Gå til innhold
Arkivverket

[#59699] Augustinus Vereide av Giskeætta ?


Gjest Magnus Klausmark
 Del

Recommended Posts

Gjest Magnus Klausmark

Jeg har et slektsskriv som handler om 'Arnungane' på Giske, eller Giskeætta om man vil.986 - Arnmod jarl. Fall i Jørungavåg mot Jomsvikingane. Ættesetet Giske på Sunnmøre. Øya med sogesus over seg.990 - Arne Arnmodsson Giske. Stod i Hellig-Olav's hird. Gift med Tora, datter til Torstein Galge. 8 søner, ei datter. Ragnhild, gift med Hovdingen Hårek på Tjøtta.1030 - Torberg Arneson Giske. Hardt særd i Stiklestad-slaget. Lækt ved broren Kalvs hjelp. Sia røkta han godset på Giske. Gift med Ragnhild Skjalgsdatter på Sole. Mor hennar Astrid søster til Olav Trygvason (4 barn).1060 - Jorun / Tora Torbergsdatter Giske. Ho fører ættetalet vidare. Ho ber arv i seg frå to store ætter. Ei ættestolt kvinne. Gift med Ulf Uspakeson, stallar hos Harald Hardråde. Godset hans Rosvoll i Børsa. Lendmanns rett og 1/2 fylke. Flere barn.1096 - Jon Ulfsson Rosvoll. 'Jon den sterke' vart han nemnd. Rådde og rikte i faren sitt rike gods. Hugstor og ættekjær. I han fekk Arnungane til Giske og Rosvollane i Børsa, blanda seg til stordåd og framtaksvilje.1130 - Erlend 'Heimalde' Jonsson Rosvoll. Her er vi i 6-te ledd. Etter farens død tok Erlend plass i høgsætet som verdig av godset. Heimalde tyder: Den rolege, stille, heimkjære mann. Fredselskande. Omsut for kykrja og presteskapet. Det kjem klårare fram i sonen, erkebisp Øysten i Nidaros. Erkebisp Øystein Erlendson 1161.1150 - Jon Erlendsson Rosvoll. Som sine føremenn, klok, yndig - styrde godset med stor omhug. Fleire barn. Sat med godset i mange år. Jrt Rosvoll si høgd i Trøndelag.1190 - Havtor Jonsson Rosvoll (Ridder). Gift med Agnes, datter av Haakon V. Magnusson. Ved det opphøgd til riddar. Ein høvisk og stormannsleg person. Flutte til Giske, det gamle ættegodset (Den nye Giskeætta). Har si rot i denne kongelege kjelda.1230 - Olav Havtorsson Giske. Tok over Vinreide (Vereide) i Gloppen, som låg under Giskegodset. Frå no av godset sin eigande mann. I han låg det arv til Giske, Rosvoll og Kongehuset med prinsessa Agnes. Han visste om det og bar hovude høgt. (Heretter Augustinusætta)1275 - Eystein (Augustinus) Vereide. Har godset i mellomalderen som er vel kjent i Nordfjord. Eystein eller Augustinus (latin) var son åt Olav Havtorson. Han styrde godset i første halvdel av 1300-tallet. Han femnde om mykje jordgods: Stadheim, Parr, Helset, Hauge og Langeland i Sunnylva. Ytre-Eide og Glomnes i Stryn. Han er ættefaren til Augustinusætta som er sprei over heile Nordfjord og vidare.1328 - Oluf Eysteinsson Vinreide (Vereide) 1370 - Eystein (Øystein) Olufsson Stadheim 1456 - Oluf Øysteinsson Stadheim-Flo 1475 - Klemmet Olufsson Flo 1505 - Oluf Klemetsson Flo 1525 - Håkon Olavsson Flo 1550 - Helga Håkonsdatter Flo 1631 - Lasse Andersson Nesi Flo 1674 - Rasmus Lasseson Flo 1716 - Lasse Rasmusson Flo 1730 - Amund Lasseson Flo 1768 - Rasmus Amundson Flo 1779 - Jørgen Rasmusson Flo 1817 - Amund Jørgensen Vollset.Jeg slekter også til denne stamfaren via Stadheim i Sunnylven.Problemet mitt er vel at de fleste andre plasser både i skriftlige kilder og på nettet står det at faren til denne Augustinus var Peder Gudleiksson fra Ytre-Eide.Noen som har kommentarer ? Jeg vet at alle kilder om denne tiden er så som så til å stole på, men holder dette vann ? Altså at Augustinus var sønn av Olav Havorsson Giske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Nei, dette holder ikke vann i det hele tatt. Noen Olav Havtoresson, sønn av Havtore Jonsson og Agnes Håkonsdotter har aldri eksistert. Dessuten er kronologien spinnvill her. Agnes Håkonsdotter var født på tidlig 1290-tall, og kan altså umulig ha hatt en sønn som kan være nevnt i 1230. Du kan rolig la enhver forbindelse fra Augustinusætta til 'Kongehuset med prinsessa Agnes' synke i fortapelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magnus Klausmark

