[#58891] Emigrantpioneren Johan Reinert Reiersens farsslekt ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Johan Reinert Reiersen (1810-1864) var en mangfoldig person. Han er mest kjent som emigrantpioner - særlig for å ha lokket en rekke nordmenn til å reise til Texas i 1840- og 1850-årene. Han var også forfatter, oversetter og redaktør. I 1839 startet han Christianssandsposten, som han drev fram til 1843. Blant bidragsyterne her var Henrik Wergeland (bl.a. diktet 'Mig selv' og en artikkelserie om Kristian Lofthus).J. R. Reiersen ble født i Vestre Moland, der faren - Ole Reiersen - på det tidspunktet var lærer og kirkesanger. I 1813 flyttet familien til Holt, der Ole Reiersen var klokker helt fram til 1843 (han emigrerte også til Amerika på sine gamle dager).Ole Reiersen hadde Holt-røtter, men her spriker kildene en del. I Telleiv T. Gaaskjends bok Holt kirke ca. 1100-1953 (Holt 1953), s. 105, står det at Ole Reiersens far 'var en av Kristian Lofthus' betrodde menn', og at han var bror til Knud Reiersen Hesthagen, språkmannen Knud Knudsens far. Det er feil. Odd Magnar Syversen/Derwood Johnson lanserer en annen hypotese i boka Norge i Texas (Stange historielag 1982). Der er Ole Reiersen presentert som sønn til Reier Gjertsen Sundsdalen (Holt) og Karen Aanonsdtr. Reier Gjertsen var først (1763) gift i Holt med Karens søster, Aase Aanonsdtr (død 1775). Reier og Karen giftet seg i Holt i 1776, men flyttet så til Barbu - og Ole Reiersen ble døpt i Tromøy kirke 26/9 1779. Dette ser riktig ut - bortsett fra at mora ved Oles dåp er kalt Karen Olesdtr. i kirkeboka for Tromøy. Reier Gjertsen må på et eller annet tidspunkt rundt 1800 ha flyttet til Vennesla i Vest-Agder, for i ft. 1801 finner vi ham som 'Saugmester' under Vigeland verk - og kona heter Karen Aanonsdtr.Spørsmål:1. Er Karen Olesdtr. i kirkeboka for Tromøy 26/9 1779 feilskrift for Karen Aanonsdtr. - eller er det en annen Reier Gjertsen det er snakk om her?2. Hvem var foreldre til Reier Gjertsens hustruer? Jeg har ikke funnet verken Aase Aanonsdtr. eller Karen Aanonsdtr. døpt i Holt, men Aase er oppgitt som 43 år ved sin død i 1775 - og Karen blir konfirmert i Holt i 1761.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et par lenker med informasjon om Johan Reinert Reiersen:[url="http://www.tshaonline.org/handbook/online/articles/RR/fre25_print.html>Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan jo for ordens skyld ta med hva bygdeboka for Holt kan fortelle om Ole Reiersens far:Reier Gjertsen, f. 1739, sønn til Gjert Nilsen Sundsdalen (1707-1775) og Barbro Reiersdtr. Skjerkholt-rønningen/Sundsdalen. (gift 1730 i Holt). Barbro Reiersdatters foreldre: Reier Olsen Skjerkholt-rønningen (ca. 1665-før 1726) og Torborg Salvesdtr. (ca. 1661-1739). Reier Olsen er antakelig sønn til den Ole Reiersen som er nevnt på Skjerkholt-rønningen i 1664 (sammen med en Lars Reiersen, ant. Oles bror).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Blant fadderne for Reier Gjertsen Sundsdalens barn nevnes noen som kunne tenkes å være Aase Aanonsdatters og Karen Aanonsdatters søsken: Marthe Aanonsdtr. og Askier Aanonsdtr. Blant de konfirmerte i Holt i 1752 finner jeg så blant jentene ei 'Aschel (?) Aanensdr. Støle fra Løvdal Sogn'. Det må her være snakk om Laudal i Lister og Mandals amt (Vest-Agder). Kan det tenkes at vi har ved en flokk søstre å gjøre? Det er for øvrig også ei Inger Aanensdtr. knyttet til Sundsdalen, som i 1767 giftet seg med Reier Gjertsens fetter, Reier Salvesen Sundsdalen.

