[#58918] Aner av Peter Henriksen Arentz

[Gjest Jarle Bogen]

Peter Henriksen Aretz var født 1/5 1633 i Bergen. Han var gift 10/7 1664 med Sara Hansdatter. Hun var født Mellom 1668 og 1710 var han sogneprest i Kvinnherad. Dette kallet fikk han etter anmodning fra Baronen på Rosendal Ludig Rosenkrantz. Før dette var han kappelan og hjelpeprest. Jeg mener han opprinnelig kom fra Bergen, men det har ikke lyktes meg å finne noe mer om han eller hans aner.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Askvoll:Peder Henriksen Arentz KAP 1661 1664Kvinnherad:Peder Henriksen Arentz PKAP 1664 1668 Peder Henriksen Arentz SP 1668 1710

[Gjest Arnfrid Mæland]

Lampe: Lenke

[Gjest Arnfrid Mæland]

På tur med DIS:Lenke

[Gjest Per Nermo]

Under bildet av kistene i Kvinnherad kirke står navnet flere av de som ligger der, bl.a. a) Maximilan Rosenkrantz død 1676, b) Riborg Rosenkrantz død 1663, c) Charlotte Amalie Rosenkrantz død 1669. Hvem er foreldre til disse tre ?

[Gjest Per Nermo]

Jeg henviser altså til Sølvi's bilder fra Baroniet, som finnes i reiseskildringen det linkes til i innlegg #4.

[Gjest Christian Arentz]

Hei, Jarle,Peter Henriksen Arentz var min tipp(5) oldefar.Her er epitafiet hans: [url="http://picasaweb.google.no/Blegubben/Heraldikk/photo#5115907287842137522>LenkeOg her er kirkeboka med hans egne opptegnelser om seg selv og familien:

[Gjest Arnfrid Mæland]

Lenken til epitafiet var feil, se om denne fører frem til riktig bilde Lenke

[Gjest Jarle Bogen]

Hei, og takk for alle innlegg så langt.Jeg har ennå ikke satt meg grundig inn i innleggene deres enna, men her var det mye av interesse. Peter Henriksen Aretz er en av mine aner, han er min 9. tippoldefar. Christian nevner flere mulige foreldre av Peter. Er det noen som er mer sansynlig de rette enn andre, eller?Mvh Jarle

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 5:a) Maximilan Rosenkrantz: baron Ludvig Holgersen Rosenkrantz bror som falt i slaget ved Halmstad, Halland 17 aug. 1676 som oberst og kgl. hoffoffiser i København.Maximilian var gift i Holland og hadde selv en sønn som bodde der, men M. var til stede ved sin nevø Maximilian Ludvigssøn Rosenkrantz dåp som ble forrettet av sogneprest Peter Henrichsøn Arentz på Hatteberg 26. okt. 1672 (se midt på høyre side her: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Kvinnherad, Ministerialbok nr. A 1 (1669-1709), notat- og visitassider m.m. 1670-1672, side 3. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11550&idx_id=11550&uid=ny&idx_side=-5>Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Christian Arentz]

Til mitt forrige innlegg, pkt. b):Etter nærmere granskning av kildene ser det ut til at det foreligger to som begge er overensstemmende med linken i innlegg 4:1) Finn Tennfjord: Stamhuset Rosendal, Jacob Dybwads forlag, Oslo 1944, s. 53 som sier: 'Den førstefødte var en datter som de kalte opp etter hans ulykkelige bestemor [Riborg Lauritzdatter Brockenhuus som satt mange år i et fangehull på sin fars(!) slott Egeskov]. Hun fikk navnet Rigborg, men hun døde bare litt over fire måneder gammel. Enda en datter og en sønn døde som barn. Fire sønner og to døtre vokste opp på Rosendal. Den eldste og nesteldste sønnen var oppkalt etter Ludvigs far og farfar: Holger og Fredrik. Så var det Christian, og Axel...Døtrene het Sophie Amalie og Catharina Justine'.Dette hører jo egentlig ikke til i denne tråden, i og med at Peter Henrichsøn Arentz først kom til Kvinnherad som pers.kap. i 1664, og Ludvig Rosenkrantz' fire første barn ble døpt av Peters svigerfar og forgjenger, sogneprest i Kvinnherad 1639-68, pers.kap. s.st. 1620-39, tidl. 2.-lectiehører v. Bergen Skole Hans Tharaldssøn.2) Johanne T. Hernes, Reistadlia 36, 3425 Reistad: Lenke som faktisk oppgir n;aktig fødsels- og dødsdata for Rigborg Ludvigsdatter Rosenkrantz: f. 4 Sep 1662, d. 14 Jan 1663.Dette står vel da ant. inngravert på kisten eller opptegnet i en ellers ukjent originalkilde.

