Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Tom Premer

[#58955] Hvem var Berte Askilsdatter Skjeppestad gift med?

Recommended Posts

Gjest Tom Premer

Ifølge Nord-Odal Bygdebok II s. 331 var Berte gift med Gudmund Austvatn. Det samme er hun i BB II Ny utgave s. 461. Det står intet om Berte i avsnittet om Gudmund Tollevsen i BB V, Austvatn s. 108f eller i samme bok, Kuggerud s. 312f. I kapitellet om Austvatn, side 110 står det at Gudmunds sønn, Amund, var gift med Berte. Jeg regner med at det er det som er riktig.Det ville være fint om jeg kunne få en bekreftelse på om mine antakelser er riktige. Vennlig hilsen Tom Premer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Foregår dette i en tid da man kan benytte kirkebøker eller folketellinger ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Rent kronologisk ser det i alle fall mest rimelig ut at Berte Askilsdatter var gift med Amund Gudmundsen. Både Amund og Bertes bror Iver er i bygdeboka oppgitt å være født ca. 1604, noe jeg vil tro bygger på aldersopplysninger fra manntallene fra 1660-åra.Primærkilden til opplysningene om Askil Sjursens barn synes å være et brev som opprettet da det var skifte etter Askil i 1652. Sikker beskjed om hva som er rett, vil du få ved å undersøke dette skiftebrevet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Premer

Til Berit: Gudmund Tollevsen levde definitivt før kirkeboktiden. Amund Gudmundsens barn var født før kirkeboktiden og døde til dels etter. Men i innføringene for begravelser står jo ikke morens navn. Tom

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Premer

Til Kristian: Jeg er helt enig med deg når det gjelder kronologien. Det som gjør at jeg ikke uten videre bestemmer meg for hvem som var Bertes mann, er det faktum at det forekommer ganske ofte at det kan være ganske stor aldersforskjell mellom ektefellene. Tom

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Helt enig. Det kan tenkes at gamle Gudmund ble enkemann og fant seg ei jente i fruktbar alder som kone nummer to.La oss håpe at det melder seg noen her med førstehånds kjennskap til ordlyden og innholdet i skiftebrevet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank H. Johansen

Jeg ser jeg har notert Berte Askildsdatter som mor til de tre sønnene jeg stammer fra:- Gudmund Gudmundsen på Kuggerud NO (d. ca. 1667)- Erik Gudmundsen på Ånnerud SO (d. ca. 1666)- Lars Gudmundsen på Huvnes SO (Vinger) (d. ca. 1655).Disse tre har jeg notert født 'EST 1590', mens jeg har berte 'EST 1570'.Videre har jeg Gudmund Austvatn g. (2) m. N.N. Bergersdatter fra Huvnes? (ingen barn, men burde ikke dette i så fall være mor til Lars?), og g. (3). m. enke Kirsti Iverdatter Trauten, f. Ner-Fjell (ingen barn).Men dette er ting jeg ukritisk har skrevet av fra bygdeboka. Jeg er enig i at skiftet etter Askil Sjursen Skjeppestad i 1652 nok hadde gitt oss fasiten ang. Berte Askilsdatter her. Noen som skal på Riksarkivet snart...?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Premer

Hei Frank!Jeg har nok også ukritisk skrevet fra bygdeboken og har de samme tre konene til Gudmund Austvatn som du har. Jeg stammer selv fra Erik og det var da jeg skulle gå videre med hans søsken og deres barn at jeg fant Berte som kone til Amund.Dessverre skal jeg ikke på Riksarkivet, men det skal kanskje andre? Vennlig hilsenTom (fra Oslo, men bosatt i over 30 år i Kongsvinger.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank H. Johansen

Hmm.. skifteprotokollene for Øvre Romerike (som Odalen lå under den gangen) ser ut til å begynne i 1683. Må vi til den gamle tingboka her?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Det er antakelig snakk om et løst dokument. Det kan bero i Riksarkivets diplomsamling, men det kan like gjerne være arkivert et annet sted for alt jeg vet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ole E. Yttri