[Gjest Cathrin Jegersberg]

Hei.Jeg vil bare si at Reier Gjertsen og Aase Aanonsdatter er mine aner, da deres datter Barbro giftet seg med hammersmed Simon Torjussen ved Wigelands jernverk. Nå har ikke jeg klart å finne ut hvor søstrene Aase, Marthe og Karen Aanonsdatter kommer fra, men jeg ikke funnet noe som tyder på at det er i Holt.Legger ut lenke fra det jeg har så langt. LenkeMvh. Cathrin

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Interessant! Det er også ei Gunild Aanensdtr. som muligens kan være søster til Aase og Karen. Dersom Askier (Asgier) er søstera, kan jo Løvdal sogn i Vest-Agder være et spor. Vi kan jo tenke oss at det her er tale om en søskenflokk som har vært del av de såkalte 'barnevandringene' fra fattige plasser i Vest-Agder til bedre gårder i Aust-Agder, der de fikk tjeneste. Karen Anensdtr. ble konfirmert i 1762 (ikke 1761, som jeg skrev tidligere), og har da adresse Quastad (Kvastad), mens Askier kalles Støle når hun blir konfirmert ti år tidligere. Ingen av dem kan slektsmessig innplasseres på noen av disse gårdene, så de har nok vært tjenestejenter der.Jeg har funnet ei Asgier Aanensdtr. som gifter seg i Holt 1784 med Søren Olsen Valle-eie. De får dattera Gulild Kristine i 1787, og da er folk fra Sundsdalen faddere. Dersom dette er den Askier som blir konfirmert i 1752, må hun ha vært rundt 50 år ved fødselen i 1787. Ikke så sannsynlig, kanskje - men jeg vil prøve å undersøke dette sporet nærmere.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Inger Aanesdtr. Sonsdal ble konfirmert i Holt i 1763.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Da Reier Gjertsen Sundsdals og Aase Aanensdatters Barbro ble døpt i Holt i 1764, var en av fadderne Marthe Aanesdtr. Solberg.I flere tilfeller skrives patronymet Aanesdtr. (ikke Aanens-/Aanonsdtr.). Det kan jo tyde på at utgangspunktet like gjerne kan være Aane/Aadne som Aanen/Aanon.

[Gjest Cathrin Jegersberg]

Marthe er ugift i 1801 tellingen ved Wigelands jernverk og 68 år gammel.Så vi har med sikkerhet 3 søstre å gjøre. Marthe f.ca 1733, Aase f. ca. 1732 og Karen ca. 1744.Sitat fra deg selv Oddbjørn: Et forsøk på teksttolking: Gert - Et uægte barn fra Karen Aanonsd. Sundsdalen kaldet Gert. Fadd.: Torgius Albrets. WalleEjes Kone Gundbor, Anne Aanonsd. Sundsdalen, Peder Jensen MidbøEje, Lars Giertsen Sundsdal, Anders Nielsen(?) ...Eje(?),. Til barnefader er udlagt Hendes afdøde Søsters mnd. Rejor Gertsen Klodvig.Med forbehold om mindre feil! Sitat slutt.Så det er mange døtre med patronymet Aanon.Vi vet da, at de 3 førstnevnte er søstre.Cathrin

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

He he :o) Jo da, jeg har flere Reiersen-tråder hengende her i forumet, bl.a. denne: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vel, jeg ser nå at ditt sitat, Cathrin (9) er hentet fra en tråd du selv har startet: Lenke

[Gjest Cathrin Jegersberg]

