Tidemans Rasmussens kone (eller barn?) døde. Har blitt usikker på hva som egentlig står, for en er ikke konsekvent hva gjelder betegnelser. Noen ganger står det 'barnet' eller 'barn', mens andre ganger står det bare navnet, så det hadde vært flott med en tyding her. LenkeFørste gang jeg fant Tidemand-navnet i Hole, var en trolovelse og vielse i 1738 mellom Ole Larsen og Inger (Ingi?) Tidemandsdatter.1. mai-hilsen fra Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

Som nevnt opptil flere ganger, er jeg ingen tyde-ekspert, så jeg trenger hjelp til denne trolovelsen i Gausdal 4. juni, tror jeg det står, 1732, mellom Soldat Hans..... og .... Tidemandsdatter + at Tidemand Rasmussen (far?) er den ene forloveren. Lenkevennlig hilsen Astrid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

Soldaten het nok Jens og datoen er vel 24. juni, men fint om noen kan tyde alt det andre som står i forbindelse med forlovelsen,Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Jeg synes det står 24/6 soldat Jens Pedersen S.... og Kari Simonsdatter. Forlovernes fornavn ser ut som Svend og Simon. De ble viet 21/7 1732.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

Skulle ikke forundre meg om du har rett, Berit. Tror jeg får holde meg langt vekk fra disse kirkebøkene....Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Paret er Jens Pedersen Sønsteli og Kari Simensdatter Forset, forresten halvsøsteren til Sessel i (33). Kausjonister: Svend Forset og Simon Brudal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

hei, klarer du å tyde lenken i innlegg 36 også?hilsen Astrid. PS: har begynt å gå gjennom de eldste Aurdal-bøkene, som er noget mer lesevennlig (!), og der tusser det med Timenner, særlig under Reinli/Reenlie (eks.Houli, Torsrud og Fremgaarden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Kan nevne at jeg har funnet Timan Tøftum nevnt som fadder 22 p. Trin. 1704 for Nils Ånruds barn, altså belegg i Gausdal 3 år før han giftet seg. (Jeg var litt rask i (8), de trolovet seg i Fåberg, giftet seg i Gausdal).Ånrud er i forholdsvis nærhet til Sønsteli, begge gårdene ligger i Auggedalen. Det er to Tøftum-gårder i Gausdal, og Timan/Tidemand var vel på den som også kalles Vikelsrud, som også er nabogård til Ånrud.Ellers fant jeg en Rasmus Sønsteli som fadder i 1693 (s. 2 i kirkeboka, langt ned på høyre side). Dette KAN jo være en tilfeldighet - men?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

Javisst var han fadder - godt gjort å finne det! Hvis han virkelig var 98 år gammel da han døde i 1751, er det vel ikke utenkelig at ekteskapet i 1707 var hans andre? Kanskje kona het Kirsti, jfr. datteren i 1708. Jeg vet at jeg bare spekulerer, men... Hittil har jeg ikke funnet noe som forsterker 'anelsen' min, men så har jeg også problemer med de kirkebøkene.Rasmus Sønsteli er kanskje mer enn en tilfeldighet - det er iallefall første gang en Rasmus dukker opp, så han er i høyeste grad interessant - Sønsteli har dessuten vært inne i bildet før!!!!Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Solbrå

Kan noen komme med et godt forslag til hvilket gårdsnavn Marit Pedersdatter er utstyrt med ved innføringen av trolovelsen i 1707?Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marius Hellerud

Det stod det visst alt i #8, men jeg så det ikke før jeg svarte, og visst ikke du heller :-)- For det var dét stedet på siden du mente, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

Tenkte jeg skulle komme med en liten tilbakemelding etter å ha 'etterlyst' Tidemand i Valdres, jfr. debattinnlegg 59277 og den raske reaksjonen jeg fikk fra Valdresslekt.Når han nevnes i Aurdals kirkebøker, er det sammen med navn fra Hedalen kirkesogn, 1711 og 1712, samt trolig også i 1713. Graaf er nok en eldre skrivemåte for gården Grøv, som ligger rett ved Hedalen stavkirke. I Aurdal går 'Tidemand-linjene' i all hovedsak tilbake til gården Røvling/Revling, mens en må østover i Oppland for å finne tradisjon for navnet Rasmus.En teori som antydes, er at en Tidemansdatter fra Valdres slo sine pjalter i hop med en Rasmus fra den sørlige delen av Gudbrandsdalen - noe som passer bra med flyttemønsteret til Tidemand. Avslutningsvis kan jeg nevne at en ikke fant noen Tidemand Rasmussen i avsnittet om Grøv i den aktuelle bygdeboka ('skumlesing'), men det blir nevnt at 1 1/2 hud i MidtGrøv i matrikkelen 1667 tilhørte Rasmus Horgen på Hadeland.Ser noen lyset etter å ha lest dette, mon tro...vennlig hilsen Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.