[#59074] Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tore (47):Og hva er 'problemet'? Opphavsrett er ikke noe å diskutere, den loven er klart nedfelt i lov om Åndsverk.Kopirett er også nedfelt i den samme loven. Og mener du at retten til å kopiere ikke er forenlig med det jeg gjør?Men du ignorerer mine spørsmål i 41 og 42, men det er vel typisk deg. Du svarer bare på spørsmål som du ikke kan svare direkte og forstålig på. Det blir mye snakk, men ingen logisk sammenheng. Men jeg synes, og mange med meg, at jeg fortjener et svar. (Selv om det kanskje er like vrøvl som i innlegg 40)Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tore:Så det du påstår/sier er at en forfatter (nei ikke forfatter men utgiver) kan 'verne' sitt verk utover de lovbestemte 70 år, hvis de finner det hensiktsmessig.Det vil si i praksis at et forlag/utgiver har/kan få en livslang, eller flere livs, enerett på kopi og distribusjonsrett til en forfatter av et verk som kanskje har dødd for mange hundre år siden?Lars Ove

[Gjest A. Vidvei]

Her er det mye å kommentere... Men la meg holde meg til det jeg vet noe om: Det ER OG VIL FORBLI forskjell på norsk lov (ref. Nedrebø avslutnings-punch i innlegg 33) og internasjonale normer og regler for publisering. Noen meget få fagområder er svært nasjonalt orienterte, og behøver ikke forholde seg til slikt i sin argumentasjon. Slektsforskningen er (normalt) en av disse meget få. Men stenger man ute en hjertekirurg eller en norsk ekspert på italiensk senmiddelalder fra det internasjonale publiseringsfellesskapet, er det lett å se at regler for publisering og tilgjengelighet ikke kan være et rent nasjonalt anliggende.Norsk åndsverkslov beskytter bare delvis norske forfattere om de publiserer internasjonalt så vidt jeg har forstått dette.Det foregår i praksis så enkelt som at man normalt må undertegne en avtale ('Copyright Transfer' eller liknende) som betingelse for å få lov til å publisere. Dette setter vel i praksis Åndsverksloven ut av spill om man publiserer i tidsskrifter som ikke har norsk utgiver. Jeg antar at NST har igangsatt noe liknende eller har en bevisst hensikt i motsatt fall.Ensidig norsk lovgivning på området vil vel også tilføre norske utgivere av internasjonale tidsskrifter en urimelig konkurranseulempe - ??Om Åndsverksloven tilhører de regler man ikke kan avtale sge bort fra (det tror jeg ikke, men jeg vet det ikke), så kan det likevel ikke gjelde om en norsk forsker publiserer en artikkel sammen med en kinesisk forsker i et britisk tidsskrift... Men KANSKJE det normalt vil gjelde NST. Her bør en jurist på plass og sikre at Tore Vigerusts oppfatninger om hva som skjer når man sender inn en artikkel til et tidsskrift er korrekte. Min erfaring (men den er ikke 'norsk' ) er at forfatteren må ha undertegnet på at han/hun godtar at tidsskriftet overtar 'copyright'.Videre: Jeg forstår ikke helt at det juridiske vippepunktet er ved innsendelse til tidssrkift. Selv om Tore presiserer mer senere.Uansett har jeg stor sans for argumentasjonen om at 'økt tilgjengelighet gir fler abonnenter'. Men jeg tror bare dette vil gjelde i et tidsvindu: inntil det å betale for et abonnement virker meningsløst...Snart klar for en debatt med Hannemyr/Torvund/Vigerust i min egen lille stue..Hilsen Agnete

[Gjest Are S. Gustavsen]

