[#59362] Har noen registrert at 'uekte' ofte har en mor eller far som også er 'uekte?

[Gjest erling t. endresen]

Tenk hvilken skjebne å få stempelet 'uekte født'. Tenk hvilken skjebne de mange ugifte mødrene (gjerne tjenestepiker)ofte fikk, mens mennene (gjerne fra et høyere lag)ofte gikk fri. Før i tiden gikk mødrene 'inngangskone' i Statskirken, dvs ble bedt for og ofret en pengesum i kirken, sammen med 2 andre koner. Jeg mener å ha lest et sted at denne skikken opphørte sist i Setesdalstraktene, utpå 1910-tallet. Kan noen bekrefte om det kan stemme? Det fins en bok om 'fenomenet'. Dette gjalt ikke de ugifte mødrene. For dem kunne menigheten ikke synge salmen 'Rett salig forvisst er den Mand som sig på Gud forlader, i Herrens frygt står alltid han, all synd og skyld han hater' osv, se Kingos salmebok som ble brukt i Statskirken før i tiden, og som stadig er den eneste 'rette' salmeboken i enkelte kirkesamfunn, blant annet her i Egersund, jfr Menigheten Samfundet, det Almindelige Samfund (hvor jeg vokste opp) og det Almindelige Lutherske Samfund. Som regel skriftet kvinnene offentlig, de som hadde fått barn utenfor ekteskap, og dermed 'syndet imot det 6. bud', noen ganger skriftet barnefaren også. Det vil si at 'synderen' sto opp i kirkebenken, gjerne mot slutten av gudstjenesten, og presten leste en 'bekjennelse' som menigheten så fikk anledning til å 'gi tilgivelse for'.Men tilgivelse eller ikke, dette var en vanære, og tenk på hvilken oppvekst det har vært for disse 'lausungene' mange steder. Heldigvis var ikke folk flest like ukloke overalt. Mange 'horeunger' fikk et verdig liv og klarte å få et sosialt akseptert liv selv, noen klarte det ikke. Noen ugifte mødre ble gift og kom i 'ordnede forhold' etter datidens syn, noen forble ugifte all sin dag. Noen ganger giftet foreldrene seg relativt raskt etter å ha fått barn sammen. Mange ulike faktorer har nok spilt inn.Jeg har selv bakgrunn fra en dissentermenighet med utspring i Statskirken, dannet 1890, i Egersund. Her praktiseres dette med inngangskoner og offentlig bekjennelse for grovere synder (som regel gjelder det bare synd 'mot det 6. bud') ennå i 2008. Ugifte mødre går ikke inngangskone, men må skrifte i kirken om de skal bli 'et verdig medlem' igjen, med rett til altergang osv. Det gjelder selvsagt også barnefaren, om han tilhører menigheten.Jeg har ikke noen formening om debattens hovedspørsmål, men gjør meg selvsagt noen tanker om kirkens 'skyld' her, som på en del andre områder.Jeg jobber i barnehage, som førskolelærer, og har heldigvis den glede av daglig å kunne konstatere at alle barn er meget 'ekte' født, uansett bakgrunn.Jeg kvier meg litt for å legge inn denne meningsytringen, men lar det stå til, i håp om at jeg ikke støter noen.

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Ditt innlegg var usedvanlig lite støtende, Erling! Og absolutt interessant når det gjelder hva som fortsatt praktiseres av underlige riter.Det kan elers være fristende å lansere følgende teori:1. De lavere sosiale lag hadde ikke all verdens status å miste og det var flusst av ”syndere”. Det var høyst normalt med seksuell omgang før man var gift og prevensjonsmetodene var lite effektive. Ofte endte derfor den seksuelle omgangen med graviditet. Også høyst normalt.2. I de høyere sosiale lag var det viktigere å ikke bli tatt i ”synd”. Kirka var en langt sterkere maktfaktor enn i dag og borgernes fallhøyde var større jo høyere oppe man befant seg. Derfor satte også foreldre i de høyere sosiale lag strammere grenser for sine døtres livsutfoldelse. (Guttene gjorde vel som de ville uansett, formoder jeg.)3. I de aller høyeste sosiale lag kunne man vel da som nå komme unna med det meste. I perioder hadde man ellers en hang til å gifte bort tenåringsdøtre til eldre menn. Den seksuelle omgangen som da fant sted var selvfølgelig ikke synd, for presten hadde jo velsignet ekteskapet. Arrangerte ekteskap? Definitivt. Tvangsekteskap? Tja, det kommer vel an på hvilken side man ser det fra.

