[#59041] Gårdsnavnet Hveem på Toten

[Gjest Celvin Ruisdael]

Statens kartverk vil radere bort et gårdsnavn med nesten 800 år lang tradisjonhttp://www.nationen.no/distrikt/article3494628.ece

[Gjest Thor Böhmer]

Med fare for å blammere meg, men forstavelsen Hv finnes egentlig praktisk talt ikke nord for Akershus. Gårsnavnet er vel ca Hveim i Akershus og Kveim på Toten. Rygh skrev vel Kvem? for Toten. På mi side av Mjøsa er vel tilsv gårdsnavn utviklet seg til Houm. Kv er vel et resultat av en 6-700 år gammel språkutvikling. På gammelnorsk var det sikkert Hv vil jeg tro?Gårdsnavn er komplisert. Størst er komplekset der gardbrukeren og garden har samme navn. De danske embedsmenn skrev helt klart Hv. Hvattum, Hval, Hveberg, Hveem. Bygdefolket sa Kv. Kvattum, Kval, Kveberg, Kveim, men i Romedal sier de Hval, så det er vel neppe en regel uten unntak.Hol skrives ofte Hoel, men i sammensetninger så synes jeg å observere at det oftere blir hol som i Tømmerhol etc.Dette blir jo også et spørsmål om hvilken kultur som skal bevares. Bygdespråket eller det danske. Jeg heller nok mot bygdemålet, men mener diktat skaper problemer.Andre gardsnavn som er vanskelige er f. eks Doglo eller Dobloug her i bygda. Sjøl bor jeg på Gaalaas og den skriveformen gjør etter hvert vondt hver gang jeg setter det på papiret. Å eller aa burde være enkelt, men selv Kongehuset skriver Haakon. Altså dansk?Vi har jo samme utfordring i personnavn. Det burde berøre oss slektsforskere. Jeg ser mange bygdebokforfattere 'normaliserer navn'. Kjente problemer er Karl, Kristian, Mogens og Mons, Peder og Per for å nevne noen.Jeg er neppe rett person til å si hva man bør forholde seg til, men kanskje burde det her som i andre språklige sammenhenger være noen regler?Så jeg håper flere tar utfordringen fra Celvin.

[Gjest Thor Böhmer]

Så er det jo også slik at gardbrukeren skriver det han vil uansett hva som står på kartet. Det er fullt av eksempler på det. Naboen skriver sitt gårdsnavn Stramrud. På kartet står det Strammerud så vidt jeg vet for å vise at det er mange varierte praksiser. Og altså her på garden Gaalaas. Det finner du ikke på moderne kart!

[Gjest Kristian Hunskaar]

Ett er sikkert, nemlig at stedsnavn ikke er statiske over tid, verken i uttale eller skrift. Og så lenge vi har hatt et skriftspråk, har det muntlige og skriftlige påvirket hverandre. I vårt samfunn er det fornuftig å ha en offisiell skrivemåte for stedsnavn (bortsett fra de helt lokale, selvfølgelig), så da gjelder 'bare' å bli enige om reglene!Et par av dagens grunnregler er 1) at skrivemåten skal ligge opp til lokal uttale og 2) at skrivemåten skal følge normale rettskrivningsregler. Personlig er jeg tilhenger av at stednavn som Hoel, Lie og Moe bør skrives Hol, Li og Mo (slektsnavnene Hoel, Lie og Moe har jeg naturligvis ingenting imot). Det er 1) knapt noen som uttaler e'ene i disse stedsnavnene, og 2) i norsk rettskrivning heter det generelt ei (en) li og ei (en) mo.Navnestridene på Toten og andre steder er interessante å følge med på, fordi de avslører hvilke holdninger folk har til hva som er 'gamle dager', 'før' eller 'det opprinnelige'. Det viser seg gjerne at dette kan være 1800, 1500 eller 1200, alt etter som hvilken navneform folk argumenterer for!

[Gjest Arild Kompelien]