59074: Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?Yngve (26 og 33):Du spør innledningsvis om hvor jeg finner at utgiver har hjemmel for sin rettsbeskyttelse. Jeg har allerede i privatarkivdebatten ([url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=51584&sok=&nr=3&antinnlegg=76#anker>Lenke) opplyst at jeg på ingen måte er noen spesialist på området (innlegg 74), men må innrømme at jeg titt og ofte har smuglest særtrykket av loven uten å finne utgiver spesielt fremhevet. Dette da jeg tidligere først og fremst har vært interessert i andre problemstillinger, så som f.eks. åndsverkslovens forhold til avtaleloven.Jeg har derfor med glede fulgt din oppfordring fra ditt innlegg (33) om å lese åndsverksloven (nok en gang). Da særtrykket mitt er fra 1996, kan det hende at noen detaljer er endret, men likevel:Da hovedfokuset er på opphavsmannen (eller kvinnen), er ikke utgiver vektlagt i lovteksten i klare nok ordelag. Dog finnes de aktuelle bestemmelsene i kap. 3 om 'Opphavsrettens overgang', § 39. Dette forutsetter en faktisk avtale, men jeg har tidligere sett uttalelser fra juristhold (tror det var jusprofessor Torvund) på at når en forfatter av en tekst ved å trykke gjennom et tidsskrift e.l. (som forbeholder seg retten til å tillate kopiering eller publisering) trenges også utgivers tillatelse. Det fremgår da også av kolofonsidene til f.eks. NST at NSF forbeholder seg denne retten.Jeg har hittil ikke klart å finne igjen den aktuelle uttalelsen, så den får jeg komme tilbake til. Hva jeg imidlertid fant via nettsidene til Norsk Redaktørforening (

[Gjest Yngve Nedrebø]

Fra Åndsverkloven Lenke§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. …..§ 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk. …..§ 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten. Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart. Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang. ....'Jeg synes denne loven er rimelig lett å forstå!I første paragraf står det at det er 'skaperen' som har opphavsretten. I andre paragraf står det at 'opphavsretten' innen visse grenser gir ENERETTEN til å 'råde over' åndsverket. Kan dette forstås på annen måte enn at det er 'skaperen' som da 'innen visse grenser' har denne eneretten? Og i paragraf tre framgår det at opphavsmannen ikke har anledning til å fraskrive seg sine retter etter paragraf 3.Jeg har noen CD-er. På noen av disse står det bare en C=copyright, på noen står både en C og en P, og på noen står bare en P. Copyright tilhører 'skaperen'=opphavsmannen, og disse rettighetene forvaltes normalt av andre på vegne av opphavsmannen. Det økonomiske utbyttet av copyright kan selges (jfr at Michael Jackson kjøpte de kommersielle rettighetene til Lennon/McCartney), men ikke opphavsretten!Det er P-en som gir plateselskapet dets rettigheter til denne bestemte utgivelsen, ikke til 'stoffet', men til den merverdien stoffet er tilført gjennom denne produksjonen og denne utgivelsen. Til grunn for utgivelsen må det da foreligge en avtale som regulererer økonomien m.m.Jeg har sett i nyere utgaver av NST, der redaksjonen påberoper seg 'åndsverkloven og fotografiloven', og sier 'Kopiering eller publisering kan kun skje etter avtale med Norsk Slektshistorisk Forening. Kopiering eller publisering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel'!!!! Det NSF 'eier' er denne utgaven, denne redigeringen og denne layouten. Tenk om en artist skulle nektes å spille sin egen sang, fordi den var utgitt!Kan noen være så snill å fortelle meg hva som er hjemmelen for NSF's dekreter?Jeg har for sikkerhets skyld gått tilbake til 1993, da jeg hadde min siste artikkel på trykk i NST. Gudskjelov, det står ikke noe tilsvarende! Jeg kommer nok ikke til å publisere noe mer i NST, i hvert fall ikke før så klare brudd på Åndsverkloven er rettet opp.Dersom NSF/NST påstår at de har overtatt annet enn begrensede utgaverettigheter til mine artikler, vil jeg måtte vurdere saksanlegg! Det vil nemlig være åpenbare brudd på Åndsverklovens paragrafer 1-3.Er det husmannsloven som er lagt til grunn?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg registrerer at i siste hefte av Historisk tidsskrift, som utgis av Den norske historiske forening på Universitetsforlaget, er samtlige artikler utstyrt med :“”© Universitetsforlaget 2008'”

[Gjest Yngve Nedrebø]

Og hva skal så det vise?Neppe annet enn at kopirettighetene forvaltes/forbeholdes på vegne av rettighetshaverne, d.v.s. 'skaperne' etter Åndsverklovens paragraf 1?

