Gå til innhold
Arkivverket

[#59953] Problemhjelp vs Gjøre jobben


Gjest Per Inge Nilsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Per Inge Nilsen

Jeg, som mange andre, har fått uvurderlig hjelp i fora som dette når man har stått fullstendig fast.Men, når man ser hvordan enkelte 'gjengangere' stadig ber om hjelp hvor en halvtime med Google eller kirkebøker lett kan fylle på med flere generasjoner forfedre, så blir det liksom ikke samme sak.Javisst, det kan være morsomt å servere spørsmålstilleren 40-50 forfedre på ett brett, men når vedkommende til stadighet kommer tilbake med tilsvarende 'problem', så begynner det å ta i mot, - det er vel ikke dette som er meningen?Begynner jeg å bli gammel og surmaget, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Else B. Rustad

I så fall er du ikke alene om det, Per Inge! Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg, og slutter meg altså til de gamle og surmagete!Mvh Else B.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Innlegget mitt forsvant! Det har nok kollidert med ditt Else-:)Jeg svarte 'ja' på Per Inges siste spørsmål-;)Personlig synest jeg det er artig å hjelpe andre (kommer ikke lenger med mine egne aner!)Husk og at alle er ikke like inne på dette med å lete seg fram fra den ene kilden til den andre. Vi lærer alle litt etter litt.Ingen er jo nødt til å hjelpe da-:)Mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Åse Kristiansen

Jeg liker å hjelpe folk når jeg kan. Men jeg er blitt i tvil hvor mye jeg skal hjelpe. Noen vil gjerne ha 'alt på et brett', gjerne ei hel anetavle med alle barn, og uten engang å vise at de har lest det jeg har brukt tid på å finne. Andre liker å lete selv bare de blir ledet til en kilde. Når jeg oppfatter en person som nybegynner/uvant med å søke i nettbaserte kilder/ukjent med nettkilder, da hjelper jeg gjerne fordi jeg synes det er artig og interessant. Men jeg forventer tilbakemelding og jeg irriterer meg når spørreren holder tilbake opplysninger. Da blir jeg plutselig både gammel og surmaget og kanskje mer til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jarl V. Erichsen

Jeg hører til dem som har fått mye hjelp her, og som også synes det er hyggelig å hjelpe. Tror på litt raushet i livet. Min filosofi er nok litt naiv, for jeg tenker at vi på denne måten finner fram og kaster lys over vår felles historie, - og da handler det om mer enn å svare på den ene spørrers svar. Men hadde vi hatt en (bedre) søkefunksjon her på DA, så hadde dette argumentet vært bedre.... - Jarl -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Einar Tømmerås

Men husk på en ting.! Det kan finnes grunner for at folk ikke klarer å vri hjernen nok for å finne ut av ting selv. I mitt tilfelle SLAG.Etter hvert som det er kommet litt klarhet i tankene mine har jeg begynt å skjønne ting , men det er ikke bestandig jeg husker å takke for hjelp,som er en selvfølge.Jeg er enig der. Takkes den som takkes bør ! Hvis du Åse har hjulpet meg på dis og andre som har hjulpet meg TUSEN TAKK FOR ALL HJELP.men beklager jeg husker ikke noe fra november til slutten av april. Wang ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne J. Engmo

Odd Einar har et poeng her,ikke alle KLARER selv å finne fram i kirkebøkene ! Og jeg vet jeg har hjulpet personer som har problemer med synet,da er det også vrient å klare å lese presteskrifta fra både nyere og tidligere tider. Så jeg syns ikke vi skal være så snar til å kritisere dem som ber om hjelp til å finne anene sine,selv om det er 'bare' å bla i kirkebøker eller andre nettkilder.Det er som Kjellaug sier: 'Ingen er nødt til å hjelpe'. Men-det er alminnelig høflighet å takke for svar,og vise at man setter pris på hjelpa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Åse Kristiansen

Odd Einar (6). Det stemmer at det var om Jørgen Wang, og du takket pent for hjelpa. Du husker ikke så verst fra i mars i hvert fall! Jeg håper det går bedre med deg nå, med helsa mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Inge Nilsen

