Gå til innhold
Arkivverket

[#59877] Steggel i forbindelse med henretting


Gjest Odd Einar Tømmerås
 Del

Recommended Posts

Gjest Odd Einar Tømmerås

Hvis jeg ikke husker feil ble far og datter henrettet for å ha drept 2-3 samer for en flaske brennevin.Mordar-Ivar og datteren Anna ble henrettet og hodene og diverse kroppsdeler ble hengt på steggel.Regner med at steggel er stake.Steggelholmen i Harstad-Trondenes var plassen.Finnes det flere plasser i Norge med lignende navn som ble brukt til henrettelser ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Inge Nilsen

På Ryøya utenfor Tromsø, finner du Stegelneset, hvor søskenparet Birte og Benjamin ble henrettet (jfr: Solas sønn og månens datter.Du finner også Stegelneset i Vardø, kjent for sine heksebrenninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Ja, Stegelhjulet var nok i bruk både i Norge og i Sveige.Har sett dette beskrevet i flere bøker , sist i en bok om Bergnmannens liv fra Kongsberg.Fant en beskrivelse her fra en svensk kilde:LenkeMvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harry Aronsen

Steilene i Oslofjorden har vel også samme språklige opphav og historie som rettersted. Harry A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Einar Tømmerås

Jeg ser Harry nevner Steilene.Kan det også ha noe med plassen Steilo i Hadsel å gjøre ? Jeg er ikke makaber av natur , synes det bare er interresant.Lenken fra Gunn var veldig interresant. Er det noen som vet mer om hele prosessen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Inge Nilsen

Ikke ifølge Rygh:14. Steiro. Udt. stei1rå. -- Stennro, Stenro 1567. Store, Stero 1610. Stero 1614. Steroe 1661. Steeroe 1723.*Steinrof, se Borge GN. 48.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Inge Nilsen

