[#59669] Hva skjedde med de som døde i spanskesyken?

[Gjest Alvin Andreassen]

Du nevner gravferdetaten og kirkevergen i Grønland menighet. Disse etatene er nok sentralisert i Oslo. Vet du sikkert at din oldemor bodde i Grønland menighet? Om ikke ville jeg søkt i Oslo adressekalender som kom ut årlig. Der vil du vel finne familien, og da på hovedpersonen og hvor de bodde. Adressekalenderne finner du på Riksarkivet/Statsarkivet og Nasjonalbiblioteket, og sikkert også på enkelte andre bibliotek.

[Gjest Frøydis Blyverket]

Alvin. Nei jeg er ikke sikker på om de tilhørte Grønland. Tror kanskje det er Tøyen, da jeg vet de fikk en sønn som er døpt der i 1914. Takker for tipset med adressekalenderen. Skal nok på biblioteket i morgen.

[Gjest Kåre Larsen]

Frøydis! Alt du trenger er på Oslo Byarkiv i Maridalsveien. Start med adressebøkene fra 1915 til 1920,det er i dette tidsrommet hun dør.Det er årlige folketellinger på denne tiden,du rekvirerer folketellingen på den adressen hun bor. Når du finner året hun forsvinner i adressebøker/folketellinger har du det sannsynlige dødsåret. Da fortsetter du med dødsfallsprotokollene, hvor du finner dødsdag og begravelsesplass/dag,det er sannsynligvis så langt du kommer. Jegt mener å huske at flere kirkegårder ble fyllt opp under spanskesyken, slik at begravelsen ble ved Ankerløkken (Ankertorget), Kristkirkegården(mellom møllergata og deichmannsgt,park idag)eller Sofienberg.Adressene ved vielsen har tilhørt Tøyen, Wexels, Petri og Pauli menigheter i det aktuelle tidsrommet.Et godt råd til slutt; styr unna kirkevergen/gravferdsetaten, sist jeg hørte om dem, hadde de fakturert en slektforsker 500kr uten å finne noe.De nevnte kirkegårder er alle nedlagte, men gravprotokollene er også i byarkivet. Lykke til! Kåre

[Gjest Frøydis Blyverket]

Takk skal du ha Kåre. Mulig rådet ditt kommer noe sent, da jeg sendte en mail til Grønland menighet i går. Får ta det som kommer da. Jeg vet bare at en sønn ble døpt i Tøyen i 1914. Da hun giftet seg i 1905 bodde hun i Vahlsgate, men hun flyttet sikkert etter at hun giftet seg. Jeg får bare lete meg frem bok for bok. Er det ikke det slektsforskning går ut på da å lete og atter lete. Mvh Frøydis

[Gjest Tore S. Falch]

Jeg vil gjerne gripe fatt i en påstand som fremkommer i innlegg 20 der Alvin Andreassen hevder at ''Den døde smittet ikke''. Kan noen med større medisinske kunnskaper enn jeg bekrefte at det stemmer - eller kan en forholdsvis nylig avdød person være smittebærer?Vi har nemlig en historie i vår egen slekt tilsvarende den som nevnes i innlegg 22: Sønnen i familien døde mens han avtjente verneplikten, og han ble sendt hjem i lukket kiste. Familien fikk streng beskjed om ikke å åpne kisten, men den sørgende moren klarte ikke å la være; hun ville se sin døde sønn en siste gang - med den følge at både hun og flere av hennes øvrige barn ble smittet og døde.Ifølge innlegg 20 skulle altså dette være en medisinsk umulighet - eller...?

[Gjest Frøydis Blyverket]

Hei Tore. Ja siden det var så mange som døde så har jeg hele tiden trodd det har vært veldig smittsomt. Men når min oldemor døde så hadde hun 7 ukonfirmerte barn og hverken mann eller barn døde. Nå skal det være usakt om noen av de var syke. Men har i alle fall fått svar på spørsmålet mitt, om de ble gravlagt på en annen måte og det ble de tydelig vis ikke. Kunne vært fint med en ekspert uttalelse ja. Mvh Frøydis

[Gjest Are S. Gustavsen]

Et annet moment, som ikke ser ut til å være diskutert i denne tråden, er hvilke aldersgrupper Spanskesyken rammet. Barn og eldre lot til å være rammet i mindre grad enn unge voksne.Eksempler fra egen familie: Min oldefar Carl (farfars far) var i en utsatt alder (31 år) og i et utsatt yrke glassblåser (Drammens glassverk), og døde følgelig i spanskesyken 1918. Hans foreldre (far 52 og mor 57 i 1918) bodde rett ved og hadde kontakt, men ble ikke smittet etter det jeg har hørt. Min mormor Ovidie ble smittet og klarte seg (12 år i 1918), men fikk redusert hørsel på et øre.Jeg mener dette med aldersgruppene har vært omtalt i fjernsyn, i hvert fall i forbindelse med undersøkelsene på Svalbard. Var det Schrödingers katt som hadde et innslag for noen få år siden?Are

[Gjest Tore S. Falch]

Til (31): Ja, det er ingen tvil om at sykdommen var svært smittsom, men mitt spørsmål var altså om døde mennesker kunne spre smitte.En interessant artikkel om Spanskesyken sto i Aftenposten 20.februar 2007. Den tar bl.a. for seg aldersfordeling og sosiale forskjeller - Lenke

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg legger inn en lenke her til en artikkel om Spanskesyken i Norge: LenkeMvh. Gunn

[Gjest Tore S. Falch]

Korreksjon til mitt innlegg 30: I en annen tråd - 52189 Lenke - har jeg i innlegg 2022 fått vite at barna døde av skarlagensfeber, ikke av spanskesyken.Men spørsmålet om hvorvidt døde mennesker kan bringe smitte videre, er fremdeles ubesvart og fremdeles av interesse å få svar på, uansett om det er den ene eller den andre sykdommen.

