[#59484] Var Marine Lauritsdtr. Lystrup gift med Salve Olufssøn Lunde i Holt (A-A)?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Bygdebøkene for Holt og Vegårshei slår fast at Salve Oluffsen Lunde var g. med en datter av Laurits Lystrup til Barland. Salve Olufssøn er nevnt som leilending på Lunde i Holt i 1610, og som eier av 2 h 1 gsk i gården i 1624 ( i tillegg til 1 1/2 h 1 gsk pantegods i samme gård, samt 1 1/2 ksk til odel i Simonstad i Åmli og 'Paa hanns huestrues wegnne till oedell i Barlannd i Sannickedall i Bradtzbergh leenn 1/2 h').Også i Dypvågboka slås dette giftermålet fast, og Sophus Jenssen - som var en bedre genealog enn forfatterne av de to øvrige bygdebøkene - kaller Salve Oluffsøns kone Marine Lauritsdtr. Lystrup.Jeg har imidlertid aldri festet helt lit til denne hypotesen, selv om det ikke kan bortforklares at Salve Olufssøns kone må ha hatt odel i Barland.Det som aktualiserer problemstillingen for meg nå, er L. O. Wangensteens nylig skannede og nett-publiserte Thomle-artikler. Thomle skriver nemlig følgende i 'Lidt mere om Familien Lystrup' (Pers.hist.tidsskr. Fjerde Række, VI. Bind, 1904 - Lenke):'Søsteren Marine var ugift i 1596, men det er muligt, at ogsaa hun senere kan være gift vesterpaa. Thi i Capitelsbogen blev der fremlagt et Brev fra Adeluds hvori hun siger, at hun vil skrive til sin 'Svoger', der er en af de bedste Mænd i Holt, for at han skal virke for valget af Hr. Søren Knudssøn til Sogneprest der. Muligens menes dog her ved Svoger Svigersøn. Men det synes dog som om Marine eller i alle Fald en Datter af Laurits Lystrup til Barland maa have været gift i Holt Prestegjeld. Thi i et Odesmandtal 1624 opføres Salve Olufssøn Lunde i Holt 'paa hans Hustrues Wegne' at eie med Odel i Barland i Sannikedal i Bratsberg 1/2 Hud. At dette maa være en datter af laurits Lystrup er vistnok derfor sandsynligt'.Ovenstående sitat følger etter en drøfting av ekteskapene til Adelus, en annen av Laurits Lystrups døtre. Han var gift med hele tre prester på Agder, hvorav det var den siste (Søren Knudssøn) som altså hadde ambisjoner om Holt sognekall.Jeg er åpen for alle kommentarer til den omtalte ekteskapshypotesen - og særlig for tips om øvrige relevante kilder. Jeg må innrømme at jeg føler meg på svært gyngende grunn jo nærmere middelalderen jeg kommer.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan jo føye til at Salve Olufssøn Lundes to eldste sønner var Ole (Oluf) Salvesen Lunde (lensmann i Holt) og Lars (Laurits) Salvesen Lunde. Dette burde i hvertfall indikere at navnet på Salve Olufssøns svigerfar nok har vært Lars (Laurits).

[Gjest Sverre Søgaard]

