[#59074] Åndsverk - er kopi tillatt eller ei?

[Gjest Lars Løberg]

Ivar: Dersom du mener at Kopinor og Jon Bing bevisst legger ut feilinformasjon eller ensidig informasjon, til og med med departementets velsignelse, er det kanskje bedre om du påviser feilene de gjør?Lars Ove: Jeg ser ikke helt hvorfor Bing skulle påpeke at utgiver har sine rettigheter i behold dersom det samtidig skulle bety at alle andre også har fått de samme rettighetene. Her er jeg enig med Ivar om at utgiver fortsatt har en enerett og at du altså ikke kan trykke opp Tomles artikler for salg.Bing skriver forøvrig også om Markedsføringslova: 'I vår sammenheng betyr det for eksempel at både forfattere og forlag er vernet mot at det lages 'piratutgaver' av deres verk. På dette grunnlaget vil et forlag være vernet mot kopiering av en utgivelse så lenge utgivelsen er tilgjengelig i markedet. Dette gjelder selv om vernetiden for innholdet i verket er utløpt i henhold til åndsverkloven.'

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Nå vet ikke jeg hvilke rettigheter feks NSF påberoper seg i forbindelse med trykking av en artikkel forfattet av en opphavsmann. Men jeg skulle tro at denne eventuelle eneretten da måtte nedfelles i en avtale som både opphavsmann og utgiver har signert. Det kunne da vært interessant å se om NSF har slike avtaler, for hvis ikke må det da være klart at 70-års regelen må gjelde.Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Lars Løberg:Og du har jo skrevet flere artikler som har blitt trykket i NST, så du er en opphavsmann.Hvis du har gitt NSF eneretten til å distribuere dine artikler for all framtid så må jo det ha vært et dumt trekk?Jeg regner med at som forfatter så er du interessert i at flest mulig, også kommende generasjoner, kunne få glede av dine artikler/verk.Hvis nå NST blir utsolgt fra distributør så ville jo tilegnelsen av dine artikler/verk måtte foregå på en 'ulovlig' måte, etter din tolkning av dagens lovgivning. Hvordan ser du på den problemstillingen?Lars Ove

[Gjest Lars Løberg]

Jeg har aldri tenkt på det å la NSF ha utgiverrettigheter til mine artikler som noe dumt trekk. Jeg har snarere sett på det som en symbiose. Få fagredaksjoner gir forfatterne sine så mye hjelp og støtte i bearbeidelsen av artiklene som redaksjonen i NST gjør. Redaksjonen bidrar altså til at artiklene blir bedre enn om jeg skulle forestått utgivelsene alene. Er det da ikke bare rett og riktig at tidsskriftet også opparbeider seg rettigheter til produktet?Sjølsagt vil jeg også at mine artikler skal nå fram til flest mulig, men også her har jeg god hjelp av NST. Gjennom NST når jeg flere lesere enn om jeg skulle forestått utgivelsene alene. Også her har utgiveren noe å tilby som gjør det attraktivt for meg å gå i kompaniskap med NSF. Men det forhindrer jo ikke at ikke hvilken som helst leser kan gå på sitt nærbibliotek og både låne og kopiere til eget bruk. Her har vel egentlig lovgiver tenkt på de fleste?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Lars:Takk for svar, men vil det si at du som opphavsmann har skrevet en avtale med NSF om en ene-rett som ikke er tidsbegenset? Hvis svaret er nei; hvor lenge mener du da ene-retten bør gjelde?Lars Ove

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Lars (101): kvar fann du noko som liknar på ein påstand om 'bevisst feilinformasjon'?Du veit - eller burde vite - at juridiske grenseoppgangar vert gjort i rettssalar. Så lenge ein slik grenseoppgang ikkje er gjort (og jamvel somtid når det er gjort), vil grensene vere uklare og gjenstand for tolkingar. Det er ei slik tolking Bing og Kopinor har gjort. Sidan dei er partar i saka, er det ei partisk - ikkje ei objektiv og absolutt - tolking dei gjer.

