Gå til innhold
Arkivverket

[#59362] Har noen registrert at 'uekte' ofte har en mor eller far som også er 'uekte?


Gjest Lars Ove Wangensteen
 Del

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg har ved mange anledninger registrert dette, og jeg lurer på om det er noen av dere som også har det. Og da blir blir spørsmålet om hvorfor det gjerne er slik? Har det noe med arv å gjøre?Mvh Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kari Thingvold

Jeg har ikke sett slike tilfeller i de slekter jeg har forsket på. Tviler på at det har noe med arv å gjøre. I tidligere tider var det vel en tragedie for en kvinne å få et barn utenfor ekteskap. I mange tilfeller ble hun nok sviktet av sin kjæreste når det ble alvor. Å reise spørsmål om det å bli sviktet er arvelig er kanskje noe søkt. Eller eventuelt å hevde at disse kvinnene var 'løsaktige' eller 'umoralske' og om det er arvelig, er vel like søkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg ikke stilt spørsmål eller hevdet at det dreier seg om verken svik eller løsaktighet. Jeg spurte om noen har registrert det samme som meg. Og det kan jo gjerne være barnefaren som er 'uekte'.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Fra slektsforskning i Solør har jeg observert det samme. Jo, det kan nesten virke arvelig, men hva slags arv? At det skulle ligge i genene har jeg lita tru på. Det er mer snakk om sosial arv. Et flertall av de som får barn utenfor ekteskap hører ikke nettopp til de høyere sosiale lag. Og når man først er stemplet både som uekte og underklasse tiltrekkes man til og av de som hører til samme skikt i samfunnet. Dessuten var muligens seksualmoralen ikke like streng i denne klassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

Hei!Jeg har ikke sett eksempler, jeg heller, men har heller ikke et stort materiale å sammenlikne.Men jeg vet at man i Danmark har gjort undersøkelser ang den sosiale arven, dvs påvirkningen og ikke den medfødte arven, og har funnet mange eksempler på både to og tre og noen ganger fler generasjoner med barn født utenfor ekteskap i rad. Tror dette var mest på 18- og 19-hundretallet.Antakelig var det noe av det samme i Norge?Har forøvrig en familie i anerekken med barn født før ekteskap, når jeg tenker meg om, hvor det var iallfall to generasjoner uekte, men dette var i militære kredser på 1700-tallet og foreldrene ble gift på etterskudd av fødselen.Mvh Gine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Berit:Er jeg kjent for å stille provoserende spørsmål? Og hva er provoserende med dette spøsmålet da?Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Jeg har sett mye av det, nesten slik at for meg har det blitt regelen at dette skjer i to påfølgende genrasjoner og en sjelden gang også i 3.Men at det har noe med arv å gjøre kan jeg absolutt ikke tro. Da kan man jo like godt si det samme om skilsmisser og skilsmissebarn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Berit Gullbekk (5)Jeg har sett dette gjennom hele 1800-tallet (og mulig før), og slektene er av husmanns-ættLars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Arild (6)Ja at dette kan ha noe med sosial arv er jeg enig i. Men hvis man er født 'uekte' og kanskje opplevd en del vonde barneår, er det jo litt merkelig at de viderefører denne 'arven', i stedet for å gjøre det de kan for at ikke sine egne barn skal få oppleve det samme?Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Petter Engh