[Gjest Gine Olsen]

Her kommer sitat fra nettopp en slik undersøkelse som Kristian etterlyser i innlegg 29. Desverre er dette også dansk i utgangspunktet, men kan kanskje inspirere eller gjøre oss klokere også på situasjonen i Norge?Agnete Birger Madsen skriver på [url="http://www.uaegte.dk/forskn.htm#U%E6gte%20b%F8rn>http://www.uaegte.dk/forskn.htm#U%E6gte%20b%F8rn ang.Uægte børn og deres mødre i 1800-talletI 2002 gik jeg i gang med et forskningsprojekt om ugifte kvinder og uægte børn på landet i 1800-tallets Danmark, bevilget af Statens humanistiske Forskningsråd. Projektet skulle belyse tre overordnede problemstillinger: 1) Hvorfor der i nogle sogne blev født mange flere uægte børn end i andre sogne. 2) Hvordan de ugifte kvinder klarede forsørgelsen og pasningen af barnet og hvorvidt der var forskelle alt efter moderens sociale herkomst. 3) Hvorledes forholdene ændrede sig for de ugifte mødre og de uægte børn i løbet af århundredet. Ordet uægte er den datidige betegnelse for et uægteskabelig født barn, og er i undersøgelsen udelukkende brugt i denne betydning. Dette forskningsprojekt førte til, at jeg på Aarhus Universitet den 10. september 2004 kunne forsvare en ph.d. afhandling med titlen: levevilkår for ugifte mødre og uægte børn på landet i 1800-tallets Danmark - belyst ud fra en undersøgelse af uægte børn og deres mødre i to jyske landsogne ca. 1835-1880. Forskningsresultaterne i denne afhandling bygger blandt andet på en undersøgelse af 100 kvinder og deres 178 uægte børn. Alt, hvad jeg har kunnet grave frem er samlet i personernes levnedsberetninger.Kvindemuseet i Århhus i Danmark

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Fra å bli betegnet, etter et par innlegg, som en 'provoserende', 'uten hensikt' og 'meningsløs' debatt synes jeg dette er blitt en god og lærerik debatt jeg Lars Ove

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Ad innlegg 52:At man 'kom unna med det aller meste i de aller høyeste sosiale lag' kan illustreres med hjemmedåpen til Friderich Christian Otto 1741 på Nøtterøy.'Det blef hiemmedøbt d. 13 Decemb. effter Kongl. allern. Dispensation som et ægte barn' LenkeForeldre var Antoinette Frølich og grev Wedel Jarlsberg.

[Gjest Otto Jørgensenn]

Et spørsmål er om barnet er født ca 9 måneder etter ekteskap eller før. Det er mange fortolkniinger på dette. Er det rent den innføring i kirkeboken som teller eller er det realiteten.Et godt ordtak (husker ikke fra hvor): Første barnet kommer når det må komme; det neste tar 9 måneder.Det ble vel ikke altid ført 'riktig' i kirkeboken.?

[Gjest Arild Kompelien]

Den som vil se nærmere på temaet, har et lite problem som må avklares først. Hva legger man i begrepet 'uekte' barn? Lars Steinar er inne på det i (30).De som blir født utenfor ekteskap volder ingen problemer. Men dersom man skal legge til grunn hvorvidt barnet blir 'avlet' før ekteskap er inngått blir muligens en undersøkelse nesten verdilaus? Dette gjelder også om man legger inn et fratrekk på de 9 månedene for å unngå å ta med tidligfødsler. Skulle de tas med blir det mer en undersøkelse av seksualmoral enn en undersøkelse av hvorvidt barn født utenfor ekteskap selv hadde en tendens til å få barn utenfor ekteskap.En del prester noterer ikke 'uekte' når foreldrene er blitt gift før barnet ble født.Noen som har synspunkter på hvem som kan regnes som 'uekte'?

[Gjest Jon Harald Haug]

Så vidt jeg kan se, er (var) reglene ganske så klare: Hvis mor og far var gift ved fødselstidspunktet, holdt det til å være 'ægte'. Jeg mener til og med å ha registrert et par tilfeller der foreldrene giftet seg noen dager etter fødselstidspunktet, og der det også holdt til å være 'ægte'. Foreldre som fikk barn i en fei, hadde kanskje et forklaringsproblem, men det hadde ingen betydning for spørsmålet ægte/uægte. Jeg har hørt om en klokker på Hedemarken som måtte gå fra stillingen fordi han fikk barn litt for fort.Hvis noen prester hadde en annen praksis på dette området, hadde det vært svært interessant å få noen eksempler.

[Gjest Tom Askerøi]

En interessant debatt. Men jeg synes man altfor lett avfeier muligheten for genetisk arv. Vi ser i hvert fall rundt oss at noen par har større problemer med å få barn enn andre – noen må jo til og med ha hormonhjelp.Det må bety at andre igjen har lettere for å avle barn. Og jo lettere /fortere graviditeten kommer, jo større er sjansen for 'å havne i uløkka'.Og hvorfor skulle ikke disse tingene være arvelige?