[Gjest Torgrim Sørnes]

Til no 30 og 35:Influenzaviruset dør til slutt når verten har dødd - dvs. noen tid senere. Dvs. 'dør' er vel et sterkt ord, virus har jo ingen egen metabolisme og kan vel knappest sies å ha noe 'liv', det foretar seg jo ting kun når de har infisert en eukaryot celle. Det korrekte ordet for hva som skjer med virus etter at vertsorganismen er død, er vel at de 'dekomponeres'. Dette rett og slett fordi viruset er avhengig av verten for å kunne opprettholdes.Hvor lang tid det tar, ser ut til å variere fra virus til virus. Noen er meget seiglivede, og har overlevd f. eks. i transplanterte hornhinner, som jo tas fra lik. Kuru ble likeledes overført ved at man spiste hjerner fra døde. HIV-viruset overlever i tappet og lagret blod.Imidlertid vil influenzavirus ha liten mulighet for å spre seg fra et dødt legeme, i og med at vedkommende ikke lenger puster, hoster eller nyser er spredningsrisikoen lav. De som er i risikogruppen måtte være de som balsamerer eller obduserer.Imidlertid kan viruset overleve lengre tid nedfrosset. Da man for noen få år siden gravde opp døde gruvearbeidere på Svalbard som hadde dødd av spanskesyken, og som man antok var begravet i permafrost, ble det truffet sikkerhetstiltak nettopp for det tilfellets skyld at viruset hadde overlevd - etter 80 år.Så konklusjonen blir vel at jeg ville vært forsiktig i omgangen med ferske eller nedfrosne lik av spanskesyken. Noen spesiell grunn til å kaste dem på bålet er det dog ikke, slik man gjorde under middelalderens epidemier.

[Gjest Finn Sollien]

Stadsphysicus dødsfall protokoll i Oslo Byarkiv er en kilde som kan brukes, dersom den finnes for det tidsrom dere søker. Mvh. Finn Sollien.

[Gjest Frøydis Blyverket]

Torgrim. Ja da har vel Tore fått svar på det han lurte på. Kjempeflott.Finn. Takk til deg også. Greit å få kjennskap til kilder man kan bruke Mvh. Frøydis

[Gjest Tore S. Falch]

Takk til Torgrim Sørnes (36)! Det du sier betyr vel at minst to forutsetninger må være på plass for at historien om moren som åpnet kisten med den døde sønnen og dermed bragte smitten videre, skal stemme med virkeligheten: 1. Sønnen må være død ganske nylig - og 2. Det må ha vært fysisk kontakt mellom moren og sønnen.Og i tillegg: Det samme forholdet må gjelde ved skarlagensfeber? Dette er en streptokokkinfeksjon som spres ved dråpesmitte.

[Gjest Torgrim Sørnes]

Det blir litt anderledes med skarlagensfeber. Streptokokker er egentlig harmløse så lenge du har dem på huden - ganske mange av oss går rundt med dem på våre overflater (og kroppslige hulrom). Det er først når det går hull på huden eller slimhinnen at de blir farlige - hvis du skjærer deg mens du obduserer et lik som er død av Streptokokk-sykdom f. eks. - slik døde professor Kolletchka som ga Semmelweiss ideen til barselfeberens smittsomhet. Streptokokker smitter ved kontakt, men som sagt ikke gjennom hel hud. Hvis jeg skulle behandle en Streptokokk-infisert person ville jeg ikke behøve strengt smittevern, men hvis jeg da skar meg i fingeren ville jeg tatt en penicillin-kur.Man kan egentlig ikke 'smittes' med streptokokker, i og med at det er så mange av oss som er bærere. De fleste som blir syke av streptokokker i våre dager smitter seg selv, ved at bakterien flyttes fra et sted på kroppen hvor den er harmløs til et annet sted hvor den kan gjøre skade. Det blir litt som å ha hund; så lenge den er i hundehuset er den grei, slipper du den ned i matboden eller i kjøleskapet blir den et problem...

[Gjest Tore S. Falch]

Takk igjen til Torgrim Sørnes for interessant og opplysende innlegg om smitte og sykdomsspredning!I familien som jeg nevner i innlegg 30 og 35, døde seks barn i alderen 2 til 9 år i løpet av én måned høsten 1916. Alle døde av skarlagensfeber. Bare et åtte måneder gammelt barn overlevde.

[Gjest Tom Askerøi]

Angående historien med moren som åpnet kisten:Det var vel mer sannsynlig at hun og/eller barna allerede var smittet ?

[Gjest Tore S. Falch]

Til (42): Jada, det kan godt være som du sier også; jeg vet ikke nok om inkubasjonstid eller om hvor lenge det kan gå fra man blir syk til man evt. dør av sykdommen.Det jeg derimot har fått vite (gjennom debatt-tråd 52189), er at det første barnet døde på Karlstad Epidemisjukhus den 5.oktober 1916. Han ble sendt hjem til gården på Värmlandsnäs og begravet der. Det neste barnet i søskenflokken døde 24.oktober, altså nitten dager senere. To dager deretter dør neste barn, dagen etter dør barn nr.4, og påfølgende dag dør barn nr.5. Fire dager deretter dør så det sjette barnet (- bare en sønn på et halvt år overlever).Vi har sjekket i dödboken for dette sognet (Botilsäter), og det er i perioden 1915-1920 ingen andre dødsfall med skarlagensfeber som oppgitt dødsårsak. I nabosognet Södra Ny var det i samme periode bare ett dødsfall med denne sykdommen som dødsårsak. Dette k a n tale for at historien slik vi har hørt den, er riktig.