Det bør være mulig å trekke noen slutninger om Gudmund Austvatns koner ved å sammenligne forskjellige opplysninger i bygdeboka.En sentral opplysning er at hans enke het Kirsti. Da er det sannsynlig at denne enken er Kirsti Iversdotter, opprinnelig fra Fjell, men enke etter Hovol Trauten da hun ble gift med Gudmund Austvatn. Hvis enka ikke er identisk med henne, må Gudmund ha vært gift enda en gang, med en Kirsti som ellers er ukjent.En annen sentral opplysning er tingbokas opplysninger (referert i bygdeboka) om rettssaken mellom Nordset og Os i 1672. To av vitnene der var stesøstrene Kari Gudmundsdotter på Trøsi og Marte Hovolsdotter på Ånnerud. Selv om det ikke står i klartekst, synes jeg det er en rimelig tolkning av de to stesøstrenes vitnemål at de må ha bodd sammen som stesøsken på Austvatn før de ble gift, etter at den enes far og den andres mor ble gift med hverandre. Vi vet ellers at Kirsti var enke på Trauten i 1610, men det virker sannsynlig at Gudmund og Kirsti må ha blitt gift relativt kort tid deretter.Det oppgitte ekteskapet mellom Gudmund Austvatn og Berte Askilsdotter stammer fra et skifte i 1652. Men Berte, som var datter av Astrid Iversdotter og dermed niesen til Gudmunds siste kone Kirsti Iversdotter, kan neppe ha vært i gifteferdig alder før ca 1630. Det er derfor en konflikt mellom opplysningen i skiftet og slutningen på basis av de nevnte opplysningene.Det kan vel nevnes at både alder og ikke minst oppkalling i etterslekten støtter at det må ha vært Amund Austvatn som var gift med Berte Askilsdotter.Jeg er inneforstått med at denne hypotesen ikke kan anses som bevist, den hviler jo blant annet på antagelsen om at enken Kirsti på Austvatn er lik kona Kirsti Iversdotter på Austvatn. Og den innebærer også at skriveren i 1652 må ha forvekslet navnene på far og sønn på Austvatn.Med vennlig hilsenOle E. Yttri

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Premer

Takk til Ole for nyttige opplysninger. Jeg har nok lest bygdeboken for dårlig. Jeg fant de motstridende opplysningene om hvem Berte var gift med, og det var det. Jeg burde selvfølgelig ha gjort som du, nemlig vurdert andre opplysninger i boken og satt dem i sammenheng. Du skriver at hypotesen ikke er bevist, men jeg vil si at 'det med til visshet grensende sannsynlighet' er klart at Amund var den som var gift med Berte. Dette betyr også at N.N. Bergersdatter Huvnes er mor til Gudmund Tollevsens barn. Vennlig hilsen Tom

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank H. Johansen

Det er vel mest sannsynlig. Men jeg er alltid skeptisk til slike 'antakelig gift med en datter av....' -opplysninger.Nå har jeg ikke bygdebøkene foran meg her, men jobber etter hukommelsen: Vi vet at Gudmund Austvatn var eier av Huvnes i 1615(?), og at det i 1593(?) eksisterte en mann som het Berger på Huvnes.Men er det bevis nok? Brukes f.eks. navnet Berger i Gudmund Austvatns nærmeste etterslekt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank H. Johansen

