Gå til innhold
Arkivverket

[#59261] Kastet jord på, Overstået


Gjest Vigdis Skaar Nygaard
 Del

Recommended Posts

Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Ordene ble diskutert i debatt [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=55584&sok=&nr=39&antinnlegg=59#anker>Lenke, innleggene 8 til 20. Vi kom vel aldri helt til bunns i om det er noen forskjell i handling mellom de to uttrykkene. Perioden jeg tenker på er 1700-1800.Det som vel er sikkert, er at det kunne være forskjell på begravelsen og prestens jordpåkastelse. En viss tid etter døden, ble den døde ført til gravlunden og gravlagt. Jeg skriver med vilje gravlunden. I Nord-Norge finnes mange slike lokale, langt fra kirken.Hvis presten ikke var tilstede, måtte han senere foreta jordpåkastelsen. Lenke # 3 gis en god forklaring på dette.Fra Gryttens kirkebok 1764-1806, fol 91 høyre side Permanent sidelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Tore Johansen

Her er et tilfelle i 1733 i Skafså, Telemark. Begrepet 'Overstået' er brukt samlet om 4 personer samme dag. Lenke (høyre kolonne på høyre side, rett ut for klemma som holder siden)Jeg kan ikke forstå annet enn at dette må forståes som jordfestelse, siden handlingen foregår en søndag, sikkert i frobindelse med gudstjeneste.Andre synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Johansen

Ja, med en slik timeplan som 2 stk 'kirkegang' noe som vel senere betegnes som 'introduksjon', 1 vielse og 4 stk. 'overstået' på en dag kan jeg ikke se noen annen betydelse av begrepet 'overstået'Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Tore og Ann-Mary, hva legger dere i ordet jordfestelse? At kisten med den døde blir, ført fra hjemmet, og lagt i jorda?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

Vigdis!At begravelsen kunne finne sted på et tidspunkt og at selve jordfestelsen kunne skje på et senere tidspunkt.Ann-Mary

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Johansen

Vigdis!Jeg tolker dette dit hen at det er seremonien med å kaste tre spader jord på kisten det er snakk om, ledsaget av ordene: av jord er du kommen, til jord skal du, fra jord skal du gjenoppstå.(tror det var riktig sitert) Så jordpåkastelse blir kanskje mer riktig å kalle det, men er det noen forskjell egentlig på forståelse av jordfesting/påkastelse?Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Tore, jordfestelse er nok det du sier. Må bare innrømme at det er et ord jeg ikke kjente før jeg begynte debatten. Sandblost har gitt en forklaring i debatt 59255: Begravelse / Jordpåkastelse, som jeg tillater meg å sitere:*Knut Sandblost, Tvedestrand, 1.5.2008 18:57 (3) Begravelsen foregikk fra hjemmet til kirkegården. Graveren hadde på forhånd kastet opp en grav. Man var ikke inne i kirken, talene ble holdt ved graven. De pårørende selv lukket graven. Normalt var det mennene som gjorde dette, mens kvinnene sang salmer. På slutten av attenhundretallet (1897) ble det her i Holt bestemt at graveren skulle lukke graven dersom de pårørende forlangte det. Her i distriktet må det mao vært vanlig helt fram til den tid at gravfølget sto for lukkingen. Når det ble vanlig å være inne i kirka ved en begravelse vet jeg ikke, men i 1936 døde en betydningfull person i Holt og begravelsen foregikk i kirka. Dette var svært uvanlig dengangen. Dersom presten ikke var tilstede ved begravelsen, satte man en lang stokk ned i graven som rakk ned på kistelokket. Jordpåkastelsen/jordfestelsen kunne dermed foretas senere. Da ble stokken dratt opp og presten helte jorda ned i hullet. Jorda falt dermed ned på kista.*Ved ny lesning oppdaget jeg at han har skrevet jordpåkastelsen/jordfestelsen.Slik det er forklart, blir det logisk å forstå *overstaaet* som at presten står over graven og fjerner stokken, kaster jord nedi, utøver de nødvendige ritualer. Jeg kan følgelig ikke se at det er noen forskjell i innhold i handlingene, *kastet jord paa* og *overstaaet*, kun at ordene brukes vekselsvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ketil Harbek

Overstaaet: Jeg er tilhenger av forslaget i innlegg 18 i den debatten det er lenket til først i innlegg 1 her - at det betyr 'utsatt' jfr. 'stå over'. Men jeg blir litt usikker når jeg ikke finner den betydningen nevnt i den gamle Riksmålsordboken ...Men hvis jordpåkastelse for de 'overstaaede' kan finnes igjen senere i kirkeboken, vil vel det bekrefte denne betydningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Ketil, har du lest de kirkeboksidene vi lenker til? Jeg mener klart at det er prestens handlinger som beskrives: overstaaet, kastet jord paa, døbt, trolovet etc. Det er presten som har overstaaet = utført gravferdsritualet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ketil Harbek

Til (12): Ja, og det er egentlig vanskelig å forstå det annerledes enn du sier. Samtidig er det vanskelig å forstå uttrykket språklig, synes jeg (og det var vel der jeg prøvde meg). Er spent på en autoritativ forklaring. Hvor er kirkehistorikerne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Uttrykket 'overstaaet' har jeg aldri vært borti, men jeg vil jo tro det må være det samme som jordfestelse/jordpåkastelse i ettertid, altså etter at selve begravelsen er foretatt. Presten i Grytten har vel neppe gjort noe annet enn prestene andre steder?Kirkebøkene på beg. av 1900-tallet har tatt konsekvensen av at det ofte kunne være en viss tid mellom begravelse og jordfestelse/jordpåkastelse, og laget en egen rubrikk for begge. Her har jeg et eksempel fra Østre Toten: LenkeMen søker man på 'jordfestelse' i Bokmålsordboka, får man at det er synonymt med begravelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Eksemplet i (14) kan ikke tolkes på annen måte enn at jordpåkastelse og overstaaet er to handlinger som har fulgt etter hverandre.Ved jordpåkastelsen skulle den seremonielle del av gravlegginga være ferdig. Det som da gjenstår er å fylle igjen grava. Kan det betegne det?Vi snakker om at vann ved flom står over f. eks. en åker og dekker til åkeren. På samme måte blir kista dekket til når man fyller på jord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Arild, det synes jeg Sandblost får så fint frem, sitatet i # 10.Ja, Svein, i Grytten utøver presten jordpåkastelse/jordfestelse 1 måned etter at disse personene døde. Han bruker 'overstaaet* i 2 av innføringene og *kastet jord paa* i de 2 neste. Alt ble utført samme dag, 2. pinsedag. Konklusjon: de er synonyme ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Laila Kornstad

Gjentar lenken fra innlegg (1): LenkeHvorfor står det da i den siste begravelsen, høyre side på dette oppslaget:'Kastet jord paa og overstaaet Enken Brit Andersd. Hou?eberg, som døde d.19. Junii, 73 Aar gl.'Hilsen Laila Kornstad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Når man reflekterer over innlegg 17 kan det nok se ut som om prestens uttrykk er 'smør på flesk' (18), men kanskje overstaaet rett og slett betyr at presten så seg helt ferdig med denne spesielle begravelsen; at det muligens var en anmerkning i kirkeboken om at han ikke hadde noe som han måtte gjøre der mer. Alt var overstått (helt ferdig). Ser i synonymordbok at 'overstå' betyr 'komme igjennom' (noe ubehagelig) (mest i perf. pt.).Hilsen Marianne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Eg trur 'overstaaet' meir peiker attende på den døde enn på at presten var ferdig med sitt. Nemleg at vedkomande sitt liv her på jorda var til ende (inkl. det seremonielle).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest erling t. endresen

Sannidal kirkebok 1 - Begravede og Overprædictede Begravede og Overprædictede ( kirkebok fra 1702 til 1766, begrepet 'overståelse' opptrer først i 1735, og opptrer samtidig med begrepet 'begravelse'. I denne kirkebok brukt kun til og med første begravelse i 1737.)(klippet fra fra året 1735:)Jun. D.24. Overstaaelse Over Sørren Levatten, 64 Aar D.24. Ingebor Stomsnæs, 74 Aar D.16. Ingebor Gumø D.26. Mikel Kiils Barn, Oline, 7 Uger Jul. D.10. Overstaaelse Over Ingebor Stomsnæs, 74 Aar D.25. Begraven Haavor Portørs Kone, Mari Knudsdatter D.31. Overstaaelse Over Torbiørn Lislevs Kone, 70 AarSiste gang uttrykket er brukt, i denne kirkeboken, ifølge avskrift tilgjengelig på nettet:Anno 1737 Febr. D.9. Willum Aarøe OverstaaetJeg tenker at begrepet enten er brukt som et uttrykk for 'begravelse' eller 'Jordpåkastelse', muligens etter 'stokke-metoden'. Juni 24. 1735 er en person nevnt 'overstået', den andre aktuelle personen en verken nevnt 'begraven' eller 'overstået'. Jeg tenker kanskje at uttrykkene er brukt 'omman-i-dom'. Alle de personene som verken nevnes 'overstået' eller 'begravne', har jo også blitt 'behandlet' på et eller annet verdig vis, 'overstået', 'begravet', eller 'jordpåkastet'.Hvis noen eier er gammel alterbok eller presteordinans, vil det vel fremgå der hva slags handlinger man foretok i Statskirken på den tiden i forhold til begravelser og jordfestelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest erling t. endresen

'Moderne' jordpåkastelse etter 'rør-metoden',Jeg vurderte om jeg skulle meddele denne øyenvitneskildringen fra vårt lands mangslungne religiøse liv, men lar det stå til:I Kristiansand oppsto Menigheten Samfundet i 1890, en 'ortodoks' og konservativ utgave at Statskirken. Samfundet eksisterer i 'beste velgående', både i Egersund og Kristiansand.I Kristiansand ble det konflikter (blant annet) i 1925, og menigheten Det Gammel-Lutherske Samfund, uttgått av Samfundet, ble en realitet. (Denne menigheten oppløste seg selv rundt 1960, medlemmene gikk for det meste inn i Statskirken). Denne lille menigheten på 50-60 sjeler opplevde igjen en ny indre splittetse rundt 1945, med det resultat at en familiefar med kone og barn, samt noen få trofaste tilhengere, dannet sin egen lille forsamling, uregistrert, av enkelte omtalt som 'K.....flokken', etter den selvoppnevnte lederens fornavn. De var nå de eneste rette representanter for Guds rette kirke på jord.Min informant kom til Kristiansand som jente, og ble kjent med en mann med tilknytning til denne flokken. Hun var troende, og tenkte ikke over det spesielle ved å tilslutte seg en krets 'kristne' mennesker i forbindelse med ekteskap. Hun måtte imidlertid forsake sin hitinntil 'falske' tro og døpes inn til 'den rette lære', som nå bare ble forvaltet av denne K...... (K.....'s siste 'kirkelige' handling, forrettelse av en begravelse, ble foretatt i 1986, i Kristiansand, på offentlig kirkegård,etter at lederen K..... selv var blitt betydelig alderdomssvekket. Visstnok en selsom begivenhet for de tilstedeværende, herunder min informant.)Opptakten til jordpåkastelsen etter 'rør-metoden' var denne, jeg refererer noenlunne ordrett min informant:...... 'K..... reiste med familien til Amerika, men kom tilbake til Kristiansand mars 1945 og gikk inn i Det Gammel-Lutherske Samfund. Han meldte seg ut igjen i 1947 (da disse var blitt for liberale etter hans syn) og tok opp igjen egen religiøs virksomhet. Tilhengerne nå var hans kone ........., broren ......... med familie, søsteren ......... og mann, søsteren ......... (men ikke mannen hennes), moren .......... og hennes søster ..........., samt svigerinnen ...............Rundt 1959-60 fikk K.........og broren .......... for seg å selge hus og alt innbo for å reise til USA og bosette seg og stifte det rette kirkesamfunn med rett skole der. Barna kunne visstnok på en ”rett” måte gå på skole i USA, noe de ikke kunne i Norge. Her hjemme var det en falsk innflytelse i skolen, og derfor foretok familiene skolering av barna hjemme.Amerikaturen ble en fiasko, de kom ikke lenge etter hjem igjen, adskillig fattigere og noe mer desillusjonerte enn før. Hva verre var, faren til K...... døde mens de var i USA, han ble begravet på Oddernes, båret av statskirkemenn fra et begr.byrå (da de rette troende ikke hadde aktuelle bærere, menn, i egne rekker), og fulgt og besunget av følgende 'trosfeller': enken ....., ..........., ............., ........... og ............... (min informant). En selsom opplevelse, minnes ........., som i ettertid stiller hele denne 'menighetsvirksomheten' i et underlig lys. Et rør ble anbragt ned til kisten (!!!) til ......... slik at K.... ('lederen') kunne foreta jordpåkastelse på ”rett måte” når han kom hjem fra Amerika. Dette ble da også gjort.Jaja, der alle tenker likt, tenker ingen meget..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Interessant, Erling! Jeg skal la være å kommenterre noe, for da kan jeg havne i grøfta. :)Marianne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest erling t. endresen

Det ble spurt i et innlegg om begrepet kunne være dansk? ganske sikkert, mange embedsmenn i Norge kom vel fra Danmark på den tiden, og det offisielle språket var dansk? Fant en transkripsjon av Paarup Sogns kirkebok 1752-1814. Her snakkes det om 'prediket over', 'begravet' og 'kastet jord på' i forbindelse med håndtering av avdøde mennesker.Eneste gang begrepet 'overstået' forekommer, er når et par ønsker å gifte seg. De fremlegger da attester 'om deres børnekoppers overståelse af 26. og 27. juni' osv. Her kan det synes som at ordet betyr 'gjennomført' eller 'effektuert' på et vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.