[Gjest Lars Løberg]

Jeg har ikke funnet noen slik påstand, jeg bare leter etter den siden du åpenbart er opptatt av at vi ikke kan stole på informasjonen. Kopinor er åpenbart part i saken, men Jon Bing har da vitterlig skrevet denne veiledningen på oppdrag av blant annet daværende KUF, så hvordan du kan hevde at han er part i saka og ikke objektiv jussprofessor, forstår jeg ikke.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg minner om Åndsverkloven:'§ 39. Opphavsmannen kan med den begrensning som følger av § 3 helt eller delvis overdra sin rett til å råde over Åndsverket.Overdragelse av eksemplar innbefatter ikke overdragelse av opphavsretten eller noen del av denne, selv om det er et originaleksemplar som overdras. Overdragelse av opphavsrett innbefatter ikke eiendomsrett til det manuskript eller annet eksemplar som utleveres i tilknytning til overdragelsen.Tidligere § 25 (1) og § 49 (1), endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). Tidligere § 39 står nå i endret skikkelse som § 39f.§ 39a. Har opphavsmannen overdratt rett til å bruke verket på en bestemt måte eller ved bestemte midler, har erververen ikke rett til å gjøre det på andre måter eller ved andre midler§ 39b. Overdragelse av opphavsrett gir ikke rett til å endre verket med mindre annet er avtalt.Retten kan heller ikke overdras videre uten samtykke med mindre den går inn i en forretning eller forretningsavdeling og overdras sammen med denne. Overdrageren vedblir å være ansvarlig for at avtalen med opphavsmannen blir oppfylt.§ 39d. Overdragelse av rett til å fremføre et verk for allmennheten gir ikke erververen enerett, med mindre dette er avtalt. Er ikke annet bestemt, gjelder overdragelsen for tre år.Selv om enerett er overdratt, kan opphavsmannen, om det ikke er truffet annen avtale, selv fremføre verket eller overdra fremføringsrett til andre, hvis erververen i tre år på rad har unnlatt å gjøre bruk av retten.Tidligere § 30, omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995).§ 39e. Ved en forlagsavtale overdrar opphavsmannen rett til å mangfoldiggjøre et verk gjennom trykk eller lignende fremgangsmåte, og til å utgi verket i denne form.I den utstrekning en forlagsavtale gir enerett, plikter forleggeren å utgi verket innen rimelig tid og sørge for utbredelsen på sedvanlig måte. Hvis forleggeren etter at verket er utgitt ikke sørger for at eksemplar av verket er tilgjengelig for allmennheten innen rimelig tid etter at dette ble krevd av opphavsmannen, kan opphavsmannen si opp avtalen og beholde mottatt honorar.Er ikke annet avtalt, har forleggeren rett til å utgi inntil 3000 eksemplar av verket, men når utgivelsen omfatter bare musikkverk, ikke mer enn 1000 eksemplar, og når utgivelsen omfatter bare verk av billedkunst, ikke mer enn 200 eksemplar.Når det er gått mer enn ett år etter at forleggeren utga verket, eller det er gått mer enn ett år siden opphavsmannen sist foretok endringer i verket, skal opphavsmannen dersom ytterligere eksemplar skal fremstilles, gis rett til å foreta endringer som ikke volder uforholdsmessige omkostninger eller endrer verkets karakter.Når det er gått 15 år etter utløpet av det år da forleggeren først utga verket, har opphavsmannen rett til å ta verket med i en utgave av sine samlede eller utvalgte litterære verk. En slik utgave skal først tilbys forleggeren eller, hvis opphavsmannens verk er utkommet hos forskjellige forleggere, den som kan anses som hovedforlegger.Opphavsmannen kan kreve erstatning for skade som følge av mislighold. Dette gjelder likevel ikke i den grad det godtgjøres at skaden skyldes en hindring som er utenfor forleggerens kontroll, og som forleggeren ikke med rimelighet kunne forventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Ligger årsaken til skaden hos tredjemann som forleggeren har gitt i oppdrag å utføre handlinger til oppfyllelse av avtalen, er forleggeren fri for ansvar bare dersom også tredjemann ville ha vært fritatt for ansvar etter bestemmelsene i dette ledd.Blir forleggerens forpliktelser etter forlagsavtalen vesentlig misligholdt, kan opphavsmannen heve avtalen, beholde mottatt honorar og kreve erstatning etter reglene i sjette ledd for skade som ikke dekkes av honoraret.Avtale som til skade for opphavsmannen vesentlig avviker fra det som er bestemt i andre, sjette og sjuende ledd kan ikke gjøres gjeldende. Sin rett etter femte ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg.Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke avtaler om bidrag til aviser eller tidsskrifter, eller avtaler om bidrag som skal brukes som illustrasjon til verk som utgis. Bestemmelsene i andre og tredje ledd gjelder ikke for avtaler om bidrag til samleverk. Bestemmelsene i andre ledd gjelder ikke for avtaler om oversettelser.Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lov 22 des 1995 nr. 8'*Legg merke til annet avsnitt i 39 e. Kan NSF kalle en fotokopi av et verk 'et eksemplar' av verket?Lars Ove