[Gjest Per Nermo]

Mange takk, Christian !Når 1663 stemmer for Riborg, så kunne man kanskje tro at dødsåret (1669) for Charlotte Amalie også er korrekt ?I tillegg til Katarina Justina (1659-1746 Rønne, Bornholm Vester) levde altså den (eldre ?) søsteren Sofie Amalie også opp. Når levde hun ?

[Gjest Christian Arentz]

Sophie Amalie Ludvigsdatter Rosenkrantz skal være f. ca. 1674 på Hatteberg, Kvinnherad, Sunnhordland, d. i Norge 1 nov. 1729. Hun var g.m. oberstløytnant 1. Oplandske. inf. reg., kommandant på Bergenhus, fenrik Bergenhus garnisonskompani 1680 Iver Willemsen de Coucheron (1660 - før 15 jan 1725) i hans 2. ekteskap.Iver ble utlagt sin fars allodialgods-gård Hovland i Tysnes da faren døde. Iver var barnløs i dette ekteskapet.Hvem av søstrene som var eldst er ikke så godt å si, har også sett Katarina Justinas f.år som 1676. Imidlertid finner jeg henne ikke i kirkeboka dette året Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Kvinnherad, Ministerialbok nr. A 1 (1669-1709), Fødte og døpte 1676, side 9. Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11550&idx_id=11550&uid=ny&idx_side=-11>Lenke Permanent bildelenke: Lenke Dette behøver ikke å bety noe, da baroniets prest hadde en tendens til å føre baronens barn inn på spesielle sider i samme kirkebok.Noen som har transkribert videre etter de første to sidene? Skulle gjerne visst litt om innholdt på s. 3 som er på latin, og hele s. 4 som bl.a. er om de to nevnte Axel og Maximilian Rosenkrantz dåp, s. 5 som er en ekstemporal, deretter side 6 og utover som omhandler bygdefolket f.o.m. 1669.Har vi noen frivillige sjeler her? Her er en mal som kan benyttes videre:

[Gjest Per Nermo]

Hvis man kalte opp bestemødre i disse kretser skulle man jo tro at Katarina Justina var eldst, oppkalt etter farmor Justine Ursula van der Lauwick. Mormor var Karen Knudsdatter Bildt.Jeg har notert meg at det var Sophie Amalie Rosenkrantz som var mor til Iver de Coucheron's tre barn, Hans Philip, Iver og Jørgen Otto, men iflg. deg, Christian (innlegg 13), må altså disse ev. være barn av hans første kone Cathrine Dorothea von Schlanbusch ?

[Gjest Christian Arentz]

Per,Skikken på slutten av 1600-tallet var etter det jeg forstår at eldste datter skulle oppkalles etter mormor, vel å merke dersom mormoren allerede var død.En slik oppkalling ble dessuten styrket ytterligere når barnas far fikk de fleste av sine gårder gjennom sin hustru, da skikken også var at morforeldrene skulle oppkalles først.Men, dersom mormoren ikke var død ville normalt ikke oppkalling ha skjedd. Da ville oppkalling etter henne normalt måtte vente.Ludvig Rosenkrantz fikk de fleste av sine gårder gjennom sin hustru Karen Mowat.Den angivelig eldste datter Riborg (f. 4. sept. 1662) ble f. før mormor Karen Bildts død (des. 1662), og sanns. også før farmor Justine Ursulas død (ellers ville hun vært oppkalt etter henne). Ergo ble hun istedet oppkalt etter farfars mor.Heller ikke Riborgs yngre søstre Charlotte Amalie (f. ca. 1672) eller Sophie Amalie (f. ca. 1674) ble oppkalt etter noen av sine bestemødrene. Dette fordi farmor Justine Ursula sanns. ennå ikke var død. Mormor Karen, derimot, kan allerede ha vært oppkalt av Katarina Justina dersom hun ble f. i perioden 1662-76.Catharina Justina er imidlertid høyst sannsynlig oppkalt både etter mormor Karen Bildt (d. des. 1662) og farmor Justina Ursula. Siden farmor ennå ikke var oppkalt i 1674, må hun være død senere, og oppkallingen etter henne kan ha skjedd så sent som i 1676 - dersom dette er Catharina Justinas reelle fødselsår.(Senere (ca. 1700) ble hovedregelen at eldste datter ble oppkalt etter farmor. En slik oppkalling ble styrket ytterligere dersom faren regnet seg av enda høyere stand enn sin hustru).Jeg har tidligere notert (ingen kildeangivelse) at Iver Willemsen de Coucheron i 1. ekteskap skal ha hatt barna Hans Philip f. ca. 1698, Iver f. 4. okt. 1701, Jørgen Otto (yngst) død før 1754 , og ant. Caspar Anton, Dorothea Maria og Sophia Catharina. Hans 2. ekteskap m. Sophie Amalie Rosenkrantz skal ha vært inngått 1708 i Kvinnherad.

[Gjest Per Nermo]

DET er hva jeg vil kalle et grundig og godt underbygd svar. I alle fall så langt jeg har noen forutsetninger for å uttale meg om slikt. Tusen takk !