Håvard Skirbekk skriver at Ivar Strømmesen fra (Øster-) Haug i Elverum var gift med Anne? Salvesdr Lunde i Holt og at hennes mor igjen skulle være født Lystrup. Jeg vet ikke hvilke kilder Skirbekk har brukt, om det er egne granskinger eller trykte kilder. Uansett så gjorde han disse granskningene for over 40 år siden. Jeg nevner dette fordi du drar fram navn på barn og oppkalling. Ivar og Anne? fikk to kjente barn: Peder og Berte.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha, Sverre! Dette er også personlig interessant for meg, siden Salve Olufssøn Lunde er en av mine aner - men jeg vil jo ellers helst unngå å skryte på meg formødre (og -fedre) jeg ikke har!Bygdeboka for Holt nevner ikke Anne Salvesdtr., men Sophus Jenssen har henne med i Dypvågboka (og kanskje han er Håvard Skirbekks kilde?):Jenssen regner opp følgende som Salve Olufssøn Lundes og Marine Lauritsdtr. Lystrups barn:1. Ole Salvesen Lunde, f. ca. 1595. Han var lensmann i 1645; g.m. Gunvor Gjerulvsdtr. (Valle?).2. Lars Salvesen Lunde, død før 1645; g.m. NN Tjøstolvsdtr. Hovdan i Dypvåg.3. Henrik Salvesen, bodde på Lunde i 1661, men oppholder seg 1666, 62 år gammel, i Neskilen i Trømøy sogn.4. Gunvor Salvesdtr., g.m. Aslak Olsen Øvre Flosta.5. Anne (?) Salvesdtr. g.m. Ivar Strømmesen Vesterhaug. 'Haug-gårdene ligger litt syd for Elverum, like ved Glomma. Ivar Strømmesen var sønn til Strømme Olsen Vesterhaug, sønn til Ola Haug som brukte hele Vesterhaug omkring 1580. Han fikk gården sin brent av svenskene i 1567. Av Ivar Strømmesens og Anne (?) Salvesdtr.'s barn kjenner vi bare Berte (Birgitte) Ivarsdtr., g.m. Ottar Bjørnsen mellomhaug, f. 1604, sønn til Bjørn Tøråsen i Våler. Ottar Bjørnsen bygde 1640 Haugstua som nå står på Glomdalsmuseet i Elverum. Ottar var 1663 mistenkt for å ha drept Nils Løken som fridde til hans datter. Nils Løken ble funnet drivende i Glomma med knust hode. De nærmere omstendighetene ved drapet ble aldri oppklart. Av Ottar Bjørnsens og Berte Ivarsdtr.'s barn kjenner vi sønnene Ivar f. 1644, Mellomhaug, Ola, Vesterhaug, lensmann, og Ingebret. De to siste var i 1685 på Lunde og solgte en del jordegods til Gjerulv Lunde (Salve Olufssøns sønnesønn) - 1 h 7 1/2 ksk som Ottar Bjørnsen hadde odel til, antagelig deres mormors arvegods'. (Dypvåg gårds- og slektshistorie III, s. 2127-2132.)(6. 'Visse opplysninger om avståing av jordegods i Lunde tyder på at Salve Olufssøn hadde minst en datter til, men det er altfor uklart til at en kan dra sikre slutninger'.)

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Barland har en spennende historie. Såvidt jeg kan skjønne, er Thomles argumentasjon overbevisende. Syretesten må være om Lystrup-familien hadde hele gården, eller om den halve huden nevnt i innlegg 1 kan ha kommet fra andre eiere.Jeg vil også trekke inn et annet, litt senere aspekt. Grunde Torkelsen Gliddis sønn Ole (fc 1654) flyttet først til Holte i Gjerstad, siden til Barland. Jeg har aldri skjønt hvordan han har fått adkomsten dit, men jeg har noen huller i Oles, og særlig konas aner (Hun var datter til Kjell Rød i Gjerstad - det er alt jeg vet).

[Gjest Helge Berntsen]

Hei Per, jeg har følgende info fra Søndeledsbøkene: 'Karen Jensdatter skal ha overdratt 0,5 hud i Østre Røed til Laurits Bjørnsen, som er en kjent person i Søndeleds gårdshistorie, og som var tingskriver ved Strengereid skibrede. Laurits var stesønn av Jens Nilsen, Søndeled,og han skal senere ha fått ytterligere 1 hud av Karens far, Jens Madsen, etter at Jens først hadde pantsatt denne'. Laurits er jo et kjent navn på Barland, og Kjell Rød kan jo ha noe med gården Røed i Søndeled å gjøre, men jeg har ingen idè om hvordan Laurits havnet hos Jens Nilsen..?

[Gjest Knut Sandblost]

For min egen del har jeg også stilt samme spørsmål som Oddbjørn. At Salve Olsen Lunde var gift med en Lystrup synes ikke helt unaturlig, også med tanke på Adelus Lystrups 'svoger i Holt.' Og at hun var datter av Lauritz Lystrup passer jo godt mtp sønnen Lars. Men at hun het Marine? Det tror jeg ikke på! En fornem kvinne som henne hadde nok blitt oppkalt. Marine er jo et ukjent navn i etterslekten!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Godt poeng, Knut. Nå vet vi jo imidlertid ikke sikkert hvor mange barn Salve Olsen Lunde og kona hadde - og med tanke på senere slektsledd kan jo navnet være 'normalisert' til Marie, Mari, Maren e.l.