Et interessant og vanskelig emne dette. Om Hveem har jeg ikke mye å si, men i lignende diskusjoner finner jeg det noe underlig at folk viser stor motstand mot at et stedsnavn endres til slik de uttaler det.Prøver å holde meg til hovedreglene Kristian nevner i (4), men uansett hva man bruker til retningssnor, er det vanskelig å være konsekvent.Thor skriver f. eks. i (2) at aa til å er enkelt. Ser man historisk på det, er det ikke helt enkelt. Forandringa aa til å bygger på ei utvikling der lang a er gått over til å. Dersom Gaalaas er et veldig gammelt navn, har det helt sikkert blitt uttalt med lang a. Overgangen ses lett på ordet kråke som før ble uttalt med lang a, altså kraake. Da ser/hører vi samtidig også hvorfor fuglen heter det den gjør. Fra oppvekst i Solør, hørte jeg gamle folk si Hakon med a for Håkon.Men er det gammelnorsk uttale vi skal rette oss etter? Vi gjør ikke det ellers når vi skriver. AA til å skjedde vel noenlunde på samme tid i Norge, Sverige og Danmark. Svenskene begynte med å i skrift allerede på 1500-tallet, i Norge ble det offisiell rettskriving i 1917 og i Danmark 1948.I Solør har man også en vokallyd det ikke finnes tegn for i det norske alfabetet, en lyd som er identisk med vokallyden i engelsk cup. Hva skriver man da?Det triste med mange slike diskusjoner, er den utbredte misforståelsen at det er det skriftlige som er det egentlige navnet, selv når avstanden mellom uttale og skrift er stor. Det er en slags autoritetstro som er lammende på egen tenkning. Som eksempel på dette kan jeg ta min egen mor. Søstera mi har Marian som andre fornavn, men på fødselsattesta hadde presten skrevet Marion. Mor mi var da av den oppfatning at hun het Marion (at det kom skriftlig og fra en autoritet gjorde det til en lov).

[Gjest Arnfrid Mæland]

Rygh Lenke håper lenken virker.

[Gjest Geir Thorud]

Jeg undres på en del ting i denne saken - og jeg skal innrømme at jeg ikke har gjort noe for å grave forarbeidene til loven etc. for å finne svar.- Hvorfor skal det offentlige tre et navn nedover hodet på en grunneier? Etter å ha fulgt Toten-debatten i avisene et par år får jeg inntrykk av, satt på spissen, at det her er en fagekspertise som endelig har funnet på noe å gjøre, og som vanlige folk har svært liten forståelse for.Burde det ikke være opp til den enkelt å bestemme om han ønsker å bevare lokal uttale eller skrivemåten?Jeg har ennå tilgode å se et lokalt leserinnlegg som går inn for endringene. Burde ikke det offentlige og fagekspertisen finne viktigere ting å irritere en unison lokal folkeopinion med?-Hva er de praktiske hverdagslige konsekvensene av å gjøre det ene eller andre?- Hvorfor er det et problem med stavemåten i stedsnavn når det ikke er det i personnavn?For folk som i 100 år eller mer har hatt samme skrivemåte for etternavn og gardsnavn, blir det jo litt merkelig at etternavnet er Hveem, mens navnet på garden man bor på blir Kvem.

[Gjest Celvin Ruisdael]

Fra artikkelen nevnt i innlegg (1)Nesten 100 gårdeiere i Østre Toten har protestert på nye gardsnavn de er tildelt av Kartverket og får full støtte av et enstemmig kommunestyre med ordfører Hans Seierstad (SP) i spissen.

[Gjest Sverre Søgaard]

Jeg oppfatter det som at Geir tar opp den egentlige problemstillingen uten at han er klar over det sjøl. Han spør hvordan det offentlige kan forandre navn over hodet på grunneier. Det har blitt sagt noe om det i tidligere inn legg hvordan det offentlige har forandret skrivemåte opp gjennom tidene. Spørsmålet Geir bør stille seg er hva grunneier har kjøpt. Kan han vise ei kjøpekontrakt hvor det står at han har kjøpt navnet på eiendommen. På Toten bør de kjenne denne problemstillingen. Der har gardene allmenningsrett. Det er en rett som tilhører garden og som ikke kan selges fra garden. Slik oppfatter jeg det med navne også. Det er noe som tilhører garden og som grunneier ikke kan gjøre noe med. Men det offentlige kan og bør mene noe om hvordan det skrives slik som forklart i tidligere innlegg. Noen tidligere eiere av en eiendom i nabolaget skiftet navn på en eiedom til Akselstad. Heldigvis er det få som vet hvor Akselstad er, men alle i nabolaget vet fortsatt hvor Nyværelset er.

[Gjest Thor Böhmer]