Nu blingset jeg noget mellem Steiro og Steilo, men i og med at Steilo ikke finnes hos Rygh eller i 1900-tellinga er det vel rimelig å anta at dette er et nyere navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Her er garden Stejle i Valdres:LenkeAner ikke hvilken opprinnelse dette gardsnavnet har, men er det eneste (tror jeg) som ligner Stegle når jeg søker i 1801-tellingen.Hilsen Torgeir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Mener diverse dommer lød på 'steile og hjul' og at det er to forskjellige ting. Her ved Bakke kirke hvor Marta Hansdatter ble avrettet 1711 heter det Steiglemoen den dag i dag. Sagnet sier at hodet sto på en stake og håret flagret i vinden. Tror ikke hennes legeme ble sønderbrutt og lagt på hjul. I boka 'Brev til paven' er der tegning av slik innretning. Hodet til den første lennsmann i Bakke stod på en stake i Landvikområdet i 40 år,les om det i boka 'Nordisk kriminalkrønike 2007'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Dette var en straff som var hjemlet i Kristian V's lov, og som ble praktisert et godt stykke inn i vår egen tid. 'Steile og hjul' betød i praksis at hodet ble satt på en stake og spikret fast der, men at kroppen ble bundet fast på et vognhjul og likeledes heist opp på en stake.Skikken begynte å tape seg utover 1800-tallet. Da postrøveren Martin Pedersen ble dømt til steile og hjul i 1832, skriver Justisdepartementet:'...naadigst maa bevilges opfyldt derhen, at hans jordiske Levninger efter i 3 Døgn at have henligget paa Steile og Hjul, maae nedtages og begraves paa Retterstedet....saa synes dog alene Hensynet til de i Nærheden af Henrettelsesstedet Boendes Tarv, især hvad Sundhedsvæsenet angaaer, at give efter for Angjældendes yttrede Ønske, hvorhos man troer at burde bemærke, at de Erindringer, som den Henrettedes vedblivende Henliggen paa Steile og Hjul skulde fremvirke, ogsaa, om hans Legeme begraves, i ikke meget mindre Grad ville hefte ved Henrettelsesstedet, hvor tillige Begravelsen er foregaaen.'Året etter var det en annen postrøver som skulle henrettes, Sten Øfstad, og også han fikk samme milde skjebne:'Men idet Departementet saaledes vover underdanigst at andrage paa den Angjældende idømte Livsstrafs Fuldbyrdelse, troer Man dog at have tilstrækkelig Grund til at tilraade, at Angjældendes Legeme efter i 3 Døgn at have henligget paa Steile og Hjul, maa nedtages og begraves paa Retterstedet.'Da Ole Berg ble henrettet for postran i 1838, var imidlertid nådens sol slukket:'Under s. D. [28.08.1838] har det behaget Hs. Maj. Kongen naadigst at resolvere: at den Høker Ole Jacobsen Berg af Brevig ved Høiesteretsdom af 18de Juli sidtsl. for Postrøverie og Mord tilfundne Straf af at have sit Liv forbrudt og hans Legeme derefter at lægges paa Steile og Hjul befales fuldbyrdet uden naadigst Formildelse.'Da giftmorderen Johannes Eggum møtte sin velfortjente skjebne i 1841, var man imidlertid tilbake til tre-dagers regelen:'Af Hensyn til Angjældendes Familie og til de i Nærheden af Retterstedet Boendes Tarv, især hvad Sundhedsvæsenet angaaer, troer derimod Departementet at kunne andrage om, at hans jordiske Levninger efter 3 Dages Forløb maae nedtages'Det ser ut som om Eggum var den siste som havnet på steile. Når det var fadermordersken Ingeborg Grønlis tur i 1845, bestemte departementet seg for å droppe hele steilen:'Ved kongelig Resolution af 4de dennes er den Ingeborg Olsdatter Grønlien af ytre Sogns Sorenskriverie ved Høiesteretsdom af 20de April 1844 for begaaet Fadermord tilfundne Straf af at miste sin Hals og hendes Hoved at sættes paa en Stage samt Legemet at lægges paa Steile og Hjul befalet fuldbyrdet, dog uden at Angjældendes Hoved sættes paa Stage eller Legemet lægges paa Steile, hvorimod med den Henrettedes Begravelse bliver at forholde overeensstemmende med Criminallovens 2det Capitel § 2.'Etter dette ble den nye kriminalloven av 1842 brukt, og denne hjemlet ikke hverken steile eller stake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristinn Hegna

O. Rygh er heller ikke enig i at øyene Steilene har noe med staker å gjøre: '30,2. Fyr-Steilene. Udt. stei2la. Er en Gruppe af smaa Øer i Kristianiafjorden. I en Notits fra Slut- ningen af 16de Aarh. i RB. 595 nævnes blandt flere Øer her 'Stenene' paa en saadan Plads i Rækken, at der ikke kan være Tvivl om, at dermed menes Steilene. Det gamle Navn skulde altsaa være Steinar; nogen lig- nende Overgang fra n til l kan jeg dog ikke paavise. Det er sandsynlig disse Øer, som menes med Sigvaldasteinar Haakon Haakonsens Saga Kap. 228 (Fornm. s. IX 506).'K

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anfinn Bernaas

Under Migarden Rollag i Mæl sokn i Tinn finst plassen Steglodden. Staden har truleg vore rettarstad omkring 1717 da '... Torkjell Gaustad vart stegla for han drap grannen sin.' (frå Tinnsoga).Frå Bokmålsordboka:steileI steile m1 (norr stagl) om e forh: spiss stang under det hjulet som en la henrettede forbrytere på legges på s- og hjulII steile v1 el. v2 (av *steil) reise seg på bakbeina hesten s-t / reagere sterkt jeg s-t da jeg fikk høre prisenFrå Nynorskordboka:stegleI stegle f2 (mno stegla; av II *stegle) slags fiskeline til å bruke i vatnII stegle v1 (norr stegla 'setje (brotsmenn) på stegl'; tyd. 4 frå eng.)1 spile ut2 setje opp høgt og lausleg; setje noko høgt og ustøtt s- opp eit fugleskremsel / hesten stegla reiste seg på bakføtene / reagere sterkt, støkke ho stegla da ho fekk meldinga3 banne, skjelle banne og s-4 om fly: miste fart og styring pga sterk stiging