[Gjest marit. elisebet totland]

I denne saka finnest det ikkje mange klare og enkle, svar. Eg sat sjølv og delte ansvaret med statsråden i KUF for desse sakene ei tid. Noko av problemet er at medan du lagar eit lov - og avtaleverk for dagen i dag, dukkar allereie nye spørsmål og teknologiske muligheter opp neste morgon. Dessutan er det ei mengd kryssande interesser ute og går. Dei fleste vil at det dei har arbeidd mykje med skal bli tilgjengeleg for flest muleg. Det er ikkje offentlegjeringa i seg sjølv dei skal leva av, og er ikkje opptekne av slike rettar. Andre kjenner det som eit innbrot når nokon 'tar det som er deira'.Fekk lyst å koma med to useriøse innspel i debatten, då eg ikkje er i stand til å gi 'det rette formelle svaret'. Då son min på 17 år skulle gi ut ei lita diktsamling, valde han denne formuleringa på eige i initiativ i staden for å skriva Copyright:Alle dikti i denne boki kann heilt kostnadslaust siterast, lesast eller syngjast i lystige lag, utan fåre for strafferettsleg forfylgjing av noko slag.Olav H Hauge bør også siterast i dette Hauge-året. Han sa: Lat ikkje ein dag gå utan ein god tanke. Du fær heller stela han, kjem du ikkje på han sjølv!Dette er ikkje meint som ei oppmoding til folk om å stela, men det går an å skjera hovudet av seg i staden for å barbera seg i denne saka. Dei aller fleste vil nok setja pris på om det dei har skrive blir brukt og lese.( Å visa til kven som er opphavsmann, er sjølvsagt!) Og spådommen om at boka vil tapa i den digitale verda, kan synast noko overdriven. Eg har aldri før kjøpt så mange bøker på antikvariat som etter at eg begynte å søkja etter kjelder på nettet. Heller ikkje var eg klar over kor mange flotte årbøker historielaga gir ut. Eg har kjøpt fleire av dei, også om heile artiklar har vore tilgjengelege på nett.Marit Elisebet Totland

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Lars L. (107) Kva du forstår og ikkje forstår, trur eg ikkje er særleg sakssvarande. Jon Bing er jus-professor, ja. Men korkje lovlærdom eller professor-tittel kaverer for objektive vurderingar. Han er også ein svært produktiv forfattar, av både faglege, populariserte og skjønnlitterærer tekstar. At han er part i dette spørsmålet, er soleklart.Lars Ove (108): Ja, det å ta ein fotokopi av eit verk er rekna som å 'framstille eit eksemplar' av verket.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Har egentlig ikke kunnskap om dette, men når det gjelder min morfars komposisjon til 'Å Vestland, Vestland' så er det Norsk Musikkforlag A/S som fortsatt har rettighetene til den. Andre som vil trykke den eller bruke den i innspillinger (f eks Sidsel i sin tid) må innhente tillatelse fra NM. Skulle vi behandlet dette hver gang det dukker opp noen som skal bruke melodien, ville det vært håpløst. På den annen side, - da et kor her i Bergen ville bruke melodien til en nyskrevet tekst fikk de direkte tillatelse fra oss. Vi har egentlig ikke drøftet dette blandt etterkommerne, men jeg vil tro det vil bli slik, i hvertfall til det er gått 70 år fra han døde i 1970. Vi får årlige overføringer fra TONO.Det må vel være noe lignede innenfor andre typer åndsverk også, vil jeg tro.Mvh Arnfrid

