[#59074] Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Are (24): hvor finner du hjemmelen for at utgiver har rettsbeskyttelse?Når det gjelder spørsmål om bruken av Spangens privatarkiv ville jeg se etter i den avtalen som ble satt opp da arkivet ble overdratt til staten ved Statsarkivet i Hamar.Jeg er ikke i tvil om at reglene i åndsverkloven relativt snart vil måtte endres, bl.a. under henvisning til den teknologiske utviklingen, og til den allmenne rettsoppfatning med hensyn på fildeling m.m. Enten må reglene håndheves, eller også må de tilpasses virkeligheten.Tilfeller a la de Lars O. Wangensteen nevner - uegennyttig kopiering uten økonomiske motiv - har neppe noen gang vært påtalt, og vil heller ikke kunne bli det. Kampen vil stå om og mot pirater, ikke om spredning av folkeopplysning!

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og for å presisere så er IKKE Spangens privatarkiv kopibeskyttet materiale. Der vil jeg fullt lovlig kopiere og distribuere så mye jeg orker.Det samme Gjelder trykte artikler i feks NST av blant annet Thomle (som feks. 'Den såkalte familien Bratt' pluss mange andre artikler). Thomle døde i 1936 og da er materialet frigitt.Men hva med artikler som står i hefter/bøker som ikke er å oppdrive på lovlig vis Are? Skal de forbli ukjente for nye forskere? Eller kan du se igjennom fingrene med at de kan kopieres, også til personer utenfor den lukkede krets?Lars Ove

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Bare et spørsmål: Når en person får publisert en artikkel, f.eks. til NST eller et lokalt slektshistorisk tidsskrift, blir ikke da rettighetene til artikkelen overdratt fra forfatteren til det aktuelle tidsskriftet?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Jeg ser at debatten engasjerer, hvilket er tilfredstillende. :-)Det er mange kjepphester man kan ri, men skal man først ri en kjepphest, så må man gjøre det fullt ut. Og det er nettopp det jeg gjør, rir en kjepphest. Andre vil kanskje derimot mene at jeg i denne debatten har inntatt en kjepp_høy_ posisjon. Jeg innser at det er reell fare for å bli oppfattet dithen.For at dette ikke skal bli oppfattet som noe rollespill, noe det meget vel kan bli oppfattet som, gitt Wangsteen og undertegendes inntatte posisjoner i forbindelse denne og privatarkivdebatten, så vil jeg understreke at jeg fullt ut støtter allmenhetens tilgang til alle typer slektshistoriske publikasjoner på et generelt grunnlag. Noe annet hadde for meg vært utenkelig.Og isolert sett vil det neppe være noen stor skadevirkning å spore i følgene av at noen (Wangensteen eller andre) videreformidler kopier av eldre publikasjoner som er vanskelig tilgjengelig, om enn disse er beskyttet av åndsverksloven. Nå er det likevel et annet hensyn å ivareta, idet noen faktisk har bekostet utgivelser og utgivers vern kan jeg ikke se at blir hensyntatt i særlig grad med dagens teknologisk utvikling.Are

[Gjest Tore H Vigerust]