I dag har jeg vært en snartur innom biblioteket og notert meg noe av det som står om Gudmund Austvatn og hans slekt i bygdebøkene for Nord- og Sør-Odal.Tollev på Austvatn er nevnt 1514.En annen Tollev på Austvatn er nevnt 1593-1595. Fristene å si at dette er barnebarn av den forrige Tollev.Bjørn på Austvatn er nevnt 1600., men også Gudmund T. Austvatn er nevnt fra år 1600 og utover. Det er naturlig (men slett ikke sikkert) å tro at T'en (fra seglet hans) står for Tollevsen.I 1611 var det en stevning mellom Gudmund Austvatn og Berger Huvnes om ett eller annet forlik om Huvnes.I 1611 stakk Gudmund Gudmundsen Austvatn av fra leiren på Svinesund, og måtte betale bot for dette. Dvs. at han var soldat da, og var nok omtrent 20 år. Altså f. omkr. 1590.I 1615 fikk måtte Gudmund Austvatn 6 1/2 daler 11 skilling for leiermål med sin kvinne før de ble gift. Bygdeboka antar at dette er 'gamle' Gudmund T. Austvatn, men kan det ikke like gjerne ha vært 'unge' Gudmund Gudmundsen Austvatn som senere havnet på Kuggerud?I 1615 var odelsgodset til Gudmund Austvatn 7 1/2 lpd i Berger (antatt i Brandval), 3 lpd i Nust, 7 1/2 lpd i Huvnes, 5 lpd i Ånnerud og 2 lpd i Skøyen.I 1619 var 17 1/2 lpd i Ånnerud del av odelsgodset, det samme i 1630. Men her må det være en feil, siden hele Ånnerud kun var på 5 lispund hele tida.I 1645 var odelsgodset til Gudmund Austvatn 7 1/2 lispund i Huvnes, 10 lpd i Nust og 8 lpd i Kroksrud.Videre ble Gudmund gift siste gang med enke Kirsti Iversdatter Trauten, f. Ner-Fjell. HUN eide i 1655 7 1/2 lpd i Kuggerud, mens Gudmund Gudmundsen da eide 2 1/2 lispund. I 1657 eide Erik Gudmundsen Ånnerud 7 1/2 lispund i Kuggerud, men disse var tilbake hos Kirsti Iversdatter i 1660.I følge NO V s. 108 og utover, var barna til Gudmund T. Austvatn disse: 1) Nils, f. ca. 1584, br. Krattebøl 1612-1644, så på Østre Os; 2) Gudmund, f. ca. 1588, br. først Krattebøl, så Kuggerud; 3) Erik, f. ca. 1593, br. på Ånnerud; 4) Amund, f. ca. 1605, br. av Austvatn; 5) Kari, g.m. Berger Amundsen Trøsi, f. ca. 1584; 6) Åse ('visstnok'). I tillegg kommer 7) Lars, tok over på Huvnes.I 1630-åra vitnet Gudmund T. Austvatn om at han hadde brukt Skjeppestad i 4 år for 36 år sida.----Amund Gudmundsen var bruker på Austvatn fra seinest 1644 til 1670, og 'gamle Amund Austvatn' levde bodde på Stormoen i 1685 (eller 1865 som det står i bygdeboka). Det må ha vært han som var g. m. Berte Askilsdatter Skjeppestad.Deres barn var: 1) Askil, f. ca. 1650, br. Dystland i Nes (var svigersønn der); 2) Gudmund, f. c.a 1653, br. Nordstua Stormoen; 3) Mari; 4) Kristi, g.m. Håken Pålsen Stormoen; 5) Siri, f. c.a 1643, d. 1709, g.m. Ola Johansen fra Oppset i Grue, tok over på Austvatn.----I 1647 og 1658 eide Gudmund Gudmundsen 10 lispund odel i Kuggerud. Vi ser at denne parten stadig skiftet mellom Gudmund, hans bror Erik og deres fars enke - Kirsti Iversdatter. Hadde både enka og Gudmundssønnene odel her?Gudmund Gudmundsen var git med Ragnhild Hovolsdatter Huvnes (hvordan vet vi at hun var fra Huvnes?), d. 1672. Deres barn var: 1) Knut på Kuggerud; 2) Hovol på Krattebøl; 3) Erik på Kvisla; 4) Kari, g.m. Ola Lauvåsen; 5) Kirsti, g.m. Berger Jerstad; 6) Broghild g.m. Iver Gudmundsen.I 1678 utstedte Erik og Gudmund Erikssønner på Ånnerud odelsløsenbrev på Kuggerud til Knut Gudmundsen Kuggerud, for at han skulle ta seg av deres gamle mor - Marte Hovolsdatter - 'thi det hadde vært hennes odel'. Marte Hovolsdatter var jo datter av Kirsti Iversdatter som tidligere eide en part i Kuggerud. Men hvordan hadde dette kommet over til Gudmund Gudmundsen i 1647? Administrete han det bare for stemoren?