Fikk en del mothugg her, men jeg holder på mitt ;)Å glemme å takke ser jeg ikke bort fra at jeg selv kan ha gjort, og i så fall beklager jeg det.Det jeg skrev var heller ikke ment som noe angrep på de som sliter med helsa, de er vel unt all den hjelp de kan få.Men, når man i en tidsperiode som strekker seg over flere år ser at noen som man vet er rimelig oppegående utnytter andres hjelpsomhet for å bygge på et omfattende slektsregister, og i de fleste tilfeller utelater å bekrefte at svaret er lest i det minste, så ja, da kjenner jeg at den dagen jeg må kjøpe Losec kommer nærmere.Jeg tror på å dele sin viten med andre, ikke for at man må, men for at det er morsomt. Men årelang enveiskommunikasjon mener jeg fortsatt er å utnytte andres hjelpsomhet, - så da får jeg bare bli betraktet som en 'surgubbe' da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Denne saken kan behøve en vid og flersidig drøftelse for å skape større klarhet omkring de forskjellige forhold som saken består av. Det er viktig at man ikke blir ensporet.I. Formelle kriterierDigitalarkivet sier om brukerforumet: «Eit brukarforum for spørsmål der du vender deg til andre brukarar av Digitalarkivet. Det kan vera spørsmål om andre kjelder enn dei me har, etterlysing av personar, eller kva det måtte vere.»Digitalarkivet stiller altså ingen krav til hvor mange uker eller måneder man må ha arbeidet med en person eller hvor mange ganger man har revet seg i håret av håpløshet og fortvilelse. Hvem som helst kan spørre om hva som helst, selv om den enkleste og mest åpenbare ting. La dette være fullstendig klart.II. Subjektive kriterierDeretter, når det formelle er slått fast, kommer de subjektivt betingede meninger - og dem er det mange av. Deltagerne i forumet kan grovt inndeles på følgende vis:A) De vanlige brukere: en symbiose av slektsgranskere og fagutdannede vitere og forskere. Alle deltar med sine evner og sine kunnskaper, både for egen fremgang og til hjelp for andre, og med en felles forståelse om slektsgranskning og hva som er 'rett og galt'.B) Nybegynnere: uten innsikt i, erfaring med eller kunnskaper om slektsgranskning, men med et stort og oppriktig ønske om å finne sitt opphav.Man bør ha forståelse for at noen er nybegynnere, slik man selv en gang er vært. Man bør derfor hjelpe nybegynnere og samtidig vise dem hvor og hvorledes ting gjøres.Noen kan ha en feilaktig forestilling om hvorledes slektsgranskning foregår, og det kan man søke å forandre med en vennlig forklaring. Andre nærmest forlanger svar, og uten å takke når de får det, men slike tilfeller handler ikke om slektsgranskning som sådan, men heller om vedkommendes personlighet.C) Og så har man småfolket, som synes at alle skal måtte slite slik de selv har strevet hardt, og som ikke unner andre den minste hjelp. Grunntanken om at man skal lete selv, noe som de fleste er enige om, går over i en slags fiendtlighet mot folk som spør om hjelp eller ber om råd og innspill.Jeg støtter grunntanken, men avviser slike holdninger, både fordi de i seg selv er negative og fordi tilbakeholdelse av informasjon ikke bidrar til fremgang for slektsgranskningen. Det kan ennvidere føre til feil i granskningen. Det er ikke i slektsgranskningens ånd. (Se forøvrig pkt. III, tredje avsnitt.)III. RasjonalitetDe fleste kan enes om at slektsgranskning i sin tradisjonelle form, med folketellinger, kirkebøker, skifter og andre kilder, er en stor og fornøyelig glede og gir en enestående følelse, ikke minst i forhold til de ferdige slektsantegnelsene. I tillegg er det lærerikt hva angår kultur og tradisjoner (herunder navneskikker), geografi, samfunn, språk og andre forhold i gamle dager. Det får man ikke når anetavlene serveres på fat.Når det er sagt, kan man drøfte rasjonalitet. Er det rasjonelt, tids- og ressursmessig, at hundrevis, og i fremtiden tusenvis, av personer skal lete etter den samme person? Svaret er er ubestridelig nei. Rasjonelt sett - og jeg understreker: rasjonelt sett - kan det ikke forsvares.(Jeg tror forøvrig at vi som gransker nu er å anse som foregangsgranskere, eller rydningsmenn, hvis man vil. Vi gjør grovarbeidet. Det gamle tilfanget samles inn og digitaliseres i form av databaser og digitale anetavler. I fremtiden tror jeg derfor at det vil bli vanligere at man finner sin slekt nær sagt ved å trykke på en knapp.)Og her gjør et annet forhold seg gjeldende - et forhold som mange synes å glemme: Slektsgranskning handler også om utveksling, sammenligning og drøftelse av hverandres funn, hvilket gir muligheter for tilføye opplysninger som man ikke hadde og fjerne opplysninger som viser seg å være feil. Fora på internett, og i særdeleshet dette forumet, er en flott og enestående mulighet som slektsgranskere ikke har hatt tidligere.Desto viktigere er det å bekjempe all fremvekst av meningsherredømme, undertrykkelse og andre former for innskrenkninger i dette forumet. Alle skal kunne stille sitt spørsmål og således ha mulighet til å få svar på det. De som vil svare, kan svare, mens de som ikke ønsker å bidra, er på ingen måte forpliktet til å gjøre det.Der finnes også de tillater seg å komme med usakligheter, plumpe frekkheter og noen ganger rene angrep rettet mot spørsmålsstilleren. Dette må ansees som et uttrykk for dårlig oppdragelse og viser med all tydelighet at vedkommende kommer fra et dårlig hjem.IV. KonklusjonFormelle kriterier, gitt av Digitalarkivet, kan ikke overstyres av subjektivt betingede kriterier. Med andre ord skal alle kunne stille spørsmål, slik det står i reglene, likeledes som alle skal kunne velge hvorvidt de vil besvare eller ikke.Det henstilles til Digitalarkivet om å slette brukere som bryter andres rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest André Martinsen