Når en forfatter får en artikkel på trykk i et tidsskrift i Norge (og ellers9 i dag, f eks NST, er det veldig vanlig at alle kopieringsrettigheter er overført til tidsskriftutgiveren. Dvs at NSF har utgiverretten til artiklene i NST.Om en person som eier tidsskrifter avgår ved døden og arvingene overlater personens arkiv, med tidsskriftene, til en statlig institusjon, f eks et statsarkiv, så får ikke dette statsarkivet utgiverretten til tidsskriftene de mottar. Fordi den avdøde personen ikke selv eide utgiverretten til tidsskriftene.Det må bero på en kardinalmisforståelse å tro at *utgiverretten* til tidsskriftartikler som befinner seg i en arkivboks i et statsarkiv, er overdratt til dette statsarkivet, bare fordi de har mottatt *tidsskrifteksemplarer*. Det ville være som å mene at alle biblioteker i verden har retten til å spre kopier av de tidsskriftene de eier.Når Spangen ikke har fått overdratt utgiverretten til tidsskriftartikler, erhverver heller ikke statsarkivet slike utgiverrettigheter da de mottok Spangens privatarkiv. En annen sak er jo, som mange har påpekt, at artikler faller i de fri på grunn av den lange tiden som er gått siden utgivelsen.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Yngve:Takk for oppklaring, og jeg kan opplyse at statsarkivar Sandberg ved SAH har gitt undertegnede tillatelse til videreformidling av materialet i Spangens privatarkiv. Da formoder jeg at han har lest avtalen.Svein Arnolf:Jo rettighetene blir overdratt til utgiver, og det er rettighetene til trykking, distribusjon og salg, men utgiver har såvidt jeg vet ingen rettsbeskyttelse, det er det kun forfatteren som har. Og når utgiver ikke kan fremskaffe materialet (utsolgt feks), så er eneste løsning en 'piratkopi', noe Are i (29) mener kan aksepteres.Are:Som redaktør av Genealogen så forstår jeg godt at denne Åndsverkloven, og tolkningen av den, gjorde at du salte 'kjepphesten'. Men for å oppsummere denne til dels friske diskusjonen, kan vi da være enige om dette?:1) Jeg kan videreformidle artikler vederlagsfritt som i juridisk forstand er kopibeskyttet til familie, venner og i en lukket krets. (Hva som kan defineres som en lukket krets velger jeg å tolke som de personer på Brukerforumet som deler den samme interesse som undertegnede (slektsforskning), og som utveksler opplysninger og erfaringer med undertegnede enten pr telefon eller e-post). Hvis ikke dette er en riktig tolkning kan jeg gjerne formelt opprette en egen gruppe som blir lukket.2) Jeg kan videreformidle artikler vederlagsfritt som i juridisk forstand er kopibeskyttet til andre utenfor den lukkede krets HVIS artikkelen er vanskelig/umulig å få tak i på 'lovlig' vis. Dette vil også kunne opplyses om på Brukerforumet.Dette er/har vært en god og nyttig debatt, og vil etter min mening bli et viktig bidrag til det Nedrebø sier er 'Folkeopplysning', og ikke 'Piratvirksomhet'.Når det gjelder din bekymring når det gjelder det økonomiske aspektet synes jeg den enkelte utgiver bør sette seg ned og se på kalenderen. Vi lever i 2008, og da er det kanskje på tide å tenke litt nytt? Behovet for gode og nyttige artikler vil alltid være der, men spørsmåler blir hvordan de skal finansieres/selges/distribueres.Mvh Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tore:Er det slik at mener at feks Thomles artikler ikke er frigitt for kopiering?Og når det gjelder Spangens privatarkiv; Hva vet du om avtalen Staten inngikk med Spangens etterlatte?Lars Ove

[Gjest Yngve Nedrebø]

Jeg har skrevet noen bøker og fått på trykk en god del artikler gjennom de siste tredve årene, men jeg har ALDRI overdratt opphavsrettigheter til noen. Etter åndsverkloven tviler jeg på at jeg kan det, og jeg kan i hvert fall ikke tvinges til det!Jeg stiller meg derfor særdeles tvilende til påstanden i innlegg 30: 'Når en forfatter får en artikkel på trykk i et tidsskrift i Norge (og ellers) i dag, f eks NST, er det veldig vanlig at alle kopieringsrettigheter er overført til tidsskriftutgiveren.' Hvor i all verden hjemles overføring av 'alle kopieringsrettigheter'? Når har jeg gitt slike rettigheter for mine artikler og bøker? Jeg har gitt tillatelse til trykking. Men det er jeg som sitter igjen med alle rettighetene!Les åndsverkloven!

[Gjest Are S. Gustavsen]

Lars Ove (mest 31):Her gjelder det å skille snørr fra barter, eller skulle jeg kanskje si skitt fra kanel (Mulig ordtakene lyder bedre i en annen formulering!?).Siden vi ikke kommer utenom eksempelet Spangens privatarkiv:(1) Alt hittil upublisert materiale fra dette arkivet kommer ikke i berøring med åndsverksloven, etter det jeg kan se. Videreformidling av dette materiale må være regulert av helt andre bestemmelser. Siden arkivet ikke er klausulert og den aktuelle statsarkivar her har gitt sitt samtykke til den type bruk, kan jeg ikke se at dette noen gang har vært noe problem.(2) De (trykte) publikasjoner som inngår i dette arkivet, kan være omfattet av åndsverkslovens vern, og dermed bør man undersøke dette nærmere. Enten er de (2a) for gammle til å vernes spesielt, eller (2b) så er det underlagt vern.Først når tilfelle (2b) inntreffer vil det være et spørsmål om åpen (2b1) eller lukket (2b2) krets. Og når vi da får tilfellet (2b1) åpen krets, vil det bli et spørsmål om skjønn. Er dette (2b1a)'piratkopier' eller (2b1b)'folkeopplysning'. Uansett om det er (2b1a) eller (2b1b), vil likefullt utgiver miste et mersalg av sin publikasjon.Det dreier seg derfor om utvising av skjønn på et eventuelt 4. undernivå i forhold til hva som måtte befinne seg i Spangens privatarkiv. Men jeg kan ikke skjønne annet enn at både Spangen privatarkiv og Wangensteen nå har fått såpass mye oppmerksomhet, at det alene vil være verdt dennne prinsippdiskusjonen. :-)Are

