Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arnfrid Mæland

[#59941] Standardisering av navn i slektsdatabase?

Recommended Posts

Gjest Arnfrid Mæland

Hei,Dette er kanskje en uvesentlig ting for mange, men når jeg nå holder på å revidere slektsdatabasen min, bl a med omfattende kilderegistrering, dukker dette stadig opp.Det er jo slik at våre aners navn ble skrevet ulikt i kildene, f eks kan en person hete Ane Caroline Pedersdatter ved dåpen, bare Anne i FT og Anne Karoline f eks ved vielse. Likeledes vet vi at fødselsdata kan variere mht dato og også år.Jeg har hittil prøvd å forholde meg til dåpsdatene, men det er ikke bare enkelt.Så er det dette med patroymene, skal man skrive -sen, -sønn eller -son, -datter eller -dotter?Nå har jeg gjort flg;Kvinner som bærer gårds- eller slektsnavn; bare -dtr. Kvinner med patronym; -datter.Så prøver jeg det samme med menn; velger -s. på de med gårds- eller slektsnavn, -sen på alle med patronym.Dette skurrer noen ganger; f.eks. blir Erlend Fillippuson til Erlend Fillippusen og Mats Gauteson til Mats Gautesen.Synspunkter?Mvh Arnfrid M

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensenn

Her vil det nok væremange synspunkter. I tillegg har nok dette tema vært debatert mange ganger i ulike varianter.For å starte med begynnelsen, så bruker jeg ikke gardsnavn på en fødsel, da nesten ingen barn har dette på det tidspunktet. Gardsnavnet er på det tidspunkt en angivelse av hvor sansynligvis barnet ble født. At barnet senere kan ta gardsnavnet som del av sitt vanlig brukte navn, er vanlig og en vil fort komme i situasjonen av samme person over tid kan ha knyttet forskjellige gardsnavn til seg.Hvorvidt en skal forkorte/skrive s., sen, son, dtr. datter, dotter etc er mer en smaksak. Det viktigste er at databasen gir søkemulighet for alle alternativene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Arnfrid: Jeg viser like gjerne til hjemmesiden min, der jeg har skrevet litt om hvordan jeg har forsøkt å løse problematikken. Lenke Noen fasit finnes uansett ikke, man må gjøre det man selv synes virker best.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Takk for interessante innlegg, så langt. Jeg vil nok fortsette med å bruke stedsnavn = gård der de er født, for både kvinner og menn på landet. Svein Arnolf, hvorfor har du valgt -son og ikke -sen i normalisering av patronymer? Jeg antar at du da også bruker -dotter, og ikke -datter.Normalisering av fornavn har vi jo sett til de grader i tidligere bygdebøker. Husker godt min venninne som raste overfor bygdebokforfatteren som hadde kalt henne Sissela. Han brukte formene Sissela, Tova, Anna, Åke, Sigrid og Olav.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har ikke generelt valgt -son i patronymer (eller -dotter), bare for de som er født ca. tidlig 1500-tall og tidligere. Senere har jeg brukt -sen/-datter/dtr. Noen ville kanskje ikke laget et slikt skille i det hele tatt, og brukt -son/-dotter helt opp til i dag, alternativt det motsatte: Brukt -sen/-datter tilbake til middelalderen. Akkurat det siste synes i hvert fall jeg virker veldig rart.På hvilket tidspunkt i moderne tid folk SELV sluttet å benevne seg -son/-dotter, er vel ikke godt å si, med mulig unntak for nynorskområder, de har kanskje aldri sluttet å bruke -son/-dotter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Prestemanntallet 1663-1664 Sunnhordland og Hardanger; 6 -sen, 8 -son og 50 -søn(-n).1701 Søndre Bergenhus: kun -sen og -datter.I listene fra 1500-tallet er der kun brukt fornavn og gårdsnavn (Søndre Bergenhus)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg tror man generelt må skille mellom hva de hovedsaklig danske embetsmennene skrev og hva folk selv sa, selv om det siste kan være vanskelig å dokumentere. Men når presten av og til skrev 'Per'/'Peer' og 'Paal' er nok dette ganske sikkert basert på hvordan folk uttalte navnene sine. Men som regel går det jo i 'Peder' og 'Paul'/'Poul' o.l. Så om presten skrev 'sen' eller 'søn' er det ikke NØDVENDIGVIS slik folk uttalte det selv på det aktuelle tidspunkt.Det er som sagt ingen enkel løsning på disse tingene, man må bare bestemme seg for noe, og kanskje spesialtilpasse løsningene i områder av landet man er spesielt godt kjent.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torodd Kinn

Dette seier Språkrådet om patronymendingane:1 Norske navn etter 1700 skrives etter samtidsskrivemåten. 2 Det skrives -son i norske navn før 1600 og -dotter i norske navn før 1700. LenkeMen Språkrådet regulerer sjølvsagt ikkje privat språkbruk, og dette løyser ikkje problemet med variabel stavemåte og med dansk stavemåte som ikkje samsvarer med den norske eller regionale uttalen.Slik andre har sagt, må ein berre bestemme seg for noko. Eg for min del bestemmer og ombestemmer meg stadig vekk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Godt innlegg, Torodd!Personlig skriver jeg -son og -dotter der jeg vet at dette ble brukt av folket sjøl. Jeg kunne, for eksempel, ikke tenke meg å skrive Hansen eller Hermundsen for mine aner i Gulen.Mvh Kjellaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Åse Kristiansen

Folk ute i distriktene brukte vel knapt -sen/-son eller -datter/-dotter. Her tenker jeg på Troms hvor jeg bor nå og Helgeland hvor jeg vokste opp. Mi bestemor ble kalt Tinæ Orstett, men navnet var Helbertine Olsdatter. Peder Paulsen ble Per Pålsa, Jørgen, Søren, Maren og Karen ble kalt Jørn, Sørn, Marn og Karn med etternavn Jørnsa, Persa, Pålstett og Karstett. (Karlsdatter). I Tranøy skrev en av prestene Jørn og Karn i sine innføringer, mens neste prest skrev Jørgen og Karen. Da må man bare velge skrivemåte og holde seg til den. Joen, Jon, John og Johan (samme person) Olsen, Olssønn, Olesen er et problem for meg. Skal jeg velge døpenavn, konfirmasjonsnavn, navn ved vigsel eller fra tingboka (bygselsattest, laugrettemann).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Åse, du fikk sagt det som egentlig er mitt problem også.Mao skal vi bruke det som presten eller klokkeren førte i KB, eller skal vi bruke den lokale formen?Nå skal vi evt begynne å normere?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Arnfrid, hvorfor skal du normere ????? Mht. spørsmålet ditt, i hvilke(n) kilde kan navnets staveform være viktig utover det å være en tilfredsstillende identifikasjon, neppe i tingbøkene f.eks. Og husk at en dåp kom ikke plutselig, uforutsett på presten og at 'folk flest' faktisk kunne lese(jeg snakker hele tiden om 'kirkeboktid') selv om det virker som det motsatte syn er rådende her på forumet.Det har fram til idag vært en forskjell på skriftlig og muntlig og den muntlige formen har store geografiske variasjoner. Riktignok bare fram til idag, trenden er jo å tillate alt fremfor å ......

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.