Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#59001] Stokke i Sør-Fron. Peder Stokke og hans arvinger, beg. 1600-t.

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Peder Stokke var lagrettemann 1/4 1588.I 1610 var han død. Da nevnes Gurren/Guren Stokke (=Guri eller Gudrun?) Hun eide følgende jordegods:I Stokke 4 huderI Brandrud på Fron 3 huderI Kvikstad på Fron 3 huderI Skurdal på Fron 6 skinnI Lille Jevne på Kvam 9 skinnI ? Kvikne sogn 3 skinn (skal kanskje være i Kvisbø)I Tune på Kvikne 10 skinnI Ragnildeng (i Vågå) 8 skinnI Brandvold 1/2 hud= 13 1/2 huder (162 skinn)Hun nevnes også i årene 1611-14, men da skatter hun som leilending.112 av disse skinnene er i 1615 fordelt på noe som ser ut som 2 brorparter og 3 søsterparter, nemlig på følgende personer:Anders (Engebretsen) Dalsegg sitter med 10 skinn i Tune, 4 skinn i Brandrud og 2 skinn i Ragnildeng (= 16 skinn).Arne (Pedersen) Brandrud sitter med 2 huder 8 skinn i Stokke (= 32 skinn)Paul (Pedersen) Stokke sitter med 2 huder 8 skinn i Brandrud (= 32 skinn)Dorthe Pedersdtr. sitter med 1/2 hud i Ragnildeng, 3 skinn i Lille Jevne, 4 skinn i Kvikstad og 3 skinn i Kvisbø (= 16 skinn)Anne Pedersdtr. sitter med 1 hud 4 skinn i Stokke (= 16 skinn)Nå mangler det 50 skinn, nemlig 2 huder 8 skinn i Kvikstad, 6 skinn i Skurdal, 6 skinn i Lille Jevne og 1/2 hud i Brandvold.Interessant nok sitter Engebret Kvikstad med akkurat 2 huder 8 skinn i Kvikstad, som utgjør 32 skinn. Kan han ha vært en bror fra Stokke?Når det gjelder godset i Brandvold og Skurdal, så sitter muligens Mogens Tåkåstad og Lars Skurdal med dette, men dette er så små parter at det kan virke som om det er solgt ut. Hvem som satt med de resterende 6 skinn i Lille Jevne, har jeg ikke funnet ut av.I 1624 har Anders Dalsegg, Arne og Pål Pederssønner og Dorthe og Anne Pederdøtre alle noe mindre gods enn de satt med i 1615, og Arne og Pål har byttet gods.I 1657 skattet en Asbjørn Dalsegg av 4 sk. i Stokke og 8 sk. i Brandrud, begge deler odelsgods. Hvis han var sønn av Anders Dalsegg, må han vel være død uten livsarvinger innen 29/11 1677, da det var skifte på Dalsegg etter ugifte Anne Andersdatter. Hun eide med odel 4 skinn i Stokke. Resten var vel kjøpegods.Noen som har synspunkter eller ytterligere opplysninger?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Moldal

Når det gjelder Lille Jevne, bør en vel se på Peder Frostads arvinger???? har du en mail adr. kan jeg sende deg noen dokumenter

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det finnes en gammel avisartikkel i Gudbrandsdølen fra 1940-årene (eller ca 1950) om Stokke-ætta i middelalder, om jeg husker rett, var artikkelen forfattet av Engebret Hougen eller Ola Vigerust. Det finnes materiale som knytter 1600-tallsslekten til middelalderen. Men dessverre har jeg ikke styring med mine avisutklipp. Noen av de aktuelle kildene finnes i Dipl Norv (kan gjenfinnes via Ryghs Norske Gardnavne).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Tore: Ja, jeg har sett henvisningen til artikkelen i Gudbrandsdølen i en fotnote i en av 'Ættesoge'-bøkene til Hougen. Tror artikkelen var fra 1952. Har sendt en mail i går kveld til Gudbrandsdølen i håp om å få en kopi.Jeg fant ellers i går også noe på DN om Arne Bergsveinsson eller Bergsvein Arnessons makeskifte med domkapitlet i Hamar hvor han får Stokke, i 1505, tror jeg det var. Også noen brev i tilknytning til Arne/Bergsvein og Cecilia Petersdotter på Fellese. Går ut fra at det er dette du tenker på.Men så var det det, da: Hvilken forbindelse er det mellom slekten på Stokke rundt 1528 og Peder Stokke -1588- ? Kjennes hans patronym?Bjørn: Min e-postadresse er svbjorndKRØLLALFAonlineDOTno