Jeg ser behov for å påpeke at drøftelsen i innlegg nr. 10 er på et generelt grunnlag. Den var ikke et svar på, men snarere et tillegg til, diskusjonen.Med hilsen A. Martinsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gine Olsen

Hei!Jeg er også en av dem som har fått uvurderlig hjelp noen ganger og greie pekepinner utallige andre ganger!Som André påpeker så er dette stedet opprettet så en kan spørre om råd og få hjelp av dem som føler seg kallet. Ingen MÅ hjelpe. Jeg tror ikke det går an å sette opp objektive kriterier for hva som kan spørres om, hvor lenge vedkommende har strevd selv først eller ikke eller la det komme an på vedkommendes tidligere 'historie' på stedet. Dette kan bare den enkelte potensielle hjelperen ta subjektivt stilling til og så la være å hjelpe om det føles som utnytting.Når jeg syns jeg kan bidra med noe i en eller annen grad gjør jeg det ut fra om spørsmålet eller andre ting ved tråden fenger - altså ofte en blanding av reel hjelpsomhet og egeninteresse - det er moro å holde på med og klarer en å få bidradd til å løse en annens problem er det også gøy.Antakelig er det en del av oss som av og til ser det som nevnes som problem i (1), men om det ergrer er det jo som nevnt i andre svar bare å overse det. Om andre hjelper der en selv syns det er 'ufortjent' så skader det vel ingen, med mindre stedet her blir dominert av slike henvendelser og det syns jeg ikke det er noe som tyder på. Eller?Men er det meg som spør om hjelp så tar jeg meg selvfølgelig tiden til først å tenke over om jeg har tid til å følge opp på evt. svar fra andre - det er vel både almindelig høflighet og også det en får mest ut av selv. For tiden har jeg bare sporadisk tid til denne hobbyen så jeg har flere emner på bedding som jeg IKKE legger ut nå, men vil gjøre det senere når jeg har tid til å svare dem som forhåpentlig hjelper til den tid:-).Konklusion: Jeg syns ikke man kan forlange av noen at de skal rette inn etter noen bestemte regler utover dette med å si takk for evt hjelp om det på noen måte er mulig! Men som spørsmålsstiller kan man jo godt kan tenke litt på de evt. hjelperne. Langt på vei har vel Hanne Line Osberg Eide i Lenke definert noe av det en kan tenke på da, enten det nå gjelder USA som her eller andre ting.Mvh. Gine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg mener at vi ikke skal gjøre dette vanskeligere enn det er, men vi kan gjerne stille følgende krav til spørsmålstilleren:' Fortell ALT du vet, ALLE steder du har letet, ALLE kildene du har brukt'Så blir det lettere for oss hjelpere.Hvis det er, og det er det, noen som utnytter oss ved at de sitter med hendene i fanget og får alt servert på fat, så må vi kanskje finne oss i det, men bare EN (1) gang. Ser vi at det gjentar seg, så finnes det noe som heter ignorering. Vi må i det minste forlange at trådstarteren er aktivt med.Unntaket her er feks bygdebokforfattere eller noen som driver med et prosjekt, slike er det bare moro å hjelpe synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hanne Line Osberg Eide

