[#59041] Gårdsnavnet Hveem på Toten

[Gjest Are S. Gustavsen]

Glemte én ting: Det er fint om du i korthet kan gjøre rede for hvordan du gikk frem for å finne ut av dette. Altså hvilke steg var du innom på vei til svaret? Det er dette som utløser overraskelsen. :-)Are

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Svaret har du fått Are, og genealogen har addressa mi fra før. (Men eg tar gjerene ei pils ved neste høve som premie)Med ved å skrive om korleis eg kom fram til svaret, avslører eg jo samtidig måten eg arbeider på, og det vil eg ikkje gjere. Den måten har eg copyright på :). Ok da, eg eliminerte bort digitale bøker ei etter ei basert på treff på ulike Jartrud/Gjertrud, ulike versjoner av Kveem/Hveem og til slutt sognet Toten.Eller, kanskje viste eg fra før om referansa i fotnoten s. 125 i Ugulen 2007 :)Stå på Are, lag gjerne fleire mellomalderquiz. Kjekt dette. Eg kan ikkje tenkje meg at verken redaktøren eller andre skulle ha noko som helst imot det. Lag ein eigen tråd, og bruk overskrift so gjer at vi kan finne den att.

[Gjest Celvin Ruisdael]

Imponerende at Leiv Magne Apelseth løste gåten !!, og fant fram til Jartrud Ormsdatter, enke etter baron Guttorm Gydasson. Årstallet som nevnes i innlegg (23) - 1295/96 stemmer godt med artikkelen hos nationen.no : 'gardsnavnet Hveem har eksistert helt fra 1200-tallet'no.wikipedia har dette : 'Etter Rygh kan en tolke navnet som Den høge heimen, i middelalderen Hóeimr' http://no.wikipedia.org/wiki/Kvem_%28Hveem%29

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det er vel neppe noen som betviler at Kvem opprinnelig kommer av Hóeimr. Men man kan ikke bruke det som argument for hvordan navnet bør skrives i dag. Mange stedsnavn har endret seg til det ugjenkjennelige fra norrøn tid og fram til i dag, og om en norrøn navneform skulle bli lagt til grunn for hvordan stedsnavn skal skrives, ville det antakelig blitt enda flere klager enn nå :)Rygh dokumenterer også (Lenke) at uttalen er 'kvé:m' og at eldre folk (slutten av 1800-tallet) sa 'kveim'. Jeg mener å ha lest at dagens totninger ikke benekter denne uttalen. For meg er det da helt logisk at gårdsnavnet bør staves Kvem...

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Are, var det slik at du hadde fleire mellomalderquiz?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Jobber med saken. Dette kommer som egen tråder. :-)Are

[Gjest Dag Brodin]

En grunneier har selvsagt ikke noe eiendomsrett til stedsnavnet, men det var verst så mange som stoler på Statens kartverk i denne forsamlingen. Mine erfaringer fra heimbygda er at denne etaten faglig (lokalhistorie) og språklig ikke holder mål og heller ikke er spesielt villige til å høre på lokalhistorikere eller andre. Å tre sånne løsninger ned over folk minner om samnorskreformen i 1950-årene. Forresten husker jeg en gammel snill dame fra min barndom som het Anna Hveem, heldig for henne at hun ikke ble Anna Kvem?

[Gjest Geir Thorud]

Med fare for å bli saksøkt for å ha spredd denne tegningen tar jeg med tegneren Herbjørn Skogstads tegning fra Oppland Arbeiderblad 10 mars.Bakgrunnen for tegningen er navnet på en gard i Biri som på lokal dialekt uttales Hønne (lokal dialekt for det som på bokmål skrives Hornet - f.eks på ei ku), som i de senere (100?) år er blitt skrevet Honne og som av embetsverket tidligere (ca 1800 tallet eller før) ble skrevet Horne. Her har kartverket, uten å informere andre enn muligens grunneieren (i alle fall ikke kommunen), tatt i bruk skriveformen Horne.Etter å ha satt meg litt mere inn i saken må jeg vel innrømme at også lokalsamfundet bør ha sitt å si mht hvordan navn skal skrives, ikke bare grunneieren. Men det spørs nok om ikke lokalsamfunnet og eierne bør ha mer å si enn en navnekonsulent, som tydeligvis ikke alltid har like god greie på hva han driver med. Lokal uttale virker i dette tilfelle å være mer fornuftig enn gamle skriveformer.Men så spørs det hva grunneieren vil si til skrivemåten Hønne ....

[Gjest Geir Thorud]

For ordens skyld bør jeg vel legge til at deler av embetsverket også har skrevet Honne - i pantebok 1760 og, hvis DAs avskrift er riktig, også 1664/66 manntall.

[Gjest Geir Thorud]

De som er interessert i hvordan det går med saken kan lese den enstemmige innstillingen fra Stortingets familie- og kulturkomite her:Lenke

[Gjest Grete Singstad Paulsen]

Her på Hadeland har vi gården Dvergsten. Skulle man ha skrevet navnet slik det uttales ville betydningen blitt borte; her sier man nemlig Værsjen.

[Gjest Odd Roen]

Og da kan man regne med at Dvergsten er det opprinnelige eller er det en forvanskning av embedsmenn i ekte kanselistil? Jeg vet ingen ting om Dvergsten, men så det en gang nevnt i Skipskaptein Hans Kråbøl sin bok.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Dvergsten er vel av de mer opprinnelige skriveformer:LenkeEllers ser jeg i kilder som kirkebøker og tingbøker at gården ofte er kalt 'Dversten', altså uten g.

[Gjest Grete Singstad Paulsen]

Les om Dvergsten på Wikipedia: [url="http://no.wikipedia.org/wiki/Dvergsten>http://no.wikipedia.org/wiki/Dvergsten..og O. Rygh:

[Gjest Grete Singstad Paulsen]

(38) Ja, og i fra 'Dversten' er ikke veien lang til 'Værsjen'

[Gjest Ole Arild Vesthagen]

”Sakset” fra publikasjonen ”Statsspråk” nr 1/2009 utgitt av språkrådet:Endring i stadnamnlovaStortinget har samrøystes slutta seg til eit framlegg om å endre stadnamnlova. Frå no av skal skrivemåten av gards- og bruksnamn godkjennast av grunneigaren. I innstillinga frå familie- og kulturkomiteen blir det også signalisert at grunnregelen om å følgje norsk rettskrivning ikkje skal gjelde gards- og bruksnamn. I praksis vil dette seie at eit gardsnamn som òg er brukt som namn på fleire underbruk, kan få ulike skrivemåtar, t.d. Vik, Vig, Wik, Wiik osv., alt etter kva eigarane av underbruka ønskjer.