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det var Bergsvein Arnesson som makeskiftet til seg Stokke i 1504 (DN II nr. 1022). En Arne Bergsveinsson nevnes på Fron 5/2 og 4/11 1525 (DN XVIII nr. 346), der han ble unt Fellese på Vågå av Torstein Jonsson, som hadde arvet dette etter Hustru Lucia (Petersdotter). Hougen antar at dette er Bergsvein Arnessons sønn, og det er vel også en Arne som nevnes på Stokke i Gjengjerden 1528? (har foreløpig ikke tilgang til kilden).Dersom Hougen har rett i at Arne Bergsveinsson i 1525 er sønn av Bergsvein Arnesson Stokke, så finnes det andre brev som kan være interessante: DN III nr. 866 (1464), DN III nr. 780 (1444) og DN X nr. 186 (1446). I tillegg mener Hougen at DN II nr. 479 (1383) er aktuell, men han bygger vel ikke her på annet enn navnelikhet?Artikkelen til Hougen sto forresten i Gudbrandsdølen 15/7 1952.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Litt mer om mulige Stokke-ættlinger igjen: Engebret Kvikstad hadde faktisk patronymet PEDERSEN. I hvert fall iflg. Hougen i 'Ættesoge for Gudbrandsdalen I' s. 13. Han nevnes visstnok i Norske Herredags Dombok bd. II s. 13. Årstall ikke oppgitt av Hougen. Hvis 'sonen hans Berdon, sonen hans Jacob' skal bety at han hadde både barn og barnebarn, var han neppe en av barna til Peder Stokke. Men han hadde kanskje to sønner som het Berdon og Jacob? Men siden Jacob hadde besovet Steinar Bjørkes farsøster, må vel Engebret ha vært i 40-årene et sted, i hvert fall. Han nevnes forresten fortsatt i 1624, da med 2 huder i Kvikstad og 4 skinn i Stokke, som ikke akkurat gjør formodningen om forbindelse til Stokke mindre aktuell. Noen som vet hvor lenge han nevnes?Forresten må Hougen i hvert fall ha tillagt Pål Pedersson Stokke en for lav alder, da han antar at han ble f. ca. 1610 (se Ættesoge I s. 195). Jeg tror han godt kan ha vært bortimot 20 år eldre, ettersom han altså nevnes i 1615.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg tror det er finnes en riktig sammenheng fra middelalderen til 1600-tallet, men dessverre har jeg ikke navnene på min pc. Det finnes noen utrykte diplomer fra slutten av 1500-tallet som belyser ætten, i avskriftserien fra gudbrandsdalsarkiver i RA Seksjon for kildeutgivelse (som det visst heter nå).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk. Jeg skal få undersøkt dette neste gang jeg befinner meg på RA.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har vært på RA, Seksjon for kildeutgivelse, og gått igjennom det registeret de laget for noen år siden over personer nevnt i avskriftsamlingen. Der finner jeg nevnt Arne Stokke i 1520 og Peder Stokke nevnt fra 1588-1597, dessverre bare som lagrettemann. Det er jo mulig de kan ha noe i regestsamlingen sin, men det vil det ta sin tid å gjennomgå (har begynt).Arne Stokke nevnes i Gjengjerden 1528.Peder Stokke nevnes i hyllingen 1591, med 'B' i farsnavnet (Bergsveinsson?)Det nevnes en Erik Stokke i lensregnskapenes sakefall for 1560/61 (slo noen med en kjepp), men dette behøver jo ikke ha vært bonden på Stokke på det aktuelle tidspunktet, men en sønn eller tjenestegutt.Tilbake til Engebret Pedersen Kvikstad igjen. For det første er han nevnt i Hougens 'Ættesoge for Gudbrandsdalen I' s. 185, ikke side 13, slik jeg skrev i (6). For det andre er den rette benevnelsen på kilden han nevnes 'Norske Herredags Dombok 2. række 1607-1623. V Dombog for 1619'.Jeg tror det har gått litt fort i svingene når Hougen har gjort Berdon Kvikstad til sønn og Jacob til sønnesønn av Engebret Kvikstad, men nå er hele saken nevnt av ham i en bisetning, så han har kanskje ikke tenkt så nøye igjennom kronologien. I Herredagsdommen, som falt i 1619, gjengis det på s. 15 bl.a. en dom på Listad tingstue 12/6 1615. Der heter det bl.a. '(...) hvor aff først befindis att denn huds schyldt i Bierche, haffuer Altidt Verett Stiener Birkis forældris Odell och eigdomb, Och iche vdenn alleeniste for 1 sølff kouschen Pantsaatt Berdunn Quegstadt, och effteradt hans Sønn Jacob haffde besoufuedt forne Stiener Birches faders søster Gurun Olsdaatter, gaff handt hende samme hud løß igienn thil evindelig odell och eigedomb, att skulle følge forne Stiener och Hans forældre, Och sidenn haffuer hafft samme hudt i heffdt och brugh Mere endt 50 Aar wpaaklaagett i Alle Maader, saa ehr der om affsagtt att samme hudt i birche endnu hereffter schall følge bemte Stiener och Hans Metarffuinger for fri Odell och eigedomb thjll evig thjdt (...)'For det første sies det jo ingenting her om at Berdon Kvikstad var Engebrets sønn. For det andre skjedde det for mer enn 50 år siden, det at Jacob Berdonsson besov Steners Bjørkes faster, dvs. senest omkr. 1565. Da var kanskje Jacob rundt 20 år, f. omkr. 1545. Berdon Kvikstad måtte da sikkert ha vært minst 20 år da Jacob kom til, dvs. f. omkr. 1525. Og Engebret Kvigstad selv måtte etter dette ha vært f. omkr. 1505 eller før! Berdon Kvikstad, da forresten kalt Berdor, nevnes forresten i 1528, som kan passe bra i forhold til begivenhetene som ble skildret på tinget i 1615.Nei, om noe tror jeg Engebret Kvigstad kan ha vært en etterkommer etter Berdon Kvikstad, siden han mente seg berettiget til huden i Bjørke, men på bakgrunn av hans gods i 1615 og 1624, tror jeg nok uansett at han var sønn av Peder Stokke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Vi burde nok utarbeide et Gudbrandsdalsdiplomatarium, for tiden inntil ca 1620 eller noe senere; - da hadde nok en del forhold avklart seg selv.Har du sett på diplomene fra 1590-årene fra Fron i Stattholderarkivet D X pk. 1 legg 4 og 5 ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Ikke nylig i hvert fall (gjennomgikk mye materiale fra Sattholderarkivet for noen år siden, og fant bl.a. mange segl), men jeg skal bestille opp pakken du viser til og se.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torbjørn P. Hagen

