Gå til innhold
Arkivverket

[#59538] Fra øyresbol til spann, hvordan regner man?


Gjest Anita Holck
 Del

Recommended Posts

Gjest Anita Holck

Kirkeby sier i bygdebøkene for Nord-Odal at gården Ekornhol var fullgård på 20 øyresbol og hadde et underbruk på 8 øyresbol.I 1548 arver hustru Marita Pedersdatter 2 spann i gården.Kan noen fortelle meg hvor stor del av gården hun da arver? Jeg har ikke skjønt hvordan man regner ut dette.Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ann-Mary Engum

Utdrag fra en lenke hvor øyresbol er nevnt: Gårdene var i middelalderen delt i to skatteklasser; fullgårder og halvgårder. I Sørum prestegjeld var det trolig ca. 53 fullgårder og 57 halvgårder. Gårdene ble taksert etter størrelse. Terminologien som ble brukt var bol; øyresbol, markbol og hefseldebol. Dersom en gård var over 15 øyresbol var det en fullgård, var den 15 øyresbol eller mindre, var det en halvgård. Skattene var lave i perioden før svarte-dauden. Langt tyngre var det for brukerne å betale leie for gårdene. Verdien av en mark i landskyld var ca. 300 kg korn. Verdien av en øyre var ca. 37 kg korn. Verdien av landskylda kunne også fastsettes i hefselde-bol, og en hefseldebol tilsvarte ca. 35 kg smør. Korn og smør var de vanligste måtene å betale landskylda på i middelalderen i Sørum. De tre verdimålene stod også i et bestemt forhold til hverandre. 1 hefselde smør hadde en verdi på 5 øyre, mens det gikk 8 øyre i 1 mark.Lenke Mvh Ann-Mary

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Romerike-spandet var på 7,72 kg smør, vel halvparten av den vestlandske laupen. Når 2 2/3-laup utgjorde skylda av en markebol jord, vil landskylda på Romerike av en markebol (= 8 øresbol) jord tilsvare 5 1/3 spann. Dette er etter høymiddelalderens regning.For reformasjonstiden må en justere etter landskyldfallet. Hvis en som et regneeksempel setter fallet på Romerike til 60% av gammel skyld, (et tall som kanskje er nærmere bestemt i bygdebøkene), vil 28 øresbol gi gammel skyld 18,7 spann og ny skyld ca 7,5 spann. Såfremt underbruket er til stede per 1548, vil ny skyld (2 spann) per 1548 utgjøre litt mer enn 1/4-del av hele gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

regneeksemplet forutsetter 1) at gårdens og underbrukets grenser er uendret i perioden, 2) at gården hadde et landskyldfall som gjennomsnittet for Romerike, og 3) at gården ikke var rammet av naturødeleggelse i samme perioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Landskyldfall er ikke enkelt, og det kan variere fra gård til gård og fra bygdelag til bygdelag. Enkelte steder i sentrale Vestfold finner man landskyldfall som later til å være på alt fra en 4- til en 6-gang, altså at ny skyld kun utgjør fra 25% til 16-17% av den opprinnelige.Man må derfor vurdere hver enkelt gård for seg.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Javisst, jeg vet, jeg vet. Poenget mitt var bare å vise variasjonene. Hvilken faktor er det Bjørkvik har benyttet i sine beregninger av landskyldfall for hele landet? Er det 5 eller 5 1/2 gang?Han hadde et tall ca. 1970, men dette ble revidert i forbindelse med utgivelsen av Norgeshistoren i 1996.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Jeg har ordlagt meg invers't, det jeg mener er til en 1/5 del eller 1/5,5 del. Jeg prøver på ingen måte å gange _opp_.For å gjøre det mer nøytralt, hvilken faktor er det Halvard Bjørkvik landet på?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det har jeg ikke helt oversikt over. Men Bjørkvik må ha bygd på en avhandling av Asgaut Steinnes om Romerike fra 1930-årene samt Ødegårdsprosjektets punktundersøkelser. Undersøkelsene i prosjektets regi vedr Romerike er ellers ikke publisert. Jeg tipper at landskyldfallet var større enn de 60 prosentene jeg tok med i regnestykket ovenfor.Med større landskyldfall vil de 2 spannene i landskyld per 1548 utgjøre en større andel av gården enn en firedel.Var landskylda på reformasjonstiden 80% av det opprinnelige før Mannedauen, ville 2 spann smør per 1548 utgjøre litt mer enn halve gården, gitt de tidligere forutsetningene (innlegg 6).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.