[Gjest Tore H Vigerust]

I NST står også : “”© Norsk Slektshistorisk Forening 2006'”, hvilket betyr at NSF eier dette verket. Forfatteren har gitt fra seg publiseringsretten til dette verket til NSF.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg må tilføye at jeg ikke har hatt befatning med teksten som finnes i NSTs kolofonside, - jeg er slett ikke sikker på at NSF har hjemmel til å skrive slik de gjør der, men kanskje teksten er kopiert fra et annet sted.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Hva skal så ligge i 'publiseringsretten'? Kan jeg få se den avtalen som er satt opp? Skulle så denne angivelige retten også gjelde TIDLIGERE utgaver av NST? Og gjelde for personer som ikke har inngått en slik avtale?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg kjenner ikke til noen avtaletekst, og jeg anvender ''publiseringsrett'' i samme betydning som kopirett, ''©''. Tviler på at husmannsloven er med i bildet. Kopiretten gjelder ikke bare den utgaven og layouten som er i tidsskriftet, men til hele verket. Hvis forfatteren vil publisere på nytt et annet sted, må vedkommende foreta så store endringer at det blir et nytt verk, det er ikke nok bare med ny layout. (Nå skriver jeg generelt, ikke spesielt om NST; det samme vil f eks Universitetsforlaget mene.)

[Gjest Yngve Nedrebø]

Publiseringsrett er åpenbart noe annet enn copyright! Copyright følger av Åndsverkloven, og tilhører 'skaperen'.Publiseringsretten er sterkt avgrenset i tid og rom. Vil noen kunne påstå at publiseringsretten f. eks. skulle kunne gi NST rett til å selge andres stoff videre?Åndsverkloven sikrer 'skaperen' tilnærmet enerett til 'verket', og denne eneretten varer i 70 år etter skapers død!

[Gjest Tore H Vigerust]

Men du er enig i at Universitetsforlaget har Copyright til artiklene i Historisk tidsskrift ? Og at NSF tilsvarende har Copyright til artikler i NST ?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Nei! De har ikke erhvervet opphavsrettigheter til 'stoffet'/'verket', men de kan påstå å forvalte rettighetene på vegne av rettighetshaverne! Og de kan påstå å eie rettighetene til denne publikasjonen slik den her framstår, jfr P-en i mitt eksempel ovenfor.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg ser at vekslingen i ordbruken publiseringsrett, utgiverrett og kopirett skaper rot. Beklager ! Jeg har hele tiden ment at NSF som eier av NST har kopiretten / kopieringsretten til artiklene de utgir, slik at Universitetsforlagets Copyright.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg e rikke helt sikker på hva du mener med P-en i ditt tidligere innlegg.Til 62 : Nei, NSF har ikke rett til å selge stoff videre.

[Gjest Tor Egil Fredriksen]

Fra Kopinor sine siderÅndsverkloven beskytter verket fra den dagen det er skapt, uten videre formkrav som merking eller registrering. Likevel anbefaler vi rettighetshavere å merke verk for å synliggjøre at det er rettigheter knyttet til materialet og klargjøre vilkår for videre bruk.LenkeMye nyttig stoff på disse sidene

[Gjest Are S. Gustavsen]