[Gjest Helge Berntsen]

Neste spørsmål er: hvem var Salve Oluffsen Lundes far ? Jeg har ofte lurt på om han er identisk med Oluff Gryting ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et kreativt og besnærende forslag - men har du funnet konkrete opplysninger som kan støtte opp under det?Oluff Gryting hadde sannsynligvis en sønn ved navn Salve, muligens bosatt på Mørfjær. Han er ikke fullstendig dokumentert, men et par Salves-sønner, som ser ut til å ha vært Oluff Grytings sønnesønner, er indisier her.

[Gjest Helge Berntsen]

Takk, Oddbjørn. Det var mitt neste spørsmål under 'Ljøde-tråden'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ifølge Dypvågboka III, s. 2347 kan det være litt tvil om hvorvidt Salve var sønn av Oluff Gryting - eller hans sønnesønn (dvs. sønn av Ljøde Oluffsen Næs). Jeg ser at jeg her har vært litt vel bastant i mitt svar i 'Ljøde-tråden'.

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Hei Helge. På grunn av ferie har jeg ikke sett ditt innlegg tidligere. Jeg har fått gjort noen foreløbige undersøkelser rundt Ole Grundesen og kona hans, og spørsmålet om slektskap til Salv Lunde kan i beste fall besvares med et 'entydig tja', først og fremst fordi det er så mange uklarheter, og også direkte feil, i deres allment aksepterte genealogier. Jeg regner med å opprette et eget tema på Ole etter hvert.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Gården Lundes matrikkelskyld var på 4 1/2 hud (forhøyet til 5 h. i 1668). Salffue Olluffsenn Lunde eide altså hele gården i 1624 (2 h. 1 gsk. som odelsgods og 1 1/2 h. 1 gsk. som pantegods).I 1610 er det to leilendinger på Lunde: Salffue Oluffsøn og Halffuor Lunde (jeg vet ikke hvem han var).I tillegg til konas odel på 1/2 h. i Barland hadde Salve selv i 1624 en liten odelspart på 1 1/2 ksk i Simonstad i Åmli (må ikke forveksles med Simonstad i Vegårshei). Dermed kan det jo være litt interessant å se på hvem som ellers hadde eierparter i Simonstad:Biørn Simenstad eyer i same gaard 1 h 2 kskSiffuerd Simenstad eyer i same gaard 1/2 h 1 kskTiøstell eyer i same gaard 1 h 1 1/2 kskTorgrim eyer i same gaard 1/2 h 1 1/2 kskÅmli har jeg arbeidet lite med, og siden disse eiernes patronymika ikke er nevnt, vet jeg ikke hva slags innbyrdes slektsforhold det kan ha vært mellom eierne - men det er jo en mulighet for at en eller flere av dem kan ha vært beslektet med Salve Olufsen Lunde.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I 1645 er Lunde kalt lensmannsgård - i og med at Salves sønn, Oluff Salvesen Lunde, da var lensmann i Holt. Han var f.ø, gift med Gunvor Gjerulvsdtr. (datter til Gjerulv Nielsen Færvik-Valle og Torborg Ellingsdtr. Tveite).Hvorvidt Salve Olufsen også var lensmann, er uklart - men det kan han godt ha vært.

[Gjest Helge Berntsen]

Ref. 15 - I Øyvind Bjorvatns bok om lensmenn i Holt og Tvedestrand - '800 år i folkets tjeneste', s. 69, antas det at Oluff overtok lensmannstjenesten etter sin svigerfar Gjerulv Nielsen, som døde i 1625. Siden Oluff skal ha vært lensmann fra samme år, synes denne konklusjonen svært sannsynlig, d.v.s. at Salve Oluffsen nok ikke var lensmann.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Du har helt sikkert rett. Dette var egentlig litt løs gjetting fra min side.