Sverre dersom jeg forsto deg riktig: Jeg mener det blir feil å se på gårdsnavnet som eierens 'eiendom' eller en del av det han har kjøpt og betalt for. Gardsnavnet er en kulturarv og som sådan et felleseie - minst tilhørende bygdefolket avhengig av hvor vidt man ønsker å se det - muligens langt mere. Det er mye kultur i et stedsnavn.Å endre et gårdsnavn blir helt feil. Vi har flere eksempler på det. Bl a i Veldre. Skarløkken (Skarlykkja) til Solstad. Lille Rør (eller velt Rør) til Skarløkken, og i og for seg lille Børke (velt Børkje) til Tømmerli uten at det egentlig er offisielt.Så er det de fiine navnene: Hovin til Hovinsholm, Grefsum eller Grefseng til Grefsheim etc. Min forfar der skrev seg for Gunder Grefseng. I ettertid har man dyttet på ham Robarth, nesten med adelig status.Selv jobbet jeg på Åker i Vang og det var en evig diskusjon om Aker eller Åker. Det ble henvist til at det sto Aker i skjøtet, men skjøtet var skrevet av en embedsmann som skrev riksmål. Åker er en form som ihvertfall var brukt også i skrift langt ned på 1800-tallet. I perioden hvor de gamle offiserene regjerte der, prøvet man seg med Aggersgaard.Her i Furnes sier vi velt, i Stange noe som ligner på lelt for lille (av formene vesal? og litle?). Disse formene er jo virkelig kulturarv som er i ferd med å forsvinne.Så har vi alle bruksnavnene som er blitt forkortet eks: Lyksetrønningen til Rønningen, Gålåshagen til Hagen etc.I Vang (Hamar) ble det full krig da den siste bygdeboka kom. Forfatteren nyttet vel muligens dialektiske former som ikke lenger var i bruk. Altså kulturellt tapt. Slik blir det bråk av. Kanskje er også Kvem kulturelt tapt? Ihvertfall for dem som bor der?Problematikken er meget omfattende. Kanskje er Statens håndtering uten konsekvens, kanskje er også mange brukeres håndtering av navnene det samme.Dialektiske former er ofte vanskelige. Gården heter Løykje i Veldre og Løkja i Løten. Bonden og Staten skriver Løken. Skal disse formene forsvinne? Hvordan kan man ivareta de dialektiske formene? Det må i hvertfall være en del av diskusjonen.

[Gjest Geir Thorud]

Jeg klarer ikke å se poenget med en diskusjon av det juridiske i dette. Det er vel klart det er Kartverket og evt. ankeinnstanser som har retten ihht lov i dag (i alle fall i kartsammenheng), gitt at de kan endre navnet. Det er det som er problemet.Jeg har mer sans for at grunneier eller KANSKJE kommunale myndigheter (som må stå ansvarlig for sine vedtak overfor den lokale befolkningen) burde ha mer å si om dette enn en navnekonsulent i kartverket.

[Gjest Geir Thorud]

Siste innlegg var til innlegg (9).

[Gjest Sverre Søgaard]

Det er ikke jussen jeg tar fram heller, men folks oppfatning av hva de eier. De eier ikke navnet på garden på samme måte som de eier eiendommen. Det er samfunnet rundt garden som eier navnet. Det forteller også tolkningen av de fleste gardsnavn. Navnet forteller ofte hvordan folk oppfattet at den skilte seg ut fra andre garder. En beskrivelse av garden, ikke sett fra tunet, men fra utsiden. Både eier og andre i lokalsamfunnet blir tatt med på høring om navn og navneendringer så langt jeg vet. Jeg mener det riktig at vi har en sentral myndighet som har den avgjørende myndighet for fastsettelse av skrivemåten for navn og at den skal være tilnærmet lik uttaleformen. Jeg ikke oppfattet noen som sier at de nye formene fjerner seg fra uttale, men jeg kjenner mange eksempler på at uttale endrer seg fordi innflyttere særlig, men også innføtte tar opp navn fra det skriftlige og bruker de. Dermed er vi i ferd å miste lokal kultur.

[Gjest Geir Thorud]

Det virker som du tar som en selvfølge at stavemåten skal baseres på uttalen, det er klart at folk på Toten ikke er enig i dette, så selv om loven sier det, tar jeg ikke det som en selvfølge.Hvis man mener at bygda eier navnet, så hadde det kanskje vært mer konsekvent å la bygda fortsette med det.

[Gjest Sverre Søgaard]

For det ene mener jeg at stedsnavn er en kulturarv vi skal ta vare på. Da er spørsmålet hva vi skal ta vare på. Det skriftlige navnet. Navnet på mine eiendom er stavet på så mange måter de siste 400 år at jeg ikke har oversikt. Hva skal vi da ta vare på? Alle de stavemåtene er en tolkning av uttalen. Den har nok og endret seg, men den har ikke vært personavhengig slik skrivemåten har. Derfor skal uttalen ligge til grunn for stavemåten. Du sier at folk på Toten er enige. Er det foretatt en meningsmåling? Hva med de som er uenige? Hvordan bestemme? På grensa mellom Løten og Åmot, som også er dialektgrensa mellom Hedemarken og Østerdalen ligger det et markert fjell. På kartet står det Gitvola som stemmer med uttalen i Åmot. I Løten sier vi Gjetholen både som navn på fjellet og sætra som ligger der på Løtensida. På grunn av skrivemåten er flere og flere i ferd med å bruke uttalen gitvola, på tross av vi ikke har voler på Hedemarken, men vi har holer. I Østerdalen har de voler. Hvem skal bestemme hva som skal stå på kartet?

[Gjest Ruth Gaustad]

Farmor til mann kom fra Hveem, men hun sa Kveem.Og nok et påheng til denne saken: Voksne folk på Nes sier fortsatt 'Grefsom' om Grefsheim og de sier også 'Næs' om Nes.Mvh Ruth.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Speedway-motorsyklisten på 50-tallet, Basse Hveem, var han fra Toten?

[Gjest Per Harald Jonson]

Ad (17): I følge Teknisk Museum (Lenke) var han født i Oslo. Men, slekta kan jo komme fra Toten...mvh, Per Harald

[Gjest Celvin Ruisdael]

Navnesøk hos SSB gav dette resultatet :Etternavn Hveem : 287Etternavn Kvem : 3, 2, 1 eller 0. Samme resultat for Kveem

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Her må vi vel vise til Lov om stadnamn: Lenke som trass alt er demokratisk vedtatt av Stortinget.§1 om formålet: 'Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og tenleg, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna.'Stortinget har altså vedtatt at stadnamn er kulturminne. Stortinget vil neppe gje frå seg 'eigedomsretten' (og dermed forvaltinga) av kulturminna til eigarar eller lokalsamfunn, enten det gjeld dei materielle som gravhaugar o.l. eller dei immaterielle som stadnamna er definerte som.Utfordringa er sjølvsagt at nokon må _forvalte_ desse kulturminna (tolke namneformene og foreslå skriftformer i samsvar med lova og forskrifter). Dei blir kalla stadnamnkonsulentar - truleg den mest stigmatiserande yrkestittelen i Noreg i dag :-)

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er dessverre noen som tror de eier et stedsnavn fordi de eier grunnen der stedsnavnet fins. Men slik har det aldri vært, stedsnavn er allemannseie.

[Gjest Thor Böhmer]

Det sies at gårdsnavnet Hveem har 600 år lange tradisjoner. Den er nok mye eldre, men det underslås det faktum at også Quem finnes i arkivene. Vi har samme forhold her i gamle Vang hvor det sies at bare Hveberg finnes i arkivene. Det er feil. Jeg har forfedre som har vært brukere på Kveberg også om dem står det en og annen gang Queberg, men oftest med H eks Hueberg. Jeg finner også av og til at en av mine forfedre som var født på en husmannsplass under Kveberg (Rytterhaugen)av og til skrev seg Queberg som underoffiser. Etter hvert som han steg i gradene blir det konsekvent Hueberg eller Hveberg. Det var vel en mere akseptert skriveform i de kretser på den tiden hvor tysk forøvrig var kommandospråket (til 1779).Dersom noen ønsker å finne ut om det ble dyrket kvete (kveite)på disse gårdene, så finner en heller ikke det ordet, bare hvete.Gårdsnavnet Kveberg forklares med at det betyr berget med kve på. Etter min oppfatning er det heller en forvanskning av tvi, altså to berg. Disse to toppene er helt tydelig i f b med tunet. Den samme endring har en vel også f i Kvissel.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Til k®onologien i saken:Jeg gjorde en oppdagelse for to år siden ved å sammenholde to kildeopplysinger om Kvem på Toten, hvilket førte til at vi nå kan identifisere den eldste eier av gården, nemlig enken etter baronen Guttorm Gydasson. Hun ga 6 hefseldebol i den nordre gården til hovedøya kloster i 1295/96.Dagens quiz til leserne blir å finne frem til hennes fulle navn (med patronym), slik jeg gjorde. Ledetrådene er: (1) kilden jeg benyttet finnes som web-bok på Digitalarkivet, (2) min oppdagelse gjenfinnes som en fotnote i Jo Rune Ugulens doktoravhandling (tittel finnes på BIBSYS). Avhandlingen er nettilgjengelig via UiB. (3) For å finne ut av kronologien i dette må dere kanskje benytte enten Diplomatarium Norvegicum på nett, eller Regesta Norvegica. Begge er netttilgjengelig via UiOs Dokumentasjonsprosjekt.Lykke til med jakten.Are

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Jartrud Ormsdatter LenkeEg vant !

[Gjest Are S. Gustavsen]

Helt riktig svar, gratulerer. :-)Om du også sender svaret på egen e-post til f.eks. genealogen@genealogi.no og oppgir aktuell postadresse, så vil det komme en overraskelse i posten.Om andre også er interessert kan vi starte en middelaldergenealogisk quiz-serie. Enten her, om vi får lov av redaktøren, eller på genealogi.noAre