Når jeg er 'lei' av egen slekt, så hjelper jeg andre hvis jeg kan. Spesielt i USA.Stort sett er de fleste spørsmålsstillere hyggelige og takknemmelige her på DA. Har i tillegg fått flere personlige postkort med takk for hjelpen.Prøver å fortelle folk om hvilke kilder de selv kan lete i, mens jeg selv leter i betalingstjenesten ancestry.com.Har opplevd at folk ringer meg heime for å få meg til å lete, men det bør de avstå fra. Jeg ønsker selv å velge når jeg vil å bruke tiden min for å hjelpe andre.Man velger selv om man vil svare på innlegg, men hvis man gjør det, bør det være i en høflig tone.- hanne line -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgrim Sørnes

Det skal da være alle slags blomster i Guds hage; både roser, fioler og tistler, både nybegynnere og gretne gamle gubber. Det bør vel være plass til alle? Hvorfor ikke glede seg over den enestående muligheten det er å kunne yte hjelp til en naivt søkende fremmed; men samtidig kunne more seg over gretne innlegg fra personer som tydeligvis ikke har dagen sin den dagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Inge Nilsen

Jeg gir meg, - om det jeg har skrevet oppfattes som om min mening er at man ikke skal hjelpe nybegynnere og naive fremmede, så formår jeg ikke å uttrykke meg tilstrekkelig tydelig.Om de fleste(?) mener man skal glede seg over enestående muligheter til å hjelpe de som utnytter systemet år etter år, og dette uten å gidde såpass som å takke de gode hjelperne, så får det så være. Jeg går og stiller meg blandt de andre tistlene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Niels Hegge

Fra å ha vært nybegynner for noen år siden til litt erfaren vet jeg at jag hadde sluttet forlengst uten all hjelp, råd og glade tilrop jeg finner her og på DIS slektsforum. En del i egne tråder, men også mye i andres. Jeg håper også at jag har takket alle for hjelpen.Bare en liten tistel i den store rosebuketten. Henvisning til at det og det finner du i NST nr xxxx eller annen referanse litteratur som ikke er tilgjengelig på fjernlån. Mitt nærmeste norske bibliotek er Halden. De er hyggelige og hjelpsomme de som arbeider der, men de har ikke mye av det jeg leter i. Så det blir Oslo og Deichman en sjelden gang. Dette problemet har sikkert mange andre i Norges lange rike også, så alle som sitter i de store byene med alle resurser på 'gangavstand', tenk litt på oss også og svar på en måte som minsker frustrasjonen, ikke øker den.Niels