Ja jeg var ganske sikkert på at dette ikke stemte. Men jeg ønsket kun noen innspill fra andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kenneth Holter

Forøvrig skal Havtore Jonsson være sønn av Jon raud Ivarsson, så tavlen er feil flere steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Egentlig holder hele tavla vann sett i forhold til dens anntatte opphavssituasjon, alder og formål. Saken er kun den at tavla skal bedømmes som noe helt annet enn sann genealogi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Egentlig er teksten såpass interessant at den burde underkastes en språklig undersøkelse, som jeg imidlertidig ikke er kompetent til selv. Jeg tror teksten er utarbeidet til et spesiellt arrangement - skulle gjerne visst hvilket ! Kanskje en opplesning ved en bautaavdukning, begravelse eller lignende. Jeg tippet ovenfor på året 1942, men 1943 eller 1944 er også høyaktuelle år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magnus Klausmark

Jeg mener at jeg fikk den av Trond-Olav Flo (i Oslo ?) som jeg har fått litt informasjon om angående våre felles aner på Flo. Usikker på når det er skrevet, men det er en veldig utydelig kopi som er maskinskrevet med gammeldags skrivemaskin før dataalderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Jeg forstår ikke helt hva du mener med at hele tavla holder vann sett i forhold til dens antatte opphavssituasjon, Tore. At verken Håkon V eller frilledattera Agnes var født i 1230, må ha vært kjent av opphavsmannen til tavla. Og for den saks skyld - har du sett på generasjonsspranget på overgangen fra 1500- til 1600-tall? 81 år på en generasjon! Og du synes fortsatt at dette holder vann? I så fall kan ikke vanntette konstruksjoner ha mye med genealogi å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Teksten har ingen ting med genealogi å gjøre, nei. Den har hatt et annet formål (trolig), beregnet for opplesning ved et arrangement (?). Formålet kan da ha vært å stimulere en historisk interesse, eller å knytte en person an til en tradisjon. Selv om tilknytningen skulle være gal når en kommer på individnivå. Man har vel tenkt seg et en person eller krets ætter fra vikingtiden og illustrert det ved denne teksten, og fått frem budskapet til tilhørerne, selv om slektsleddene i og for seg er gale. Altså ingen sakprosatekst, men mer en skjønnlitterær tekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Tja. Et forbehold : teksten kunne faktisk også vært forfattet omkring midten av 1930-tallet, innen bondekretser (Norges Bondelag ol.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Einar Tømmerås

Jeg er enig i at teksten er skjønnlitterær og egentlig avspeiler tiden den ble skrevet i .Perioden 1930-1945 hadde ett oppsving i den nasjonale selvfølelse med forherligelse av bl.a. den såkalte vikingetid.Min egen bestefar var oppglødd til det siste over vikinger og det norske.Han var kommunist hele livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.