Ja, det stemmer nok det. Du har jo hjulpet meg noen ganger før, men jeg står fast ved disse døtre av Aanon.Jeg tillater meg å spørre om du har funnet Ole Reiersen i FT og at den samme Ole Reiersen, giftet seg i Vestre Moland i 1803? Permanent sidelenke: Lenke.Det er en annen ting jeg reagerer på i den forbindelse og det er deres kunnskap med å lese og skrive. Har du noen formening om det, da det ikke var så vanlig?Cathrin

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har problemer med å finne Johan Reinert Reiersens far i ft. 1801. Han bor ikke sammen med sine forelsre og søsken på Rakkestad u/Vigeland jernverk i Vennesla. Ifølge Telleiv T. Gaaskjends opplysninger var han først lærer i Tveit sogn (ca. 1800) og flyttet vinteren 1801 til Vestre Moland, der han tiltrådte som kirkesanger og lærer ved 'Prestholt skole'. Der ble han til han med familien altså overtok degnetjenesten i Holt i 1813. Han giftet seg to ganger i Vestre Moland: 1) 13/11 1803 med Gjertrud Pedersdtr. fra Lillesand (1784- 1808); 2) 15/6 1809 med Kirsten Gjeruldsdtr. Furre ( f. i Øyestad 1790, død i Amerika 1860).Degnetradisjonen hadde fulgt deler av slekta fra Sundsdalen. Reier Gjertsens kusine, Marte Salvesdtr. (datter til Salve Reiersen Sundsdalen) var nemlig g.m. Gunsten Nilsen Tangen, som en kort periode i slutten av 1740 årene fungerte som degn etter faren, Nils Gunstensen Tangen (degn i Holt og Dypvåg 1718-1747).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vi postet visst våre siste innlegg omtrent samtidig, Cathrin - men jeg ser at jeg (uten å være klar over det) kanskje likevel har svart på innlegget ditt :o)

[Gjest Cathrin Jegersberg]

Greit Oddbjørn, da vet jeg det. Ole Reiersen er fadder til min ane Åse Simonsdatter i Vennesla, 1796. Hele familien med foreldre og besteforeldre flyttet til Tveit (Myhren) etter 1801.Cathrin

