Gå til innhold
Arkivverket

[#59405] Heraldikk i Tønsberg


Gjest Arnstein Rønning
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnstein Rønning

Ved kirka i Tønsberg finnes denne gravsteinen (like under Slottsfjellet). Konturene er svake, men til venstre (i bildet) kunne jeg i skjoldet se ei løve stående på to bein ('mannesiden'). På hjelmen ei due med en olivenkvist i nebbet. På høyre side var det umulig å se hva som befant seg i skjoldet, men på hjelmen tre blomster.Det står skrevet en god del her også, men jeg måtte nok ha fått inn lyset på en helt spesiell måte for å kunne tolke dette.Er det noen som vet hvem steinen har tilhørt?

bilete4798.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Opprettet
  • Siste svar
Gjest Arnstein Rønning

Jeg legger også inn et stemningsbilde fra kirkeområdet ved Slottsfjellet (gravsteinen ligger på baksiden, slik vi ser kirka på bildet). Kirka er nok ikke så gammel, men det står et skilt her som forteller at Laurentiuskirka låg her tidligere.

bilete4799.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Flotte bilder! Takk for at du deler dette med oss her. Håper du får hjelp til en løsning av dette gamle våpen.Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Jeg tuslet rundt her i går i nydelig sol, før jeg dro inn til Oslo og 'Singing in the rain' (kjedelige greier, men må man, så må man).

bilete4805.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

..og selv om middagen ikke var noe å skryte av (noen hjortelørver), så var virkelig prisen det - men jeg fant da noe interessant fra Kværner Brug på restauranten.Det har lett for å ta av, men nå får jeg vente og se om noen kan gi meg svar på spørsmålet.

bilete4807.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Etter 1500-tallet var det to kirker i Tønsberg, Lavranskirken (St. Laurentii) der Tønsberg domkirke nå står og Mariakirken (Vor Frue) på torget, der den gamle politistasjonen (tidligere rådhus) står. Lavranskirken ble revet i tiden 1811-1814, og sognet slått sammen med Vor Frue. Kirkegården til Vor Frue kirke var der Tønsberg torg nå er. I 1855 bestemte bystyret å rive Vor Frue kirke og bygge ny kirke der Lavranskirken hadde stått (og som hadde ligget ubrukt i 40 år). Plassen etter Vor Frue kirke skulle brukes til rådhus og kirkegården skulle omgjøres til torg. Dette skapte stor strid i Tønsberg, bl.a. var Svend Foyn en meget sterk motstander (han nektet resten av sitt liv å gå inn i det nye rådhuset som var bygget på Vor Frue kirkes grunn, selv da han ledsaget Kongen på besøk i Tønsberg). Men Vor Frue kirke ble revet i 1864 etter at nåværende Tønsberg domkirke sto ferdig i 1858. Det meste av det eldre inventaret i domkirken kommer fra Mariakirken. Jeg vet ikke om de gamle gravstenene utenfor domkirken ble flyttet dit fra Vor Frue kirke eller om de lå der fra Lavranskirkens tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Takk for mer historikk omkring dette interessante området!...og mens vi venter på løsningen av 'mysteriet om det utviskede våpen', legger jeg inn bilde av siden på ovnen fra Kværner.

bilete4808.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hanne Ludvigsen

Flotte bilder. Husene er jo samlet inn fra området. Den store låven som står der er fra gården mine tippoldeforeldre var dreng og pige på. De tok senere over plassen Bøen. Mvh Hanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Like ved Tønsberg domkirke ligger gravstenen til den store forretningsmannen, borgermester etc. Anders Madsen (1609-1670) og hans hustru Karen Stranger (død 1698) (stamfedre til slekten de Tonsberg). Men den er så vidt jeg husker lett gjenkjennelig, så jeg tror ikke det er den du har funnet. Liktalen biskop i Oslo Hans Rosing holdt over Anders Madsen er trykket, se Lenke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Da gravsteinen har et par hjelmer, bør den nødvendigvis knyttes til noen adeliige i samtiden. Det som er mest nærliggende er å tenke på Langene, da de hadde et eget gravkapell knyttet til Lavranskirken. Etter DAA skal dette våpenet bestå av tre roser, to oppe og ett nede.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Jeg gir deg ros for bildeformatet du har brukt Arnstein, da var de også mulig å laste ned uten bredbånd og slipper å måtte vente i lange og breie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Det er en stund siden jeg har vært der, og jeg husker ikke nå hvordan gravplaten over Anders Madsen og Karen Stranger så ut. Jeg tror det var våpenskjold, men kanskje uten hjelm? Anders Madsen ble klart ikke adlet, siden superintendenten i gravtalen kun omtaler ham som ærlig og høyaktbar mann, kongelig majestets kommissarius og assessor i overhoffretten i Norge, uten noe velbyrdig eller høyvelbåren. Sønnen Mathias som var amtmann, kanselliråd og etatsråd tok navnet de Tonsberg. Jeg regner med at det må ha vært i form av en adelspatent eller lignende han fikk et navn med 'de'??? Hans sønn stiftamtmann i Akershus stift Wilhelm de Tonsberg var i hvert fall regnet som adelsmann (hans kone var også adelig, hun var en Kaas).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Gravplaten til Anders Madsen og Karen Stranger er avbildet i Tunsbergs historie bind II (1934), s. 117. Den er to-delt og liggende. I høyre del finnes en oval portrettlignende ramm i øverste del, mens nederst gjengis våpenet.Jeg ser av bildet Arnstein har lagt ut at dette er det samme. Ergo er saken klar. Det er graven til Anders Madsen. Jeg kan legge ut bildet senere, om dette er ønskelig.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Står det noe om gravplatens historie? Begravelsen ble tydeligvis (fra gravtalen) holdt i Lavranskirken i 1670. Ble gravplaten liggende der i de 40 år den kirketomten lå tom (inntil dagens kirke ble bygget), eller ble den flyttet over til Mariakirken og så tilbake igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Det er vel lite sannsynlig at gravplaten skal være flyttet frem og tilbake. Jeg forutsetter at den har ligget på én og samme plass siden 1600-tallet.Jeg fikk med litt raster i denne skanningen, men det får stå sin prøve. Inntrykket skal stemme likevel. For ordens skyld; bildet er hentet fra O[scar] A[lbert] Johnsen: Tønsbergs Historie, bind II (Oslo:Gyldendal Norsk forlag, 1934), s. 117.Are

bilete4814.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Takk for det - da er saken klar!Reidar, innlegg 20: Bildene er på bare ca 60-80 kb. Da passer de veldig bra her på dette forumet. Når det legges inn bilder på flere megabites, så blir dette unødvendig mye her - det tar for stor plass og blir tungt å laste ned.Gratisprogrammet Picasa (Google sitt fotoprogram) har en funksjon som automatisk legger ned bildet til ca 60 kb når man skal sende bildet som vedlegg i e-mail. Jeg tømmer bildene fra fotoapparatene mine over til Picasa og sender bildet til meg selv, for deretter å lagre bildet i denne lille størrelsen når de skal benyttes her (trykker med høyre museknapp på vedlegget og lagrer). Det er nok litt tungvint, men jeg har ikke funnet noen enklere måte.En slik automatisk forminskningsfunksjon burde kanskje vurderes her i dette forumet. Det vil spare en god del lagringsplass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.