For ordens skyld: Når jeg ovenfor henviser til ålv § 39, så fremgår det av denne at den forutsetter at ingen av de ideelle rettighetene i §3 kan overføres. Ergo vil utgiver alltid også verne forfatters egne interesser overfor en tredjepart. Det ligger dermed ikke an til noen konflikt mellom forfatter (skaper) og dennes hjelper (utgiver). De er nemlig i begges interesse at den felles insats ikke blir forringet ved eventuelt misbruk av en tredjepart, dette innenfor vernetiden.Bestemmelsene i §3 er sentrale i forholdet mellom forfatter og utgiver, da de verner om forfatterens navn og begrenser utgivers anledning til å gjøre endringer i det foreliggende åndsverk til skade for forfatter. Dette går altså på forholdet mellom forfatter og utgiver. At denne paragrafen er å oppfatte som preseptorisk er svært forståelig, da forfatters råderett ellers ville bli alvorig svekket på vei fram mot trykking.Det vi her egentlig snakker om kan oppfattes tosidig, mulig tresidig. For den som ønsker en kopi av det som er innenfor vernetiden: (1) Holder det med kun forfatters tillatelse, (2) må både forfatter og utgiver samtykke, eller ligger dette til (3) utgiver alene?Are

[Gjest Yngve Nedrebø]

Are (68): Hvordan leser du paragraf 1 og 2 i Åndsverkloven?Det som har vært hevdet i dette temaet er bla. at utgiver har OVERTATT skapers rettigheter.Det er jo nettopp det Åndsverkloven skal sikre mot!

[Gjest Are S. Gustavsen]

Min (og forhåpentivis alles) tolkning er at i utgangspunktet sitter skaper med eneretten til både de ideelle og de økonomiske rettighetene til sitt åndsverk. Kun de sisnevnte kan overføres etter § 39. Og om de overføres, enten ved avtale eller ved den underforståtthet som ligger i utgivers praksis, vil dette kun gjelde det aktuelle åndsverket i den form det har fått i utgiveres publikasjon. Det ligger jo kortene her at en forfatter f.eks. vanskelig kan utgi en likelydende artikkel i to konkurrerende tidsskrifter samtidig, utgiver vil jo være interessert i enerett til å publisere.Are

[Gjest Yngve Nedrebø]