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Ivar (110):Utdrag fra Paragraf 39 e: 'I den utstrekning en forlagsavtale gir enerett, plikter forleggeren å utgi verket innen rimelig tid og sørge for utbredelsen på sedvanlig måte'Å være utsolgt for verket i mer enn 50 år, for nå å bare kunne ta kopier, kan da vel ikke være 'sedvanlig' måte.Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

For øvrig ble jeg oppringt av Kopinor i ettermiddag, og vi hadde en times lang interessant samtale.Nå vet jeg også at redaktøren i genalogi.no har ringt Kopinor i dag, så jeg velger å ikke gjengi hva Kopinor kunne opplyse til meg, bortsett fra at det ikke var overraskende.Jeg regner med at NSF vil komme med en uttalelse om ikke så lenge, muligens ikke her på debatten, og når det er gjort så vil jeg kommentere denne.Lars Ove

[Gjest Are S. Gustavsen]

Yngve (spesielt 69 og 71):Du har i dine innlegg i går vært svært bastant på opphavsmanns vegne, hvilket er meget forståelig. Denne skal vernes. Du har samtidig etterlyst gjentatte ganger hvilken lovhjemmel som skal komme til anvendelse for at (enkelte av) f.eks. dine rettigheter som opphavsmann skal kunne overdras til andre enn deg selv.Dertil har du utfordret NSF på forenings praksis med å beskytte sine utgivelser med © og en dertil hørende tekst, hvor du reagerer spesielt på 'riset bak speilet', altså den latente trusselen om straffereaksjoner. Det er flott at du går såpass hardt ut, selv om jeg mistenker ditt valg av styrke som å være en del av en polemisk strategi.Uansett; jeg deler ditt syn på at opphavsmannen skal vernes, men det er egentlig ikke det spørsmålet i denne primært debatten dreier seg om. Hovedspørsmålet er hvorvidt en tredje part fritt kan kopiere, uten at _både_ opphavsmannen og utgiver er forespurt.Du vil se at jeg også gjentatte ganger har kommet inn på foholdet mellom forfatter og utgiver, men at jeg har avventet en utdyping inntil jeg finner igjen den juridiske vurderingen jeg tidligere har lest.I løpet av siste døgn er jeg kommet over svært mye informasjonn som angir at å lese åndsverksloevn alene, og kun tolke den bokastavtro, nok ikke er det eneste vi må forholde oss til.Dertil har jeg kommet over følgende interessante opplysing gitt av Clara, altså opplysningstjenesten for kopiorganisasjonene. http://www.clara.noHer fremgår det av deres orddefinisjonener:'Rettighetshavere I Clara omfatter begrepet 'rettighetshavere' følgende tre hovedgrupper: • Opphavsmenn; skribenter, oversettere, komponister, arrangører, fotografer, billedhuggere, illustratører, kunsthåndverkere, redaktører og regissører. • Utøvende kunstnere; skuespillere, sangere, dansere, og musikere. • Produsenter; fonogram- og filmprodusenter, kringkastingsselskap og katalogfrembringere. Rettigheter kan overføres til andre, f.eks. ved avtale, arv eller skifte mellom ektefeller. Rettigheter som er overdratt, f.eks. til et forlag, kan være gjenstand for kreditorforfølgelse. Begrepet 'rettighetshavere' omfatter i Clara også de som har ervervet rettigheter. Regler som angir rettighetshavere finnes bl.a. i åvl. §§ 1, 41a, 42, 43, 43a, 45, 45a og 45b.'Dette _kan_ innebære at redaktører også oppfattes blant de originære opphavsmenn, ergo vil et tidsskrift ved selve redaksjonsarbeidet kunne påberope seg det samme vern som forfatter.Are