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

33: Hvis rettighetene til en artikkel ikke overføres til eieren av et gitt tidsskrift, betyr jo det at en forfatter står fritt til f.eks. å legge ut sine publiserte artikler, enten som kopi av råmanus eller som innscannet kopi av den trykte artikkelen f.eks. på sin hjemmeside. Det er muligens ikke noe stort problem pr. i dag, men vil i hvert fall kunne bevirke at færre eksemplarer av tidsskriftet blir solgt.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Til 36: Hvor stort omfang har løssalg av genealogiske tidsskrift?Min erfaring er at man vil risikere å få flere abonnenter - og ikke færre, om enkelte artikler ble publisert på Internett.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Yngve(36):Du har sannsynligvis rett i at man vil risikere å få flere abonnenter. Etter det jeg kjenner til foreligger det planer om å digitalisere de eldre årgangene av NST, dvs de som er utsolgt.Omfanget av løssalget til NST/Genealogen kjenner jeg ikke i detalj, men prinsippet er at man selger seg (nesten) tom, før noe digitaliseres. Ellers vil jo NSF kunne ødelegge for seg selv.Are

[Gjest Tore H Vigerust]

32 : jeg antar at Thomles artikler er falt i det fri. Jeg vet ingen ting om statens avtale med Spangens etterlatte, og føler ikke behov for å vite det, da utgiverrettighetene ikke er overført fra utgiverne til ham (bortsett fra Hedmark slektshistorielags tidsskrift, som jeg ikke kjenner til).Til 33 : Når du har gitt tillatelse til trykking, har utgiveren fått enerett til utgivelse, dvs til all eksemplarfremstilling av det verk som trykkes. Jeg anvender ordet kopieringsrettigheter synonymt med eksemplarfremstilling. Denne eksklusive retten til kopiering, dvs eksemplarfremstilling, begrenser ikke en forfatters opphavsrett.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Are:Du startet denne tråden med spørsmålet: 'Åndsverk - er kopi tillatt eller ei'Konklusjonen er at kopi er tillatt, og distribusjon også, hvis man følger noen enkle regler.Jeg var i denne debatten ikke ute etter oppmerksomhet, og det tror jeg heller ikke Spangen var/er. Jeg synes at det var på sin plass en gang for alle å få konstatert at de som ved flere anledninger har kritisert meg for at jeg har distribuert materiale de har ment er kopibeskyttet, nå (kanskje) innser at de har tatt feil.Denne debatten vil overhode ikke endre på min arbeidsmåte. Jeg vil som før tilby andre materiell/artikler, men det blir når jeg har anledning.Men Are; diskusjonen har vært lærerik og nødvendig :-)Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

En utgivers (forlag, tidsskriftutgiver ol) eksklusive enerett til å utgi et verk (artikkel, bok) starter i det øyeblikk de mottar artikkelen fra forfatteren. Fra det øyeblikk har de kopiretten, dvs eneretten til eksemplarfremstilling. Eneretten til utgivelse starter altså ikke først når verket (artikkelen) publiseres, men når den er mottatt. NSF har kopiretten, dvs eneretten til eksemplarfremstilling, til Nedrebøs artikkel i NST, og denne retten ble overført fra Nedrebø til NSF da artikkelen ble mottatt i posten.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tore:Kan det være så vanskelig for deg å innrømme/godta, ikke bare 'anta', at Thomles artikler er frigitt? 70-års regelen om opphavsrett gikk ut i 2006. Er det 'vrangheten' som rir, eller er du på vei opp i sadelen på en kjepphest du og? :-)Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tore (40)Dette må du jo ha misforstått totalt.Du skriver: 'En utgivers (forlag, tidsskriftutgiver ol) eksklusive enerett til å utgi et verk (artikkel, bok) starter i det øyeblikk de mottar artikkelen fra forfatteren. Fra det øyeblikk har de kopiretten, dvs eneretten til eksemplarfremstilling'Så hvis jeg utarbeider/lager en artikkel/verk, for så å sende den til et forlag pr post til vurdering, så påstår du at jeg i samme øyeblikk brevet blir åpnet i forlaget har jeg mistet min enerett til verket?Dette er jo bare vrøvl.Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og for å 'nøre opp' denne debatten ytterligere kunne det vært interessant å utfordre både forfattere og utgivere ved å legge ut artikler på en hjemmeside som helt klart hadde vært i konflikt med dagens Åndsverklov med den forklaring at dette ikke er piratkopiering, men derimot folkeopplysning som mange tusen slektsforskere kunne ha hatt gleden av. Forfatterene hadde nok synes dette var OK.Jeg kunne kanskje gjort dette for å få utgiverne til å forstå at vi lever i et teknologisk samfunn, ikke i 1950.Og kanskje jeg gjør det også. Jeg er overhode ikke redd staffe-reaksjonene.Lars Ove