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Sitat fra boken ' Med Bergmannnen i fjellets dyp':' Et stykke utenfor Kongsberg- ute på Sandsværveien- finnes et område som på folkemunne i lange tider har blitt kalt ' Steglet'.Navnet peker direkte tilbake til midddelaldrerens straffemetode : Å bli dømt til Hjul og Steile.Dette betyr at den straffedes armer og ben og rygg ble brukket.Deretter ble det ennå levende offeret lagt oppå et hjul, og armer og ben ble flettet inn mellom eikene.Hjulet ble festet til den øverste enden av en oppreist stang.Det kunne på den måten vare opptil flere dager før døden inntrådte.Denne henrettelsesmetoden ble benyttet hvis man hadde med en særlig farlig forbryter å gjøre.I alminnelighet fant en ordinær henrettelse sted før steilingen.Denne straffemetoden har sin opprinnelse før Sølvverkets tid, men ser ikke ut til å ha blitt benyttet mens verket var i drift.Etter en dom for myntforfalsking ble myntmester Henrik Christopher Meyer i 1729 , kagstrøket ( pisket) og brennemerket udi pannen på Steglet utenfor Kongsberg.Et område i umiddelbar nærhet av Steglet ble tatt i bruk som gravplass, ikke bare for de henrettede , men også for selvmordere og straff-fanger . De hadde ingen rett til å bli gravlagt i vigslet jord ved kirken.'Grufulle skjebner i de dage.Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Her tror jeg kilden din blander sammen to ting: Radbrekking, som innebar at forbryteren levende ble bundet til et hjul og deretter fikk knust knoklene av mestermannen (av det tyske ordet Rad=hjul, ikke av ryggrad) - og 'steile og hjul' som foregikk etter at forbryteren var halshugget. Radbrekking var i Norge hjemlet kun i militær straffelov, den sivile loven til kong kristian V inneholdt ikke denne straffen (vel og merke i Norge - den danske utgaven skal visstnok ha vært hvassere)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Sollien

I Norsk Historisk Leksikon side 321 (2. utgave trykt 1990) 'Steile og hjul, vanlig betegnelse på radbrekking (jfr. ty. Rad, hjul). Dette var en straff som ble anvendt ved særlig grove forbrytelser. Ugjerningsmannen ble spent fast til et kors hvor hans legeme ble knust, vanligvis med en klubbe. Deretter ble han bundet til et hjul som ble festet vannrett på en oppreist stake (steile). I nyere tid var det i Danmark og Norge vanlig at den dømte ble avlivet før radbrekkingen. Forøvrig ble s. lite anvendt i Norden, og de facto ble denne avstaffelsesmåten avskaffet på 1700 tallet'. Mvh. Finn Sollien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Vel, som jeg har gjort rede for tidligere, tar altså Norsk Historisk Leksikon FEIL på dette punktet.Jeg står på mitt, og mener å ha dokumentert det ved primærkilder i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Har noen sjekket med KLNM, altså Kulturhistorisk Leksikon for Nordisk Middelalder?Om det er feil i NHL, bør dette gi grunnlag for en artikkel som tar opp problemet. Kanskje Torgrim vil føle seg kallet til å forfatte noen ord om saken?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid K. Natvig

Enig med innlegg 14 (og 16). Steile og hjul og radbrekking er ikke det samme. Hvis noen vil lære mer om menneskenes ondskap og straffemetoder opp gjennom tidene, les 'Bestialitetens historie' av Jens Bjørneboe. Det er bøker en aldri glemmer....Astrid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.