Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Mona Moum

[#58943] De som falt utenfor?

Recommended Posts

Gjest Mona Moum

Som kjent ble det født mange utenfor ekteskap. Disse mødrene og kanskje også fedrene. Hvordan stilte samfunnet seg til de senere? Jeg har flere ganger kommet over at noen har fått barn, men har giftet seg senere med andre. De var vel ikke noe 'godt' parti, eller hvordan stilte folk seg til det? Jeg synes det virker som om alle familier har noe slikt i seg, et eller annet sted gjennom årenes løp.Så en annen ting. Barn som ble født med fysiske eller psykiske handicap.. Hvordan var livet deres? Hvordan kan jeg finne ut hvem som hadde det?så til det siste spørsmålet. Ganske aktuellt i våre dager. Dersom det er en tater/sigøyner i familien.. Hvordan vet man det??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Nermo

Jeg synes du burde angi hvilken tidsepoke din interesse gjelder !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mona Moum

Tidsepoke? Jeg har ikke noen tidsepoke. Tenkte bare på generelt grunnlag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Svarene på spørsmålene dine varierer etter både når og hvor. Jeg anbefaler at du leiter opp litteratur som tar for seg disse gruppene, både de ugifte mødrene, de som var født med ulike handicap, og ikke minst de med en annen etnisitet enn flertallet. Det er i det heile tatt svært vanskelig å gi generelle svar på det du spør om.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mona Moum

Oi da. Kan du fortelle litt mer om det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Et sted å begynne: Gå på biblioteket og se om 'Norges kulturhistorie' finnes der. Utgitt av Aschehoug, åtte bind, og med mange interessante artikler.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Å finne ut hvem som hadde fysiske og psykiske handicap (av egen erfaring, stort sett 1700-tallet):Jeg har sett militærruller med bemerkninger om at den og den var halt, manglet en finger osv og derfor var udyktig til soldattjeneste.Om enkelte er det anmerkninger i FT1801 som antyder handicap, men anmerkningene er ofte ikke så presise ('vanfør', 'idiot' osv.).Liknende anmerkninger kan en finne i f.eks. skifter og tingbøker. Jeg husker i farta et tingboksak der en far hadde gitt ei datter ekstra arv fordi han uheldigvis hadde påført henne en skade da hun var lita jente.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mona Moum

Stakkars. Det var nok en snill far med dårlig samvittighet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes

Ad ditt første spørsmål, de uekte barna, så er mitt inntrykk at de ikke gikk så aller verst med dem; rett og slett fordi det var så mye vanligere enn i alle fall jeg trodde før jeg begynte å lete.Under rettssaken mot Christian Sand i begynnelsen av 1830-årene, ble det hevdet av vidnene at det å få barn utenfor ekteskap i Odalen på den tiden ikke ble regnet som noen særlig skam. Jeg tror gjerne det er riktig. På 1700-tallet er det mange barn som er født utenfor ekteskap, men enda flere hvor tiden fra barnets fødsel og bakover til bryllupet er betydelig kortere enn 9 måneder.Når det gjelder tilbakestående personer, vil konfirmasjonen gi opplysning; prestene har av og til påført karakteristikker som må ha virket både sårende og leie den gangen. Noen påfører også et 'blind' eller 'døv'.Ved begravelsen i kirkebøkene er noen prester veldig flinke og detaljrike i sin beskrivelse av hva som skjedde, mens andre ser ut til å ha hatt nok med å logge selve ritualet.Ellers vil jeg anbefale deg å 'dukke ned i' kirkebøkene her på nettet, de gir deg et rått og direkte inntrykk av tingenes tilstand som en sekundærkilde ikke klarer å formidle på samme måten - det er i alle fall min erfaring.Hvis vedkommende var i kontakt med straffeloven, ligger ofte et detaljert signalement ved tukthusprotokollene. Er man altså så heldig å ha en forbryter i slekten, kan man få et tydelig inntrykk av hvordan vedkommende så ut selv på 1700-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mona Moum

Hvor finner jeg ut om jeg hadde noen forbrytere i familien?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgrim Sørnes

Godt spørsmål!Selv fant jeg det ut ved en ren tilfeldighet; jeg satt på nasjonalbiblioteket og leste i eldgamle aviser fra 1800-tallet da jeg plutselig fant navnet 'Dille' - og sannelig min hatt havnet hun ikke på tukthuset for sine kjeltringstreker.Det er i grunn bare å begynne som slektsgransker - kartlegge slekten sin bakover, ledd for ledd. Hvis du bruker folketellinger og kirkebøker, kartlegger barnefødsler, innflyttinger, utflyttinger, begravelser - vil du ganske fort få mistanke hvis det mangler en større bit av en persons liv - det er som om det er et hull i CV'en deres. De kan selvsagt ha vært til sjøs, men de kan også ha vært i fengsel.Da er kanskje tiden kommet til å gå over til tingbøker og tukthusprotokoller. De er ofte ikke scannet, så du må vel gå den tunge gangen til et statsarkiv, hvis du bor i Horten blir det vel Riksarkivet i Oslo, og lese gjennom dem selv. Det er et møysommelig detektivarebide, men desto morsommere når du til slutt finner gull!(Den som forsøker å kartlegge sin egen slekt, lærer seg fort til å bli meget fornøyd med svært lite. Det er derfor debatten på dette forumet av og til kan bli så bitter - det var dr Henry Kissinger som formulerte det 'grunnen til at den akademiske debatt er så hatefull er at den økonomiske gevinsten er så utrolig liten')

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kenneth Holter

Mona (10): Jeg tror det er å begynne i feil ende. Først må du finne familien. Om noen av dem hadde en forbryterkarriere, vil du kanskje støte på opplysninger om dette i folketellinger, kirkebøker eller andre primærkilder. Bygdebøker kan også inneholde opplysninger om dette. Først når (om) du finner slike opplysninger eller har en mistanke om det, er det hensiktsmessig å gå til for eksempel tukthusprotokollene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole Arild Vesthagen

Når det gjelder barn utenom ekteskap og hvordan samfunnet stilte seg til dette vil jeg anbefale boka 'Mellom liv og lov. Kontroll av seksualitet i Ringerike og Hallingdal 1652-1710' av Kari Teiste, utgitt av Tingbokprosjektet i 1993. ISBN 82-991870-7-9. Boka er hennes hovedoppgave i etnologi.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Kan også anbefale Eilert Sundts to bøker: 'Om sædeligheds-tilstanden i Norge' og 'Haram', som først kom ut h.h.v. 1857 og 1858, men som senere er gitt ut i billigutgave i 1976 (Gyldendals fakkel-utgave) og i 1971 (Universitetsforlaget). Siden den siste i hvert fall var pensumbok på etnologi i sin tid (1985), vil jeg anta at den fortsatt er i handelen.Ellers tror jeg nok at skammen knyttet til å få barn utenfor ekteskap var større i lokalsamfunn der det var få fødsler utenfor ekteskap (Sundt forklarer veldig godt hva som regulerte dette i 'Haram'), enn der det var mange slike fødsler. Jeg har også sett en tendens til at mange jenter flyttet til nærmeste by når de var 'kommet i uløkka', sikkert for å bli mer anonym, men nok også fordi det var lettere å finne arbeid der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.