Ja, det skjønner jeg også, men det er noe som må følge av avtale! Og hvor lenge skal så denne angivelige 'karantenen' for alternativ publisering vare?Når man har lest dette og tilgrensende tema får man jo inntrykk av at det skal være evigvarende!Hva vil være rimelig? I en avis 1-2 dager? I et tidsskrift til neste nummer kommer?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Kunne vært interessant om noen fra NST kunne komme på banen nå.Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har ikke ment å hevde at en tidsskriftutgiver overtar forfatternes opphavsrett til et verk, men kun overtatt kopiretten, dvs retten til eksemplarfremstilling av dette verket. Jeg har også forsøkt å få dette frem, men har jeg uttrykt meg klart her, så beklager jeg det.Nedrebø og undertegnede er visstnok uenige i om en tidsskriftutgiver har kopiretten til bidragene i tidsskriftet. Denne uenigheten rammet i så fall samtlige tidsskriftutgivere, ikke bare NSF som utgiver av NST. Det rammer også Universitetsforlaget. Men kanskje er det ikke her uenigheten ligger ?Eksisterer det en kopirett ? Hvis ja, hva innebærer den ?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Det vart etter kvar mange spørsmål i denne tråden – og eg må vel seie det viser seg ein forunderleg mangel på kunnskap...For ordens skuld: Eg er ikkje jurist....Opphavsspørsmålet, i (1), om ”hvorvidt det er tillatt etter loven for en person å ta kopier av et verk, for så å sende dette til interesserte per e-post. Da gjerne via kontakter skapt på digitale møteplasser, så som denne.” Svaret er ”ja” for verk som ikkje er verna – i praksis verk der vernetida har gått ut. Når verket er verna, er svaret ”ja – så lenge det er innafor privat bruk”. Det har altså koka ned til eit spørsmål om kor vid ”privatsfæren” er. Det finst det venteleg kvalifiserte svar på, utan at eg trur sikkert desse er heilt samstemte. Så sant det ikkje finst ein avgjerande dom som klargjer spørsmålet, er spørsmålet ikkje heilt og fullt avklara.Ein skapar har i utgangspunktet opphavsretten og rett til eksemplarframstilling. Men han kan –etter avtale - overføre det meste av denne retten til nokon annan. Det einaste han ikkje kan overføre er retten til namngjeving og vern mot krenkande bruk. Eit viktig prinsipp i lova er at det som ikkje utrykkeleg er avtala overført, er ikkje overført. Og uansett: overføring av rettar endrar ikkje vernetida.Korleis ein slik avtale artar seg, kan variere. Når eg sender eit lesarinnlegg til ei avis, eller legg inn eit innlegg på Brukarforum, er det underforstått at avisa og Brukarforum kan formidle dette på vanleg måte. (Vi føreset at det – hypotetisk om du vil – har ”verkshøgde”, slik at det kjem under Lov om opphavsrett.) Redaktøren må gå ut frå at når eg sender det inn, går eg med på at han kan drive den eksemplarframstillinga som er vanleg for avisa/forumet. Noko meir enn dette er ikkje avtala. Det er eg som har opphavsretten og rett til eksemplarframstilling. Dersom redaktøren skulle finne på å lage ei særutgåve av utvalde innlegg, ville det verte utanfor avtalen mellom oss. Då må denne eksemplarframstillinga avtalast særskilt. Dersom eg i tillegg vil sende det til eit anna medium, har eg full rett til det.Dersom ein forfattar leverer eit bokmauskript til eit forlag – og dei vert samde om å trykke 2000 eksemplar av boka, så har forlaget rett til akkurat det. Det må ny avtale til for å trykke fleire bøker. Men dersom forfattaren ved den første avtalen overfører retten til eksemplarframstilling, kan forlaget trykke så mykje dei vil. Og dei kan hindre alle andre i å gjere det same. Men 70 år etter at forfattaren er død, er verka fri. Det gjer at vi finn t.d. Ibsen, Bjørnson. Lie, Kielland og Garborg sine verk på nettet – og at kven som helst kan gje dei ut i bokform.Når eg kjøper eit eksemplar av ei bok, kan eg fritt selje dette eksemplaret vidare. Eg kan også låne det ut, men ikkje mot betaling. Men eg kan ikkje kopiere boka til fri utdeling. Dette gjeld også dokument i arkivet spørsmålet tok utgangspunkt i. Lars Ove og andre kan lese og studere så mykje dei vil – men ikkje drive eksemplarframstilling utan vidare. Arvingane til arkivskaparen kan ikkje ”gje løyve til” meir enn det arkivskaparen sjølv hadde rett til.Eg kjenner ikkje til kva avtalar NST og Historisk tidsskrift byr forfattarane sine. Svaret i dag kan vere ulikt svaret på på 1980- eller 1930-talet. Kanskje Yngve skreiv i NST på eit tidspunkt då dei praktiserte ”innsendt = lov å trykke”. I så fall hadde dei lov å trykke artikkelen i bladet. Dersom det var vanleg praksis, hadde dei kanskje også lov til å selje særtrykk etterpå. Men NST sin rett ville stogge der - om ikkje meir var avtala.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Jeg har ikke noe problem med å følge resonnementene i innlegg 74.Men er 'kopirett' i Vigerusts vokabular (innlegg 73) noe annet enn 'copyright'?Copyright=opphavsrett.Hvem kan gi tillatelse til kopiering av en artikkel/et 'verk' som er beskyttet gjennom Åndsverkloven? Svaret er 'skaperen', og i 70 år etter skaperens død vedkommendes arvinger, eller den 'skaperen'/arvingene har satt til å gjøre det.NST/Genealogen/andre tidsskrift kan ikke nekte 'skaperen' å gi sin tekst/sitt 'verk' til andre, uten hensyn til om de kunne ha glede av å selge flere særtrykk!NST/Genealogen/andre tidsskrift kan ikke - uten gjennom særskilt avtale - nekte en artikkelforfatter å publisere sitt stoff på Internett, i utlandet, eller i andre norske tidsskrift.Men da bør de slutte med å påstå dette. Og de bør slett ikke true med 'bøter og fengsel', som NST nå vitterlig gjør!