[Gjest Lars Maersk Hansen]

til 103 m fl indleg: § 39. Opphavsmannen kan med den begrensning som følger av § 3 helt eller delvis overdra sin rett til å råde over åndsverket, denne ret gälder iflg §40. längst til 70 år efter forf:s död. Overlades retten uden tidsbegränsning fölger lovens tid med. Og man kan som fölge deraf ikke overlade en ret som gälder längere tid end dette. kort sagt: Man kan ikke overlade noget man ikke har.Så når et stort forlag udgiver et verk på nyt er jeg meget tvivlsom til om forlaget med fremgang i retssag kan hävde en reaktivering af eneretten. Eller har Tore nogle beviser på det modsatte, i form af retssager eller §§?angående p på f eks CD er dette samme som ©, men gälder for lydindspillinger, f eks musik. Eksempel: Duke Ellington spiller in 'the Mooche' i 1928. men man gör to indspillinger: 'take 1' og 'take 2'. take 1 gis ud samme år og er da beskyttet i 50 år efter udgivelsen, dvs til 1978, hvorefter det kan kopieres OG SÄLGES af hvem som helst. Men forlaget har ret til Take 2 i 50 år, som gemmes til 1977 da den gis ud förste gang og nu beskyttet til 2027. En del musikforlag har prövet at forny retten ved at digitalisere, men det går i hvert fald ikke i Sverige og jeg vil tro ikke i resten af EES EU, men muligvis i Amerika.

[Gjest Tore H Vigerust]

115 : nei, jeg kjenner ikke til tilfeller av det motsatte. Når jeg brukte ordet reaktivere, hadde jeg i tankene en ny utgivelse *før* utløpstiden, altså ikke et forsøk på reaktivering etter at utløpstiden var gått.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg fåt tillegge at jeg har en del av stoffet mitt fra tysk forlagsrett, f eks gjennom Hans-Helmut Röhigs bøker 'Wie ein Buch entsteht. Eine Einführung in den modernen Buchverlag (Darmstadt). Min eget eide eksemplar er fra 1983, men boka har utkommet i mange nye opplag. Jeg har sett gjennom nye utgaver i tyske biblioteker. Her er det eget kapittel om tysk forlagsrett. Min forutsetning har dermed vært at norsk og tysk rett er harmonisert, noe jeg blant annet har erfart i all rett som henger sammen meg internett gjør. F eks er dommer fra Bundesgerichtshof (vedrørende internett, kopiering mv) i 2003 direkte innført i dommer fra Oslo tingrett og Trondheim tingrett 2003-04. De rettssaker som har vært omkring forlagsrett, som jeg i tidligere innlegg har antydet, er tyske.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Lars Ove (112): Eg trur du først må lese ditt eige spørsmål før du argumenterer mot svaret mitt. Du spurde om ein fotokopi var eit eksemplar - og svaret er ja. § 39e seier ikkje noko om det.Men det spørsmålet du kan stille (og kanskje underforstått stiller), er om NSF ved å selje fotokopiar av eldre artiklar held vedlike utgjevarretten. Var eg NSF, ville eg ikkje kjent meg trygg på at svaret var ja. Kanskje fekk du eit (uformelt) svar på dette i telefonen i dag?Are (114): Clara er ein paraply-organisasjon for Kopinor, Tono, m.fl - og sidan temaet her er skriftleg materiale, er Clara og Kopinor det same. Eg ser ikkje heilt kva som kan vere interessant - eller relevant - ved den teksten du siterer. Så lenge vi snakkar om artiklar med forfattarnamn, har redaktøren/redaksjonen ikkje nokon form for opphavsrett - så sant dei ikkje er nemnde som medforfattar. Dersom redaktøren har tilført verket så mykje at han får del i opphavsretten, skal ha stå mellom forfattarane - elles vert det å villeie lesarane. At han ikkje fører seg opp som forfattar, fortel at han ikkje har rekna bidraget sitt som stort nok til å vere forfattar - og dermed ha opphavsrett.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