I mitt slektsregister som idag er på noe over 2500 personer har det ikke forekommet mange uekte fødsler. Det er mulig at forfedrene var ryddigere enn mange andre. Den inneholder også for det meste husmanns- og arbeiderklassen. Det verste jeg har sett var ane(Mannsperson) i Østre Gausdal, som gjorde to søstre gravide på tidlig 1800 tallet, hvorav den ene var min ane ifra Restadeie. Det forekom at noen hadde hatt opptil tre leiersmål uten å være gift, men bestemødrene var ganske raske til å melde ifra til kirken slik at det som regel ble inngått et ekteskap. En annen ane(Ikke direkte nedad i linje) fikk uekte barn i Gudbrandsdal med 5-6 ulike kvinner på tidlig like før midten av 1800 tallet før han flyttet til Nord-Norge.Jeg har en anmoder som ble født uekte i Kronobergs len i 1753. Barnemorden og hennes far som var nemndmann stevnet barnefaren for retten i Karlshamn og resultatet ble at foreldrene ble lykkelig gift og fikk flere barn. Min anmoder som ble født uekte ble mor til en uekte datter i 1788 i en alder av 35 år i Karlshamn, men ble i 1794 gift med en korporal, som ble skolemester og klokker i Blekinge. Barnet hun fikk, en pike, min anmoder fortalte i voksen alder for sin familie at hun var datter til en adelig person i Sverige.Det er viktig å få frem at mange personer med makt og posisjon i samfunnet, bønder, adelsmenn, m.fl. også i eldre tid utnyttet sin posisjon ovenfor unge kvinner.Driften var nok ikke mindre på 1700 og 1800 tallet enn idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Hei Ove.Om du er kjent for det kan ikke jeg uttale meg om. Men du har jo smørt tykt på før for å få i gang en debatt, og for meg er det å provosere. Jeg reagerte litt på spørsmålet om det å få 'uekte' barn skulle være arvelig, og forsto ikke helt hvor du egentlig ville med spørsmålet.For å si det enkelt, forhåpentligvis, så lurte jeg på hva du egentlig spurte om. Er det et spørsmål om arvelighet du ønsket en diskusjon om eller få vite om flere hadde registrert 'uekte' barn i flere påfølgende ledd. Det var kun det, og jeg beklager om mitt svar/spørsmål på noen måte virket støtende på deg. Det var ikke min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Jeg trenger ikke gå lenger enn til min egen oldemor. Hun hadde to barn utenfor ekteskap før hun ble gift (ingen utenfor ekteskap med den hun ble gift med). Et av disse barna fikk barn utenfor ekteskap. Et av barna hun fikk i ekteskap fikk også barn utenfor ekteskap.Min oldemors mor fikk tre barn utenfor ekteskap med to forskjellige. Den ene mannen hun fikk barn med hadde tre barn utenfor ekteskap med tre forskjellige.Etterkommerne av disse har jeg sett lite på. Men det ville ikke forundre om jeg finner flere eksempler der.Som nevnt i (6) kan det ha noe med seksualmoral og syndsfølelse å gjøre. Det er ihvertfall påfallende at man i det tidligere mer pietistiske vestlandet finner langt mindre av 'uekte' barn. Blant min kones aner på vestlandet er det ikke registrert en eneste født utenfor ekteskap.Som et landsgjennomsnitt mener jeg å ha lest at det skulle være ca. 2 % fødsler utenfor ekteskap i tidligere tider. Enkelte år i Solør kan det nærme seg 10 %. Det kan kanskje være noe i det ei vittig tunge har sagt - at deler av østlandet aldri ble kristnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Hans Petter (12)Ja du har helt rett. Grunnen til at jeg nettopp i dag stilte dette spørsmålet var at jeg i dag har sett litt på anene til en venn av meg. Hans bestemor ble født uekte på slutten av 1800-tallet. Moren var uekte født tjenestepike på Hedmark, faren var sønn til stor og rik butikkeier. Morens mor igjen var født uekte, og da var faren en storbonde. Og ikke nok med det; storbondens far var også uekte født.Så makt og posisjon gjorde nok sitt til at mange kvinner ble svangre mot sin vilje kanskje.Berit (13)Mitt spørsmål var todelt. For det førtse spurte jeg om noen av dere hadde sett dette, og for det andre; om dette kunne ha noe med arv å gjøre.Og du har helt rett i at jeg kan 'smøre litt tykt på' for å få igang en debatt, men det har jeg ikke gjort her.:-)Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

Såvidt jeg husker av det jeg har lest om emnet i Danmark, ser man det mye bla på bakgrunn av at de som var langt nede i hierarkiet og hadde mindre god råd, fx industriarbeisere eller tjenestefolk, egl ikke hadde råd til å gifte seg og derfor enten var tvunget til seksuell avholdenhet i årevis eller risikere å få barn utenfor ekteskap. Og stigmaet som fulgte den som var født utenfor ekteskap kunne lett blokkere for ekteskap om man i neste generasjon var heldig å komme høyere opp i hierarkiet - de fleste var vel heller ikke det og sto derfor i samme situasjon som sine foreldre, Med tiden og pga at det var forholdsvis vanlig i noen sosiale klasser ble det kanskje også mer akseptert innenfor disse? Og som nevnt i innlegg 12 ble tjenestepiker o.l. ikke så sjelden utnyttet av sin arbeidsgiver.Jeg tror derfor det var vanskelig å forsøke å gjøre situasjonen bedre for egne barn v å unngå selv å få uekte barn. Men fra egne aner har jeg eksempler på at det bare skjer bare i en generasjon og det ser da ut til å passe godt med at man klarte å gifte seg til litt bedre økonomiske kår.Mvh Gine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Gine (16)Det du refererer til fra undersøkelser i Danmark kan sikkert overføres til Norge også.Og at tjenestepiker ble utnyttet av husbonden var ikke uvanlig, men jeg har også sett eksempel på at gårdsgutten har gjort husbondens datter svanger. Det kan jo kanskje ha vært et forsøk på å bli godtatt som 'en i familien', og derved komme høyere i hirerarkiet?Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else B. Rustad

Det er godt mulig at 'uekte' barn oftere har foreldre som også er 'uekte', men at dette har noe med arv å gjøre kan jeg ikke tenke meg. Det er vel heller forskjellige miljøfaktorer som spiller inn her, ikke genetiske.Mvh Else B.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Erik Aas