[Gjest Helge Hålåsæter]

Hvorfor driver dere og roter med dette temaet ? Bestefar min var født utenom ekteskap og far hans igjen, uten at det var noen flere i familien. Dette kan forklares innenfor statistiske standardavvik.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Til nr 58: min tippoldefar Ola Arnsson var født 26. oktober 1845, nr 35: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2397&idx_id=2397&uid=ny&idx_side=-39>Lenke og presten har ikkje avmerkt noko om 'uekte'.Foreldra, Arn og Kirsti, vart ikkje gifte før 13. april 1846, nr 3:

[Gjest Hans Petter Engh]

Jeg har en anmoder som fødte sin datter uekte i Sverige i 1753. Før hun fikk datteren så hadde hun vært gift, men ble skilt i september i 1745. Det var ingen barn i ekteskapet. Min anmoder ble kalt festekvinne vistnok av den grunn at hun ble gift med barnefaren ca. 1 år etter barnefødselen. De slapp bot til staten for legarsmålet, men betalte hver 2 daler silvermynt til kirken.Det uekte barnet som ble født fikk en bra oppvekst i forhold til tiden. Hennes far var en annerkjent snekkermester med eget burskap i Karlshamn og var en tid oldermann for lauget. Det uekte barnet fødte selv i en alder av 35 år en uekte datter i Karlshamn den 28. mai i 1788. Jeg har dokumentasjon ifra kommunionboken at barnemoren befant seg i Karlshamn den 16. september i 1787.Er det noen som er gode på å kunne gi en beskrivelse på hvilket tidsrom hun ble gravid? Dersom graviditeten inntraff i Karlshamn ville jeg ha funnet en legarsmålsdom i Kemnarsretten der. Det finnes ikke, men i Karlshamns kirkes regnskapsbok fremkommer at hun betalte 32 spesie(skilling) til kirken for sitt gjennomførte legarsmål.Det var straffbart i Sverige å få barn utenom ekteskap, spesielt dersom en av partene var gift. Barnemoren ble vel ikke akkurat ettertraktet på ekteskapsmarkedet etter å ha født et eller flere uekte barn. Uekte barn stod samtidig svakt når arv skulle utlegges i eldre tid. I Norge arvet selv døttre etter sine foreldre halvparten av hva brødrene fikk selv om de var født ekte.P.s. Jeg håper noen kan angi legarsmålstidsrommet for barnet som ble født den 28. mai i 1788.

[Gjest Lars Steinar Hansen]

Til (60): Slike spørsmål forstår jeg ikke. Vi 'roter' da vel med de temaene vi vil? Akkurat på dette forumet finnes det helt sikkert noen grenser for hva man kan 'rote' med, men jeg føler meg rimelig trygg på at spørsmål om fødsler i og utenfor ekteskap i tidligere tider er innenfor disse grensene.Spørsmålet minner meg om de reaksjonene salig Hans Hyldbakk fikk da han til manges forskrekkelse og irritasjon tok med barn født utenfor ekteskap i sine bygdebøker.

[Gjest Berit Knudsen]

Om man skal snakke om 'arv' blir det vel litt skjevt om man bare skal forske på de som var uheldige, og det ble et såkalt uekte barn som resultat.Hva med alle de andre som bedrev utenomekteskapelige aktiviteter hvor det ikke ble noe synlig resultat. De må vel også tas med her om det skal bli riktig. Det er bare det at de såkalte 'heldige' er et uløslig problem, for de vil man aldri kunne finne.

[Gjest Finn Oldervik]

Ein må kanskje ha lov til å tru at aktiviteten i gjennomsnitt var større hos dei som hadde synlege resultat å visa til enn dei som 'slapp unna', skjønt det har vel alltid vore slekter og enkeltpersonar som har vore meir fruktbare enn andre. Ei god venninne sa det slik etter at nr. 2 utanfor ekteskap kom, at 'Det gror best der det er minst tråkka'. Uttrykket er kanskje kjend frå andre stadar i landet også i same samanheng?

[Gjest Tom Askerøi]

Hans Petter (62)Å være festekvinne betydde, i hvert fall i Norge, at hun var 'festet' (trolovet, en offisiell form for forlovelse) til en mann (her barnefaren).Ellers nevner du halv arv til døtre. Dette er på en måte både riktig og galt: Hun arvet etter foreldrenes død bare halvparten av det hennes evt brødre arvet - MEN hun skulle ha / hadde fått tilsvarende (den andre halvpart) som medgift! Totalt sett skulle hun altså ha like mye .

[Gjest Hans Petter Engh]

Til innlegg nr. 66.Hun fikk nok navnet festekvinne i og med at de ble gift og at de på en måte fra barnet ble født til de ble gift hadde lovet å gifte seg med hverandre.Jeg har nylig fått transkibert et arveoppgjør ifra gården Horgen i Heidal hvor skiftet ble gjennomført 13.3.1744 på gården mens faren Peder Sylfestson var i live. Aud Sandbu i Bredebygden i Sel har hjulpet meg med transkiberingen og hun opplyser at min anmoder Marit Pedersdotter arvet like mye i løsøre som brødrene, man hun fikk fratrekk i sin arvelodd for medgiften hun fikk ved sitt giftermål.