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, jeg vet ikke helt hvor Ole Reiersen kan ha gjemt seg i ft. 1801 - men rundt 1800 må følgende ha foregått, igjen ifølge Telleiv T. Gaaskjend: ' Han deltok også i biskop Hansens lærerkurser, og fikk prenie av biskopen for sine skriftprøver, og den ble høytidelig overrakt ham i kirken av prost Lassen'. Hvilken kirke det dreier seg om, nevner ikke Gaaskjend.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I tilknytning til den 'degnetradisjonen' jeg nevner i innlegg 13, kan jeg jo ta med at Reier Gjertsens far, Gjert Nilsen Sundsdalen (ant. f. ca. 1707) sannsynligvis var bror til Gunsten Nilsen Tangen, og dermed også sønn av degnen Nils Gunstensen Tangen. Det er imidlertid vanskelig å få dette kirkebok-bekreftet, i og med at det mangler kirkebokdekning i Holt for perioden 1705-1715.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Cathrin - jeg ser at du på den slektssiden din som du har lagt lenke til i innlegg 5 kaller Gjert Nilsen Sundsdals far Nils Gjertsen og hans farfar Gjert Nilsen. Den koblingen tviler jeg på om er korrekt. Gjert Nilsen var nok helst, som jeg antyder i innlegg 17, sønn til Nils Gunstensen Tangen (opprinnelig fra gården Strømmen i Holt). Den Gjert (Nilsen) Sundsdalen som er nevnt i 1715 (i kommunikantlistene i kirkeboka for Holt) er antakelig Nils Gunstensen svigerfar. Han var nemlig gift med Helje Gjertsdtr. Sundsdalen.Dypvåg gårds- og slektshistorie er nok her (som så ofte ellers) mer etterrettelig enn Holtsboka. Der finner vi følgende slektssammenheng:I. Gjert Nilsen Sundsdalen. Opphav ukjent. Tjente på Ås i Vegårshei 1664/1666 (24/26 år). I 1668 er han husmann under Lunde i Holt, 'så da har han vel bodd i Sundsdalen'. Ant. gift 2 ganger: 1)med NNdatter; 2) med Helje Jensdtr.II. Helje Gjertsdtr. (ant. f. ca. 1680) g. 1702 m. Nils Gunstensen, sønn til Gunsten Nilsen Strømmen (49 år i 1701) og (antakelig) Gro Jensdtr. (død 1731, 92 år gml.). Nils Gunstensen var degn i Holt fra 1717 til 1747. Flyttet til Tangen ved Tvedestrand og ble kalt Nils Tangen.III a) Helje Nilsdtr., f. 1704, g. 1730 m. Salve Reiersen Sundsdalen.III b) Gro Nilsdtr., g. 1730 m. Albret Olsen Ramlet.III c) Gjert Sundsdalen, ca. 1707-1773, g. 1730 m. Barbro Reiersdtr. Skjerkholt-Rønningen/Sundsdalen, 1702-1773.III d) Helvig Nilsdtr., g. 1734 m. Ambjørn Andersen Skjerkholt.III e) Gunsten Nilsen, Tangen, ca. 1710-1764, g. 1739 med Marte Salvesdtr. Sundsdalen, f. 1719. Degn i Dypvåg etter faren (vikarierte også litt i Holt).III f) Guri Nilsdtr., 1712-1729.III g) Ragnhild Nilsdtr., f. 1714.III h) Nils Nilsen, 1719-1729.

[Gjest Cathrin Jegersberg]

God kveld Oddbjørn.Ja, nå har jeg sittet å lest hva du har skrevet og jeg begynner å forstå at Holt bygdebok ikke er helt til å stole på. Du har jo nevnt det tidligere.Jeg har sett på FS, at det er noen som nevner Niels Gunstensen, som far til Gjert Nielsen.Setter virkelig pris på at du korrigerer meg.Nå har jeg avskrift av skifteprotokollen fra Sunsdalen i perioden 1730-1777, hvis du er interessert.Mulig du har sett før.Nå vet ikke jeg hva Degn er, så kanskje du er brydd med å forklare det for meg.Cathrin

[Gjest Knut Sandblost]

Gunsten Nilsen Tangens eldste sønn, Salve Gunstensen Tangen (1742 - 1819), var også degn i Dypvåg. Bodde på Tangen til 1770-åra, senere på Eidbostranda i Dypvåg.Degn = kirkesanger = klokker

[Gjest Cathrin Jegersberg]

Tusen takk for opplysningene Knut. Ja,tenk hva jeg lærer.Cathrin

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan jo kanskje ta med en liten artighet fra Holt klokkerbok. Hans Henrich Bøcher, som var Nils Gunstensen Tangens etterfølger som degn/klokker i Holt, hadde sans for å uttrykke seg poetisk. Nederst på høyre side i lenken har han markert klokkerskiftet med et dikt: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Johan Reinert Reiersens far, Ole Reiersen, må åpenbart ha vært en kontroversiell person. Av enkelte ble han visstnok oppfattet som litt av en kranglefant. Han kom dårlig ut av det med han som ble tilsatt som sogneprest i Holt samtidig som Ole tiltrådte som klokker - Hans Hagerup de Gyldenpalm.Heller ikke den siste sognepresten han samarbeidet med, den kjente Andreas Faye, hadde noe hjertelig forhold til ham. Faye skrev dagbøker, der han var nokså frittalende - og der kan vi bl.a. lese følgende: 'I Aften modtog jeg Besøg af min Degn hr. Reiersen. Slæsk. Judas Ansigt, vrider Øinene i Kirken og skraaler istedenfor at synge, slet Rygte, - veh...' (oktober 1833).Og Susanne Sofie Bastian Fiane, som var jordmor i Holt, kalte Ole Reiersen sin 'Dødsfiende' (ifølge Faye).Det kan imidlertid se ut til at Ole Reiersen kan ha hatt et bedre forhold til Niels Seiersløv Tvede, som var prest i Holt 1827-1833 (mellom Gyldenpalm og Faye). I hvert fall pleide prestens datter, Elise Amalie, og Reiersen-familien vennskapelige relasjoner. Hun emigrerte til Amerika sammen med Ole Reiersen og hans sønner, og hun skrev og agiterte for emigrasjon i samarbeid med Johan Reinert R. Siden jeg først nevner henne, kan jeg jo også ta med at livshistorien hennes til dels var dramatisk. Hun var først gift med den berømte hvalfangeren Svend Foyn. De ble skilt, og hun giftet seg på nytt med Johan Mathæus Christian Wilhelm Wærenskjold - som ble myrdet i Amerika.La meg forresten ta med, for å skape litt 'balanse i regskapet', at Faye skriver pent om Ole Reiersens sønn Christian, som var lærer i Holt - og som også skjøttet degne-funksjonen et par år før familien emigrerte: 'Skoleholder Christian Reiersen, der tjener paa Prøve, mangler hverken Evner eller Tact'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Tilbake til 'hovedsporet':Jeg er ikke særlig i tvil om at den Ole Reiersen som blir født i Barbu og døpt i Tromøy kirke 26/9 1779, er Johan Reinert Reiersens far - selv om mora i kirkeboka er kalt Karen Olesdtr. Dette må være feilskrift. Kanskje hennes far har hett Aanon Olsen?Reier Gjertsen og Aase Aanonsdtr. fikk følgende barn: 1. Barbro (døpt i Holt Dom. Septuagesima 1764), 2. Gunsteen (døpt i Holt 9/3 1766), 3. Birthe (døpt i Holt 21/5 1768), 4. Aanon (døpt i Holt 15/7 1770), 5. Dødfødt sønn (f. 8/11 1772), 6. Gert (døpt i Holt 15/3 1774).Blant fadderne finner vi flere som kan tenkes å være søstre til Reier Gjertsens to hustruer - og den potensielle søsterflokken ser slik ut:Aase Aanonsdtr. (Reier Gjertsens første hustru).Karen Aanonsdtr. (Reier Gjertsens andre hustru, kalles Kvastad ved konfirmasjonen).Marthe Aanonsdtr. Solberg (bor i Reier G.s husholdning i Vennesla i 1801).Asgier Aanonsdtr. (kalles Støle ved konfirmasjonen, oppgis være fra 'Løvdal Sogn').Gunild Aanonsdtr.Anne Aanonsdtr.Reier Gjertsens og Karen Aanonsdtr. fikk følgende barn: 1 (7). Gert Reiersen (døpt i Holt 18/8 1776), 2 (8). Ole Reiersen (døpt i Tromøy 26/9 1779), 3 (9). Aanon Reiersen (17 år i ft. 1801, Vennesla - f. ca. 1784, døpt hvor?).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Blant de potensielle søstrene glemte jeg Inger Aanonsdtr., gift med Reier Salvesen Sundsdalen.Et forsøk på noen aldersanslag:- Aase Aanonsdtr. er 43 år når hun dør i 1775 (f. ca. 1732).- Marthe Aanonsdtr. er 69 år i ft. 1801 (f. ca. 1732)- Askier Aanonsdtr. blir konfirmert i 1752 (f. +/- 1737?).- Karen Aanonsdtr. er 57 år i 1801, konf. i 1762 (f. ca. 1744).- Inger Aanonsdtr. blir konfirmert i 1763 (f. ca. 1745?).