Gå til innhold
Arkivverket

[#59764] Totens gryn.


Gjest Thorbjørn Granlund
 Del

Recommended Posts

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Jeg kommer også i dag med et rart spørsmål. Er det noen som har hørt uttrykket ' Totens gryn,' eller ' små som Totens gryn,' og om de kan fortelle hva eller hvor dette stammer fra. Stammer det fra Toten ? Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest erling t. endresen

Mange artige uttrykk. Det hendte vi spiste med 'sirdals-gaflan', dvs med fingrene. Noen ganger ble tøyet slettet med 'nesvågs-rollå', dvs at husmoren brettet sammen plagget og satt lenge på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Artige greier, men det er ikkje alltid like lett å finna fram til den hendinga som opphavleg førte til desse spesialuttrykka.Her hos oss var det noko som heitte å ro Foldfjording. Det vil seia at dei som enda praktiserer kunsten å ro ein båt fossror når nokon ser på, en berre ligg og rek når ingen ser. Det er å ro Foldfjording. For ei dryg veke sidan fekk eg forklaringa på uttrykket.I Foldfjorden på Ertvågsøya måtte dei i båt når dei skulle til kyrkja slik som dei fleste stadar i Aure. Der i bygda var det mange ivrige politikarar og på roturen skulle dei fleste verdsproblema løysast. Ofte gløymde roarane heilt å bruka årane, så ivrige vart dei. Når dei så langt om lenge nærma seg kyrkja, så var det oftast ein eller annan som vart var at dei held på å verta sein. Dermed vart det fossroing det siste stykket. Ei tid var dette meir regel enn unnatak og dermed vart denne måten å ro på heitande 'å ro Foldfjording'. (Kjelde; Johannes Klaksvik).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Her sa vi femkloa, når noen spiste med fingrene. Jeg holder på å samle gamle ord og uttrykk fra dette distriktet, og jeg vet at de brukte uttrykket ' små som Totens gryn,' uten at jeg kjenner opphavet til uttrykket, men skulle gå ut fra at det dreier seg om noe veldig smått. Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Grynene er jo små, så jeg lurer på om det kan ha noe med vekstforhold av korn på Toten å gjøre; at de ble ekstra små kanskje? Hm! ;)Marianne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Arild Lindland

En mann (f.1898)i nabosognet her hadde dette uttrykket når han hadde drukket og kom opp i krangel: 'Æ skal slå deg så små som Hedemarkens gryn.'hilsen Bjørn Arild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hilde Rossing

Hei Thorbjørn.Totensgryn er kanskje noe kønn = korn.Ellers så har vi grynpølse, en rett kokt på spekeflesk og helgryn.Jan Terje Faarlund har gitt ut ei bok som heter Totenmålet.Vi sier/sa mye rart her på Toten.skræntin=i dårlig form, sjæparænt= stokk til å henge kaffekjel på over åpent bål, hommulsbot = baksia under kne, hændbo =spisebestikk, mensjekrakk = stor mygg med lange ben.Garanterer ikke rett skrivemåte, skrevet som vi uttaler det.Kørs i værn = du verden,ratt dæ= kanskje. Bare litt jeg kom på i farta.Mvh Hilde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Hei. Ja jeg takker jo for tipsene, men er nok enda ikke sikker. Det Hilde nevner om baksida på kneet, så kalte de det her for ' hømmersbøtten.' Kjeppen vi henger kaffekjelen på kalles her for ' kjerring.' Så litt forskjellig er det nok fra bygd til bygd. Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leif Biberg Kristensen

'Mensjekrakken' er nok det samme dyret som svigermora mi fra Nes på Hedmark kaller 'mehenkjekrakk' og som på normalisert norsk kalles for myhank eller stankelbein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Kan stankelbein være det samme som vi her kaller for ' langstett,' tro ? Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Stankelbein er vel et eget insekt og ikke det samme som mehenkje, men den er ofte feilaktig benevnt som øyenstikker som er en egen art igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Jeg har sett i leksikon, og stankelben er nok uten tvil den samme som vi her kaller for langstett, og forøvrig også er blitt brukt som skjellsord om visse personer. Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Thorbjørn Granlund

Her kaller vi øyenstikkeren for ' ørsnelle,' så det er mange rare navn som florerer rundt om i landet. Thorbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Ein liten avsporing. Alt som lever på jorda er systematisert og inndelt i riker (dyreriket, planteriket osv), vidare i stammer, klasser, orden, famile, slekt og art. Når vi snakker om insektene, så er det å forstå som ein klasse under dyreriket. Denne klassen er inndelt i underklasser og videre i ordenar. Augnestikkarar er ein orden under underklassen Pterogyta. Denne ordenen er inndelt i to underordenar, nemleg vassnymfer og libeller. Det er den siste gruppa som er å sjå på som dei ekte augnestikkarane. Augnestikkarane er igjen inndelt i familiar og slekter, og først da har ein kome ned på artsnivå. Til dømes er kongeaugnestikkar (Cordulegaster boltoni) ein art. Tilsaman er det ca 40 artar av augnestikkarar i NoregTil samanlikning er det om lag 80 artar av stankelbein. Stankelbeina tilhøyrer gruppa mygg, som saman med fluene utgjer tovingene (Diptera). Det var dagens bidrag til folkeopplysninga ;-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Ørsnelle sa vi i Alta også, og når vi så ei ørsnelle, måtte vi - av en eller annen grunn - holde oss for ørene.Den kjempemyggen kaller vi høyhest, hvis det er samme 'myggen' vi snakker om. Den er jo ikke en mygg akkurat.Kjempemygg (ikke så store som høyhester) som stikker, har jeg forresten opplevd mange ganger. En gang overnattet vi i telt mellom Kautokeino og Masi, og om morgenen grudde vi oss for å gå ut av teltet, fordi det regnet, trodde vi. Det var kjempemygg som trommet mot teltduken, så det hørtes ut som regn. Gjett om vi heller hadde ønsket at det hadde vært regn?Marianne.Marianne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Ørsnelle brukes her på mine trakter også. Nå dreide det vel over fra gryn til insekter så det spørs om det er lurt å spore inn på gryn igjen og heller ta en egen debatt på insekter hvis det er interesse, jeg vet ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marianne Solli

Gryn ja; jeg har hørt at noen kaller penger for gryn. Men om det er Totens gryn vet jeg jammen ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sverre Søgaard

For meg er gryn, helkorn av bygg som mor hadde i ertesuppa sammen med erter og skinkeknoke sjølsagt. Ut fra det vil jeg tolke utsagnet som helkorn/byggkorn brukt i matlaging. Det høres ut som gryn levert fra Toten var spesielt små. Uttrykket kan muligens skrive seg tilbake til den tyda kornet ble drøftet, hvor det tyngste/største ble brukt til såkorn og mjøl. Hvor mange sortering de hadde vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest erling t. endresen

'baksiden av kneet' kaltes for hommolls-bolen' eller 'hommols-boden' i Egersund... Artig med et lignende ord fra andre kanter også, har ikke hørt det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Hos oss vert baksida av kneet kalla kalvbota, og eg synes å hugsa at også Knut Hamsund nytta dette ordet i litteraturen sin. Om Isak på Sellanrå i Markens grøde, vert det sagt at 'han neidde litt ekstra i kalvbøtende for hvert skritt han tok, så ettertrykkelig skred han frem' (Det var da han hadde kjøpt seg slåmaskin han vart så stolt. (Etter minnet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.