[Gjest Torgrim Sørnes]

Her må Vigerust være på ville veier. Forlagets enerett starter vel i det øyeblikket en eller annen kontrakt underskrives? Ellers ville alle vi som sender inn manuskripter som så blir refusert være ille ute?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Yngve Nedrebø:Jeg har i denne debatten forholdt meg til Ares meninger/synspunkter, men det blir jo noe feil i forhold til hva som er akseptabelt/lovlig og etisk riktig her på forumet.Du er redaktør for dette forumet så det er naturlig å spørre deg hva du synes er akseptabelt hva gjelder min 'markedsføring' av artikler/tidsskrifter/arbeider som de fleste ikke har tilgang til.Kan jeg i framtiden fortsette med dette?Mvh Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

Torgrim, det er et unntak for refuserte åndsverk. I og med at en utgiver, f eks i et tidsskrift, ikke vil benytte seg av arbeidet, har forfatteren igjen alle rettighetene. Jeg antar at det finnes rettskjennelser for fastslår hvor lang tid et tidsskrift har på seg til å bestemme seg for om de vil ha eller om de vil refusere artikkelen.Det finnes meg bekjent også rettskjennelser på at tidsskriftet har utgiverretten fra tidspunktet manuset er mottatt. For da starter tidsskriftets utgifter. Det har visst vært eksempler på at forfattere har valgt å trekke artikler etter at en redaksjon har ført artikkelen gjennom 'mølla' til trykking; men på det tidspunktet har altså tidsskriftet (ved utgiveren) utgiverretten, dvs retten til å fremstille eksemplarer.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det ser visst ut til at en del debattanter ikke har klart for seg forskjellen på opphavsrett og kopirett.

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

I Debatt 48454, har jeg nettopp lagt inn dette kartet som bilde, er det lovlig, da?

[Gjest Tore H Vigerust]

Torgrim (44) igjen : det rettsstiftende er at forfatteren sender artikkelen til et tidsskrift. Når bidraget mottas, er utgiverretten overført fra forfatteren til tidsskriftet, men mindre bidraget refuseres. Det trengs altså ingen særskilt kontrakt utover dette.Lars Ove, jeg formulerte meg ikke i saken om Thomle for å være vrang eller kjepphøy, men for ikke å virke skråsikker og påståelig. Utgiverretten faller ikke i det fri ved 70-årsgrensen etter en forfatters død, men ved 70-årsgrensen etter en forfatters død under forutsetning av at (den opprinnelige) utgiveren ikke har reaktivert utgiverretten. De store kommersielle forlagene reaktiverer jevnlig retten til de 'store' forfatterne, ved å utgi verkene på nytt.I og med at jeg ikke kjenner til drøftelsene og vedtakene de siste årene i styret for NSF, for forvalter utgiverretten til artiklene som har vært på trykk i NST, så vet jeg ikke om de har overført utgiverretten til Thomles artikler eller hva de har gjordt i den saken, eller ikke foretatt seg noe som helst. Jeg vet altså ikke, derfor forbeholdet. NSF har overført utgiverretten til Nordströms artikler i NST til en slektsforskerforening på Tjörn, som har utgitt disse artiklene hans fra 1930-årene på nytt, og i dette tilfellet er altså utgiverretten 1) reaktivert, 2) overført til andre.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg tror jeg må ta dette enda en gang til, men enda et forbehold :Tidsskriftene har ulik praksis, og må informere potensielle forfattere på forånd, - noe som skjer gjennom kolofonsider eller forfatterinstrukser i tidsskriftet og / eller på en webside. Når en forfatter sender inn en artikkel, må det forutsettes at forfatteren er kjent med tidsskriftets praksis, og en innsendelse er forfatterens aksept for at tidsskriftets regler / praksis anerkjennes og godtas. Forfatteren stifter kontrakt ved på denne måten å godta tidsskriftets betingelser.