Mitt bestemte inntrykk er at de som er født uekte har merkbar større risiko enn andre i å få uekte barn.Ja, i Solør der skjedde det. Blant mine aner fra nettopp Sølør var det uekte barn i 3 sammenhengene generasjoner (anene 9-19-38). Min tipoldemor (19) hadde 3 uekte barn med tre forskjellige menn.I Solør og Nord-Norge ble det født flest uekte barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger-Johanne Indrestrand

Hvor vanlig dette er, vet jeg ikke, men i den ene anegreina mi har jeg dette. I 1816 ble det født ei jente ue, moren giftet seg senere med en annen mann,hvor jenta vokste opp. I 1821 ble det født en gutt ue. moren ble ugift, faren gift med en annen. I 1845 fikk disse to barna en sønn (min oldefar), moren levde ugift, faren giftet seg i nabobygda og har etterslekt der.Inger-Johanne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest marit. elisebet totland

Vil bare inne om at ue i kirkebøkene ikke står for 'uekte' men er forkortelse for født 'utenfor ekteskap'. Uekte barn finnes naturligvis ikke. De er 100% ekte, alle sammen, og vi hadde kasnkje gjort noen en tjeneste ved ikke å bruke begrepet, selv i våre dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mariann Stokken

Ei av mine oldemødre fekk tre barn(med tre forskj) utan å vera gift(og fire medan ho var gift), ei av dei tre (bestemor si halvsyster) fekk også eit barn utanfor ekteskap.Og ja...det var i Nordland :-)Har også lurt på om det har noko med å 'komma inn i stimen' å gjera, ikkje akkurat arveleg altså..Venleg helsing Mariann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

maritJeg er enig at det ikke finnes uekte mennesker, men i kirkebøkene står det 'uekte'/'uægte', og det er det som var vanlig å si den gangen. At det ikke står i dagens kirkebøker er veldig bra.Lars Ove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jonny Mydland

Hei!Spørsmålet kan jo for så vidt være greit, men jeg må jo også si at jeg stiller meg uforstående til at ordet 'arv' kommer inn i diskusjonen. Dette var jo ett av nazistenes argumenter for blant annet å sterilisere samtlige taterjenter. Hvis dette hadde skjedd, ville blant annet ikke undertegnede skrevet dette innlegget.Jeg tror heller vi må se på det rent sosiale. Når jeg har nevnt de reisende, så var det jo ikke så uvanlig at disse fikk barn uten å være 'lovlig' gift, men dette var akseptert innen denne gruppen. Da kan det knapt kalles 'uekte' barn, selv om det også blant de reisende fantes til dels svært promiskuøse folk, for å si det slikt, men dette finner vi jo blant de fastboende også.Jeg tror heller ikke at fenomenet finnes mest blant husmenn. I mitt materiale, særlig fra Ryfylke, mener jeg det må være rent tilfeldig hvem av samfunnsgruppene som topper statistikken, husmennene eller bøndene.Spørsmålet om hvilken samfunnsgruppe som var mest promiskuøs blir dermed ikke så enkelt å besvare, og kanskje det ikke er så interessant heller... Når man for eksempel leser om de europeiske kongehusene opp gjennom historien - inkludert det norske, kan man jo ikke si at disse var av de mest ressurssvake rent økonomisk. Men der var det jo vanlig med friller og utagerende seksualliv så det monnet. Og med blant annet utstrakt inngifte kan man jo lure på arven igjen... :-) Nei, dette spørsmålet tror jeg bare innbyr til spekulasjoner, og svært få svar...Og Marit Elisebet Totland har et poeng - ingen barn er uekte! De aller fleste av barna vi jobber med i Kenya har ikke gifte foreldre, men de blir ikke mer uekte av den grunn...Med ønske om en god natt, der menneskeverdet får være den siste tanken i kveld, uansett bakgrunn!Beste hilsener Jonny

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thor Böhmer

Uten at jeg har lest alle innlegg: En kan forledes til å tro at det er noe galt med folket som kom i denne situasjonen, spesielt når det går att i flere generasjoner. En slik konklusjon er helt feil. En må se på hvordan de levde og hvor vanskelig det var å være født utenfor samfunnets viktigste institusjon. Økonomisk og velferdsmessig kom en nederst på rangstigen og oftest bodde de i fjøs og låve. Hunset og sett ned på. Da var det nok fristende å ta trøsta der den kom. Var alkoholen med på laget som den oftest var, så skjedde altså det som ble karakterisert som uløkka!Gudsjelov i dag er dette anderledes. Jeg har ingen anelse om hvor mange som blir født utenfor ekteskap i dag. Sent på 1800-tallet dreiet det seg om 6-8% i mange bygder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.