IvarJeg var nok upresis i mitt spørsmål (108), og det kommer nok av at Tore V presiserer at NST 'selger kopier av gamle artikler for tusenvis av kroner hvert år' (80+93), og jeg hadde det i tankene når jeg stilte spørsmålet.Og ja; paragraf 39 i åndsverkloven stiller helt klare krav til utgivers plikter når det gjelder å utøve/beholde utgiverretten. Og med 'sedvanlig' måte menes den måten tidsskriftet ble produsert og distribuert på i utgangspunktet, altså et trykket hefte. Ikke fotokopier.Og det er ikke mulig på lovlig måte å, det Tore kaller, reaktivere en rett til å utgi noe. 70-års grensen er endelig. Og skal en opphavsmann gi eneretten til distribusjon til et forlag, må dette avtales skriftlig. Og jeg skulle gjerne visst hvor mange opphavsmenn som har inngått en slik skriftlig avtale med NSF.Og jeg savner et svar fra Lars L. i innlegg 105Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og jeg kan si så mye at Kopinor ikke vil ta stilling til eller ta parti denne pågående debatten. De mente at 'partene' må forsøke å komme til enighet seg imellom. Men de kom med mange nyttige opplysninger.I og med denne debatten ble startet på grunnlag av undertegnedes distribusjon av det noen mener er kopibeskytet materiale, så er jeg også rede til, om nødvendig, få belyst og behandlet denne saken i rettsapparatet slik at vi en gang for alle får klare retningslinjer for hva som er lov og ikke.Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

119 : må en forfatter ha en skriftlig avtale med et tidsskrift for at tidsskriftet skal kunne trykke artikkelen ?Når ble dette kravet til skriftlig avtale innført ?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Are (114): Mitt EGENTLIGE anliggende er et ønske om å sikre allmenheten lettest og billigst mulige tilgang til nyttig informasjon. (Det er grunnideen bak f. eks. Digitalarkivet.)Jeg ser utgiveres ønske om å monopolisere informasjon som en uting, og jeg er ikke det minste i tvil om at svært mange av de gamle skribentene (f. eks. Thomle) oppfattet seg som 'folkeopplysere'.Når utgivere nå synes å ville frarane slike 'folkeopplysere' disses rett til å gi sin informasjon ut fritt, mener jeg - i likhet med enkelte andre her - at det er på tide å presse 'monopolistene'.Det kan bli morsomt!

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tore:Nei selvfølgelig ikke, men jeg skriver 'ene-retten', og da skal det nedfelles i en skriftlig avtale hvis den skal være gyldig.'I den utstrekning en forlagsavtale gir enerett, plikter forleggeren å utgi verket innen rimelig tid og sørge for utbredelsen på sedvanlig måte. Hvis forleggeren etter at verket er utgitt ikke sørger for at eksemplar av verket er tilgjengelig for allmennheten innen rimelig tid etter at dette ble krevd av opphavsmannen, kan opphavsmannen si opp avtalen og beholde mottatt honorar.Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

123 : i dette sitatet står det ingen ting om skriftlig avtale ?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tore:Jeg trodde du kunne forstå at en 'Forlagsavtale' er en skriftlig avtale. Og jeg formoder at utgiver ønsker en skriftlig avtale hvis han skal ha enerett.Og opphavsmannen må jo i alle fall være interessert i at avtalen er skriftlig, på bakgrunn av utgivers plikter.Her er et eksempel på en slik avtale: [url="http://64.233.183.104/search?q=cache:QWrZRcGpBYUJ:www.forleggerforeningen.no/nor/content/download/422/1867/file/8%2520Forlagsavtale%2520leksikalske%2520verk.doc+forlagsavtale&hl=no&ct=clnk&cd=5>Lenke, Lenke, ellers kan kanskje denne boken være lesverdig: