[#58915] Dödsfall i Vestfold

[Gjest per evensen]

Jeg pröver å finne ut når og hvor Mathias Marthinussen döde, evt også når og hvor han ble begravet. Jeg vet flg: Han ble födt 1793 og döpt i Vår Frues kirke i Tönsberg 2/4 1793. Gift med Maria Iversdatter 25 jun 1819 (Hun var fra Hassum i Slagen) Mathias arbeidet på Saltverket, först som dreng, senere som dagarbeider. Maria og Mathias hadde flere barn, den yngste, Mathea, var födt 8/4 1833 i Sem, Vestfold. Kan noen av dere Vestfoldvitere hjelpe meg ?

[Gjest Eva Tomter]

Kan det være denne begravelsen? Lenke nr 21 på høyre side. død 08.02.1833 Gravlagt 15.02.1833, 40 år.

[Gjest per evensen]

Dette er helt sikkert riktig. Takk for god hjelp. Kan du tyde hva som står under Anmerkning ?

[Gjest Dag Søpler]

Nærvefeber?

[Gjest Anniken Lindaas Kolstad]

En av funnene på Google-søk 'nervefeber'' : Lenke' .... Sykdommen nevefeber kalles i dag tyfoidfeber (ikke å forveksle med tyfus). Før i tiden trodde man at tyfoidfeber og tyfus var én og samme sykdom, og begge ble benevnt 'nervefeber'. Det var først rundt 1850 at det ble vanlig akseptert at sykdommen var smittefarlig, og i dag vet vi at den skyldes en type Salmonella-bakterie (Salmonella typhimurium).Smittekilden var ofte vannet: '..... at alle Cholera-Epidemier hovedsageligen maa tilskrives slet Drikkevand, og at andre epidemiske Sygdomme, heriblandt ogsaa den her saa almindelige Nervefeber, forplantes ved Vandet.'Dødeligheten var ca. 20% og sikkert avhengig av den generelle helsetilstand hos pasienten. Symptomene ble beskrevet av lege Mikael Krohn: 'Tarmblødninger og det alvorlige, vare usædvanlig hyppige, Bronchiter og hypostatiske Pneumonier med blodblandet Expectorat hørte regelen til, forfærdelige Liggesaar, fuldstændig Døvhet, en overmaade langvarig Reconvalescents og i denne en stor Deel Eftersygdomme, hvoriblandt hydropiske Ansamlinger i Huden, Bug og Brysthuulhederne fornemmelig maa udhæves, ligesom det varede overmaade længe hos en stor Deel Syge inden Forstandsævnen kom i den sedvanlige Orden'.Etter at de hygieniske forholdene bedret seg utover 1800-tallet, ble hyppigheten av tyfoidfeber og tyfus sterkt redusert.Når en leser Gjerdrums bygdebok, får man en sterk oppfatning av svært høy barnedødlighet. Det var nok også her nervefeberen som var en hovedårsak. Sykdommen var så vanlig og omfattet med så mye fatalisme, at man oftest ikke brydde seg med noen diagnose, og knapt nok tilkalling av lege. '

[Gjest per evensen]

Takk skal du ha, Anniken. Nifse saker! Kan noen lese hva som står foran navnet til Mathias i kirkeboken ?mvh Per

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg kan ikke se at det står noe foran navnet, annet enn døds- og begravelsesdato, hhv 8. og 15. februar. Etter navnet står det Lasken, som er stedsnavn og Sem - vel der han bodde.

[Gjest per evensen]

Beklger Hunskaar. Jeg leste i ministrialboken, ikke i den tidligere refererte klokkerboken. Der står det et eller annet foran navnet - kan det väre inderst ???- når man er 40 år ?mvh Per

[Gjest Kristian Hunskaar]

Javisst, det står 'Inderst' (Lenke).En inderst var en person, gjerne med familie, som losjerte hos andre, men som førte egen husholdning. Arbeidere og håndverkere som ikke hadde ei egen husmannsstue eller bodde i noen form for arbeiderbolig, bodde gjerne som inderster. Du vil således kunne finne inderster i alder fra 20-30 år og oppover.

[Gjest per evensen]

Takk for lärerikt svar. Forstår at dette motsvarar leieboer.mvh Per