Er samd i at Engebret Kvigstad er son til Guri og Peder Stokke.Jordeiga til Arne Brandrud og Pål Stokke er endra frå 2 huder og 8 skind i 1615 til 2 huder og 4 skind i 1624.Det same gjeld jordeiga til Engebret Kvigstad.Guri og Peder Stokke hadde truleg desse barna: Arne, Engebret, Pål, Dorte, Anne og ei dtr gift med Anders Dalseg. Truleg ei dtr. til. Det er skifte på Kvigstad 7/4 1658 etter Mar?? Kvigstad som var enke etter Engebret. Barn: Peder, Ole, Børge(Berdon?), Anne og Inger. Er og samd i at Engebret Kvigstad er etterkommer av Berdon Kvigstad, men vi veit ikkje om dette er på far eller morsida. Det er vel mulig at Peder B.Stokke er ein Berdonsen og slik son til Berdon Kvigstad?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(12) Ja, så lenge vi ikke vet hva B'en i Peders farsnavn står for, er det godt mulig han kan ha kommet fra Kvikstad og da vel giftet seg til Stokke.Hougen kaller i 'Ættesoge' I s. 144 Anders Dalseggs kone for Gunhild, riktignok med spørsmålstegn etter. Nevnes noen gang Anders' enke i skattelistene?Men hva er argumentet for den 4. datteren? Det mangler i 1615 18 skinn fra Gurun Stokkes gods i 1610, nemlig i Skurdal, Lille Jevne og Brandvold. Dette ser ut til å være spredt på 3 bønder i 1615: Mogens Tåkåstad med 1/2 hud i Brandvold, Lars Skurdal med 1/2 hud i Skurdal og Peder Frostad (ser riktignok ikke ut til å være nevnt i 1615) med 1 hud i Lille Jevne. Lars Lille Jevne skatter senest 1613/14 av 1 hud til Peder Frostad og 3 skinn til 'bønder'. Dette tyder på at Gurun Stokke har solgt 6 skinn i Lille Jevne til Peder Frostad, som selv må ha sittet med 1/2 hud fra før, og 3 skinn har hun beholdt selv. Så er vel hun og senere datteren Anne, identisk med 'bønder' som eide 3 skinn i Lille Jevne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Børge Kvikstad betalte leiermålsbot 1656/57, så det spørs vel om han ikke faktisk het det og ikke Berdon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg fikk i dag omsider tilsendt den bestilte artikkelen til Engebret Hougen 'Stokke-ætta i Fron', som sto på trykk i Gudbrandsdølen 15/7 1952.Heller ikke han kunne si noe sikkert om forbindelsen mellom Peder og Gurun Stokke på den ene side, og Arne Stokke i 1528 på den annen. Han antar, med et syltynt argument etter min mening, at forbindelsen må gå via Peder, 'for eldste sonen åt Arne Pederson Brandrud heitte Bergsvein og det er svært lite rimeleg at han skulle vera oppkalla etter farmors far. Det er mest sjølvsagt at farfars far fyrst måtte kallast opp'. Vel, dersom Peder hadde giftet seg inn på Stokke, ville det vel faktisk vært vel så selvsagt at Guruns far skulle kalles opp først. Og dessuten kan vi vel ikke være så sikker på om ikke Arne Brandrud kunne hatt eldre barn som ikke levde opp.Nå kjente ikke Hougen, på dette tidspunkt i hvert fall, til Peder Stokkes segl fra hyllingen i 1591, som viser at farsnavnet begynte på B, så det kan jo hende han hadde rett, men helst burde det være støttet med flere kilder, om mulig. Jeg har ikke hatt anledning ennå til å gå igjennom kildene Tore nevner i (10), men det står på planen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.