Gå til innhold
Arkivverket

[#59565] Alder på hus


Gjest Janne Aspvik Forbergskog
 Del

Recommended Posts

Gjest Janne Aspvik Forbergskog

Hei vet ikke om dette er rette plassen, men prøver. Jeg eier en nedlagt gård som jeg overtok etter mine foreldrer. Jeg er ute etter å finne alder på huset. Min tippoldefar kjøpte gården av Brønnøykommune i 1889 og bykslet den fra 1870. Men finner ikke ut mere en det. Hvordan finner man alder på hus? Har prøvd noe som heter SEFRAK, men de hadde heller ikke noe alder på huset. Hjelp mottaes med STOR takk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Langås

Hei,Datering av hus på bygda er ikke nødvendigvis en enkel affære. Én kilde kan være branntakster. De kan i ditt tilfelle finnes på Statsarkivet i Trondheim (en serie kalt Norges Brannkasse), men jeg vet okke om de fins for Brønnøy kommune. Her /kan/ du finne dine hus som forsikret. Det /kan/ stå at de er nybygd, evt. hvor gamle der. Særlig det siste, hvis det står, trenger ikke å oppgi det korrekte byggetidspunkt. Branntakster kan også finnes i andre forsikringsordninger, f.eks. lokale brannforsikringsselskap. Kan det finnes arkiv etter noen slike?Skifteregistreringer kan gi noen indikasjoner på hvordan en bygning er inndelt på det tidspunktet. Det hender at gjenstander/løsøre er registrert fra rom til rom, men dette vil være en høyst usikker kilde med tanke på /alder/.En annen kilde er bygningen i seg selv. Særlig hvis det er en tømmerbygning, kan det vises spor etter ut- og ombygginger. Dette sier ikke noe om byggetidspunkt, men kan vise hvordan bygningen har utviklet seg.Alderen på tømmeret i tømmerbygninger kan dateres forholdsvis presist, men dette er en forholdsvis kostbar affære. Det kan foretas en årringsanalyse (dendrokronologisk analyse), som viser når tømmeret er hogd (på halvåret, hvis ytterste årring er bevart). Dette viser når tømmeret er hogd, men som regel ble bygningen reist innen 'rimelig tid' etter. Årringsanalyse har kunnet bli foretatt på NTNU i Trondheim, men jeg vet ikke om muligheten er der fortsatt.Hvis bygningen er flyttet (noe som ofte skjedde med tømmerhus), er det selvsagt det /første/ oppføringsåret som kan leses av årringsanalysen, og ikke noe om når den er oppført på til sitt nåværende sted. Nummerering av tømmerstokkene er en sterk indikasjon på flytting.Mvh Arne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Janne Aspvik Forbergskog

Hei. Takk for svar. Har fått tak i branntakst fra 1889, men det står ikke noe der om alder på huset. Men byggestil, hmm.. Ja si det. Huset står på 'stablet naturstein'. Huset er av tømmer. 13,7 m langt og 5,5 m bredt. Og i sør enden er det bygget av reisverk ett vedsjul, som er like høyt som huset, og ink i lengde målet. Som i dag er tatt til kjøkken. Det er 1 1/2 etasje. På baksiden er det bygget ett påbygg, som antaglig ble bygget rundt 1925, med bislag. Påbygget er også av tømmer.(Kjøkken) Selve huset i sin opprinelse hadde 2 rom, kjøkken i sør og stue i nord. Med en gang som deler rommene. På framsiden er det bygget et 'lysthus'. Huset i dag består av 2 kjøkken, 2 stuer og 2 loft. Så det er vel gjort om litt her og der igjennom årene. I folketellingen for 1900 bodde det faktisk 18 personer i dette huset. Legger med ett bilde, slik det så ut på 50 tallet ca. Mvh Janne Forbergskog

bilete4866.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Jeg har 'Norges Bebyggelse' for N-Trøndelag. Der står årstallet for når bygningene ble oppført. Jeg vet ikke om 'Norges Bebyggelse' også dekket 'ditt' område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Heidi Økern

Hva heter de bøkene som er gitt ut for gårdsbruk i fylkene våre? 'Norske gårder' eller noe sånt? Kan det stå noe der? Eller er det det samme som 'Norges bebyggelse'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole Arild Vesthagen

Til innlegg 7: Bøkene heter 'Norske gardsbruk'. Første utgave kom på 1950-tallet. En ny utgave kom på 1990-tallet. Jeg har desverre ikke bøkene for denne delen av landet, men de bør finnes på bibliotek lokalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Det var et fint hus! Har bare kikket litt i Norske Gardsbruk-bøkene for Hedmark, og det ser ut som hus i tilsvarende stil har vært bygget i hvertfall fra ca. midt på 1800-tallet og godt utover på 1900-tallet. Huset ditt var sikkert en del år da det ble foretatt branntakst i 1889.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Janne Aspvik Forbergskog