-----Om brukerne på Trauten sier NO II 45 følgende: Hovol Trauten n. 1600-1605; Kirsti Trauten n. 1610; Ola Trauten n. 1611-1626; Tollev Trauten n. 1626-1637.-----Om brukerne på Skjeppestad sier NO II 331 følgende: Jon n. 1514; Tjøstel n. 1593-1595; Erik n. 1600; Arne n. 1601-1605; Lodvik n. 1610-1619.Deretter kommer Askil Sjursen som var bruker 1620-1651 og som før var bruker på Rud i Sand. Han eide i 1615 7 1/2 lpd i Berger (trolig i Brandval, og NB! Gudmund T. Austvatn eide også 7 1/2 lpd i Berger i 1615), og 1/2 lpd i Mellom-Fjell, som han vel fikk med kona Astrid Iversdatter Fjell.Det var her det var skifte 26/2-1652. Deres barn var: 1) Gudbrand Rud i Sand; 2) Iver Søndre Såstad i Stange, f. ca. 1604; 3) Trond Skjeppestad, f. ca. 1608; 4) Tor på Ilgo; 5) Brynhild, hjemme på Skjeppestad i 1652; 6) Ragnhild, hjemme på Skjeppestad i 1652; 7) Berte, g.m. 'Gudmund' Austvatn; 8) Jøran, g.m. Ola Breiby.------Om Ånnerud heter det i SO V 188 at plassen ble tatt opp fra øde av Erik Gudmundsen, f. ca. 1593, bruker på Ånnerud fra seiniest 1632 da sønnen Gudmund ble født, d. ca. 1666 Ånnerud. Han g.m. Marte Hovolsdatter Trauten, d. etter 1672. Dere barn var: 1) Erik på Ånnerud, f. ca. 1628; 2) Gudmund, f. på Ånnerud ca. 1632; 3) Knut Dysterud; 4) Marit g.m. Hans Persen.Den 3/2-1672 gav en udefinert Håken Torsen skjøte på Åsetet i 'Arnerud' til slektningen Erik Eriksen. Men hvis det var Erik Gudmundsen som ryddet Ånnerud hadde vel han og hans eldste sønn åseteretten fra før?------Om Huvnes i SO V 270 nevnes Halvor (eller Hovol) Huvnes 1593-1595, Erik Huvnes i 1600, Berger Huvnes i 1610 og Lars (Gudmundsen) Huvnes fra 1612.------Og her er det jo litt av hvert å ta tak i for den som lyster!F.eks. var det denne Erik på Huvnes i 1600. Hvem var det? Var det Erik Gudmundsen som var innom der før han ryddet Ånnerud? Var det er eldre Erik som kanskje Erik Gudmundsen er oppkalt etter?Og hva med disse partene i Berger i Brandval (var det i Brandval? I så fall, hvilken av Berger-gårdene?) som Gudmund Austvatn og Askil Skjeppestad eide 7 1/2 lpd hver av i 1615? Var det noe felles opphav her?Hva med Tollev på Trauten nevnt 1626-1637. Kan han på en eller annen måte være oppkalt etter gamle Tollev på Austvatn?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tom Premer

Takk, Frank for et grundig arbeid. Vi er jo begge interessert i riktigst mulig opplysninger om våre felles slektninger. Jeg har lest det samme som du har, men jeg har ikke sammenstilt det på samme måte. Fasiten har imidlertid blitt den samme der det går, også spørsmålstegnene er de samme. Oppkalling av barn etter slektninger kan si mye om mulig slektskap. Det er godt at noen har litt spesielle navn som går igjen i slekta. Det er jo litt synd at farsnavn ofte er utelatt i gammelt kildemateriale.Jeg har ikke ført opp noen far til N.N. Bergersdatter Huvnes i og med at jeg ikke fant noen i Vinger bygdebok. Men, med dine opplysninger om at Huvnes er med i Sør-Odal Bygdebok V (som vi har), synes det naturlig å tro at den nevnte Berger er frøken N.N.'s far selv om boken ikke nevner noen barn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank H. Johansen

Siden debatten dreier over til større deler av Gudmund Austvatns slekt, er det kanskje greiest å fortsette i det tidligere temaet om ham: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.