Takk for alle svar. Det er jammen ikke enkelt å finne svar på dette. Vi har vært oppe på loftet og tittet, der er det sperrer av tømmer. Og i tømmeret er det tydelige spor etter oppgangsag. Var ikke den før sirkelsagen? Sirkelsagen kom kanskje rundt 1880?? Så huset er vel noen år gamelt, men vanskelig å finne nøyaktig år. Siden det ser ut for att det ikke står skrevet noen steder. Vi skal snart begynne å renovere huset, kanskje er vi heldige att noen har risset inn årstall i tømmeret. ?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Send bildet av huset til fortidsminneforeningen, for eksempel. De har peiling på gamle hus, og vet om andre med peiling også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Det kan nok dukke opp ett eller annet når dere begynner å restaurere. Vedr. oppgangssaga, i ei bok jeg har, 'Kulturminner og Skogbruk' fortelles det: 'Oppgangssaga kom i bruk i Norge på slutten av 1400-tallet og var vanlig frem til 1860-åra da den etter hvert ble erstattet av sirkelsagbladet drevet av dampmaskin. På Helgeland i området rundt Rana var oppgangssager i bruk frem til andre verdenskrig', Er dette riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Moen

Hei!Det skal vistnok gå an å datere sånn noenlunde hvis du ser på utseende på lafteknutene. Dvs. om de er hugget fem eller seks kantet ytterst. Lafteknutene er den delen av tømmerstokken som danner krysningspunkt på ytterhjørnene av huset. Dette ifølge en som jobbet på ett museum.Mvh. Geir Moen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

6-kantet laftet i stokkenden ble gjort i et svært begrenset tidsrom rundt 1770 +- ca 15 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Det var ikke uvanlig å håndskjære stokkene,skuren likner på oppgangsag. Her på bruket var der vanndrevet oppgangsag før 1617,og sirkelsaga ble bygt vinteren 1865.De fleste gårds sirkelsager var også vanndrevet.Det gamle huset her fra 1835(se Ft 1900 Bakke V Agder) var først tekt med never og følgelig var der sperr og sutaksbordene på tvers,i 1872 ble taket fornyet og tekt med taksten,og da er der sideåser med sutaksbordene fra raft til møne. Det er ikke uvanlig at hus er flyttet,da finner man i regelen romertall på utsiden av stokkene. Og hvordan er innsiden av veggene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Janne Aspvik Forbergskog

Vi har ikke sett så detaljert på tømmret foreløbig, bare sett etter råte under vinduene. Huset er jo borkledd, og når den skal byttes vil jo kanskje ting 'åpenbare' seg. Innvendig er det idag kledd med huntonitt, men da vi for litt siden rev av en bit i stua, kom det fram breie panelbor. Disse er vel kanskje fra da huset ble bygget...? Så vitt jeg vet var det opprinnelig spontak, og troborene ligger på langs av huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Det var en periode de sagde av 'nøvene' som vi sier på slike tømmerhus når de ble panelt utvendig, men dette huset har dem vel antagelig i behold?. Men det vil vel åpenbare seg når en begynner å plukke av den utvendige panelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pål André Jørgensen

Hallo, Janne! Huset er et typisk 'nordlandshus'. Disse ble (nesten) alltid oppført i retning sør- nord, for å kunne stå best imot høststormene. Kjøkkendelen, bislaget, som jeg antar, i mange tilfeller, er en original del av huset, sto alltid på baksiden av huset. Det vil si, vendt bort fra sjøen, og eller forbipasserende vei. 'Fin- inngangen', på motsatt side, derimot, det skulle være blikkfang, på fremsiden. Det sto nordlandshus nærmest på alle gårds- og småbruk før, har jeg inntrykk av. Og de man ser idag, står gjerne på ringmur av naturstein. Ringmuren tyder på at husene er oppført ikke lenge før det 20. århundre, og fremover. Før den tid brukte man ikke ringmur. Jeg er på ingen måte ekspert, men jeg også har vært interessert i opprinnelsen til denne byggestilen, fordi jeg også har tilknytning til et slikt hus. Og det ble bygd ca. 1905, med nøyaktig samme romfordeling, med kjøkkendel og inngangsparti på motsatt side. Påbyggelsene har også den hensikt at husa blir bedre forankret på den måten. Nordlandshuset er et 'lån' fra de staselige langhusa som er veldig vanlig i trøndelagene. De var de høye på strå som startet 'trenden'. Småfolket fulgte etter med med langt mer beskjedne versjoner, med og uten påbyggene. Mvh. Pål

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Janne Aspvik Forbergskog

Hei. Nå har vi vært å revet litt på hushjørnet, for å se hvordan tømmeret så ut i kryssningspunktet ytters i hjørnet for å se på lafteknutene. Syntes stokkene så ulike ut i enden. Legger med bilde.

bilete4888.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.