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Frank Pagh

Til indlæg 16:Jeg tror, der er mange som forstår, hvad du mener. : )Dis-Danmarks AneEfterlysning har denne efterskrift: 'Her kan du efterlyse aner, som du selv har opgivet at finde.'Dette forudsætter et vist forarbejde og det er vel en rimelig og fornuftig regel ?Berit Pagh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Til nr. 1: Jeg forstår at du kan bli frustrert over folk som vil ha alt servert på ett brett når det gjelder slekt, men du er da ikke nødt til å hverken svare eller lese disses postinger.Til innlegg 3: Jeg hjelper også andre en del, og har faktisk kommet videre på noen av mine aner der hvor jeg har stoppet opp med å hjelpe andre. Så har jeg også i slike tilfeller lagt inn etterslekt på noen av mine aner som da har blitt felles med den som spurte sine aner.Til innlegg 4: Ja jeg har også irritert meg over at folk har lagt inn for lite opplysninger til å kunne få hjelp, men da går det an å si ifra til disse på en pen måte om at her må du komme med flere opplysninger. Det som ofte skjer er jo da at den som leter ser etter ting som den som spør har fra før. Samtidig så kan det være at spørsmålsstilleren har oversett noe i de kildene han/hun har lest i, og hvis da spørsmålsstilleren opplyser om kildene de har sett i så ser jo ikke andre i disse. Det kan jo hende at andre ville ha oppdaget det som spørsmålsstilleren ikke oppdaget.Jeg har også et inntrykk av at hvis en har kommet veldig langt med enkelte aner og spør etter noen som ble født tidlig på 1700-tallet eller tidligere så har en gjort så mye selv at det tydeligvis ikke kan gjøres mer. Da er det heller ingen som svarer. Det hadde nesten vært en fordel å spørre før en kom så langt, for da hadde en fått litt debatt rundt slekter som det ikke blir noen debatt om. Så kanskje bør en ikke gjøre for mye selv før en spør på f.eks. Digitalarkivet?Jeg har også irritert meg over de som søker etter tydehjelp, og ikke skriver hvilket sted det gjelder i overskriften. Samtidig har jeg registrert at det er disse som får flest svar. Jeg la f.eks. inn spørsmål om tydehjelp når det gjelder en ane i Stjørdal som giftet seg i 1769 under eksisterende emne om han, men den var det ingen som svarte på, og det var sikkert ikke mange som leste heller. Hadde jeg skrevet tydehjelp til overskrift ville mange ha prøvd seg, og hadde jeg skrevet tydehjelp i Stjørdal ville vel kanskje de som hadde slekt i Stjørdal svart.Til innlegg 6: Ja de som er friske er heldige, og jeg forstår godt din situasjon når du har hatt slag. Selv har jeg sykdommen dystoni i nakken, og sprøyter med botoulinium toksin og tabletter jeg av og til må ta kan gjøre meg ukonsentrert når det gjelder slektsforskningen og annet. Jeg tror jeg husker å takke de fleste ganger da. Det kan være vanskelig for meg å vri hjernen enkelte ganger også, og jeg har av og til problemer med å fokusere blikket når jeg leser(det er en del av sykdommen min som også andre med samme sykdom har). Jeg sliter også med en sykdom som nesten ingen har hørt om eller vet noe om.10)At folk er frekke skal da ikke deres familie lastes for, og de kan ha lagt seg til 'stygge uvaner' etter at de forlot barndomshjemmet. Ellers er jeg enig i alt du skriver her, og det er mange gode poeng her.17)Når du er i Oslo så kan det være en del å finne på Antikvariater når det gjelder gamle Norsk Tidsskrift, og selv har jeg fått minst to NST på denne måten siden en tremenning som bor i Oslo har fått tak i disse for meg på Antikvariat. Takket være han har jeg nå NST 1952 hefte 4(på grunn av artikkelen om Alf Haraldsen og odelen til Tom, hefte 4 for 1962 på grunn av artikkelen om Buddeætta fra Jamtland, og hefte 1 for 1989 på grunn av artikkelen om Aspaætta(der er jo min tilknytning noe usikker). Hvis du melder deg inn i Norsk Slektshistorisk Forening får du tilsendt NST i posten. Selv har jeg vært medlem der siden 1996(få måneder etter at jeg begynte med slektsforskning i januar samme år). Jeg har fått mye interessant lesestoff tilsendt, og tidligere også god hjelp av folk med slekt i Hallingdalen(kom i denne forbindelse i kontakt med Botolf Baklien som jeg har korrespondert litt med tidligere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Norsk Tidskrift? Her må jeg rette meg selv, og det skulle selvfølgelig stå Norsk Slektshistorisk Tidsskrift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore S. Falch

Jeg har forståelse for trådstarters frustrasjon. Mange ganger synes det å være litt vel mye bedagelighet ute og går - det er så veldig lett å sende inn et spørsmål istedenfor å bruke noen minutter - for ikke å snakke om timer og dager! - på å finne svaret selv. Men, som det også sies i andre innlegg her, folk er forskjellige, og det er jo opp til den enkelte om man ønsker å lete etter opplysninger for andre, uavhengig av hvor lett tilgjengelige disse opplysningene er. Dessuten har jo ikke alle full oversikt over alle aktuelle kilder, så det er ofte imponerende dugnadsinnsats fra gode hjelpere med varierte (- og varierende!) kunnskaper som fører frem til løsninger og svar.Tidligere hadde vi i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift en ''Spørsmål og svar''-spalte. En periode ble det stilt krav til spørsmålsstillerne om at de først hadde ''benyttet seg av bibliografier, som f.eks. Morten Hansen, Norske Slektsbøker (Oslo 1965), og litteratur (slektsbøker, bygdebøker m.v.) samt kirkebøker, skifteprotokoller og pantebøker hvis disse kan tenkes å ha betydning for å kunne gi svar''. Selvfølgelig kan man ikke stille lignende krav til spørsmålsstillerne på Brukarforumet, men tanken bak et slikt krav går det jo an å ha i bakhodet før man stiller et spørsmål her.Men istedenfor å kritisere spørsmålsstillerne synes jeg det kanskje kan være på sin plass å rette et aldri så lite kritisk søkelys på mange av svarene som gis på dette forumet. Uten at jeg har foretatt noen opptelling vil jeg tro at godt over 90% av svarene kun er henvisninger til andre nettsteder, enten på Digitalarkivet eller andre nettsider. Ja, ofte kan det synes som det er et kappløp om å google frem opplysninger eller søke i dataregistrerte kilder på DA for så å sende inn svar her på forumet raskest mulig. Det er i seg selv ikke noe galt i det - men hvor er det blitt av arkivbrukerne? Husk at det bare er en brøkdel av kildene til slekts- og personalhistorie som er tilgjengelige på internett - man må faktisk fremdeles på arkivene og bibliotekene for å bedrive slektsforskning! Hvor ofte ser vi at svarene her inneholder henvisninger til f.eks. en så sentral kilde som et skifte? Skifteprotokollene er i svært liten grad tilgjengelig i digitalisert eller dataregistrert form på nettet, og dermed går ''nett-leterne'' glipp av denne kilden. Og det er jo nettopp spørsmål som faktisk krever leting i arkiver og i litteraturen, som stort sett forblir ubesvart på dette forumet.Arkivverket melder da også om dalende besøkstall på lesesalene. Det er synd, for det er jo selve letingen - blaingen i gamle protokoller, lukten av gammelt papir, alle funnene man gjør som man egentlig ikke hadde forventet eller engang lett etter - som gjør denne beskjeftigelsen så morsom og interessant, ikke nødvendigvis det å få flest mulig navn og årstall i en database. Eller...?Så da avslutter jeg med en oppfordring og ikke en pekefinger: Gå til kildene! Det er gratis, de er tilgjengelige, og det er morsomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Vil bare føye til det som jeg har skrevet om noen ganger før, og det er at man absolutt ikke trenger å gå til arkivene for å bla i gamle kilder for å finne noe selv. Det er det svært få som har anledning til å gjøre særlig ofte iallefall. Jeg har erfart at det kan kan gi like mye igjen å lese mikrofilm stille og rolig for seg selv, fremfor å gå på arkiv.Nå er det jo et fantastisk bibilotek her i Sandnessjøen hvor en med letthet kan fjernlåne og se overfor nevnte kilder på et nytt mikrofilmapparat. Hvis en søker under fylkesbibliotekene i hvert enkelt fylke så er det mulig å finne oversikt over mikrofilmer med både skifter, tingbøker og pantebøker.Selv sitter jeg med oversikt over tingbøker for Helgeland med mikrofilmnummer tilbake til 1691, pantebøker med oversikt over mikrofilmnummer tilbake til 1700,og oversikt over skifter for Helgeland tilbake til 1686. For Stjør-og Verdal tilbake til 1689 når det gjelder skifter og frem til 1823, og Stjørdal bibliotek har tingbøker og pantebøker på mikrofilm som går langt tilbake. Siden Stjørdal bibliotek har disse kildene, så er det vel sikkert også andre bibliotek som kan ha samme tilbud. Jeg har sett på en del skifter for Helgeland og Stjør-og Verdal, og tingbøker for Helgeland. Jeg har begynt å lese en del i de nevnte kilder, men jeg har mye lesing igjen. Jeg har også oversikt over tilsvarende kilder for Lofoten, Sør-Trøndelag og Ringerike og Hallingdal. Det er jo heller ikke alle som bor i nærheten av et bibliotek, og da er det jo fint at en kan spørre på Digitalarkivet og andre nettsteder hvor en kan få hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans-Petter Falao

Jeg vil belyse en litt annen synsvinkel. Jeg har gravet dypt i kirkebøkene for Ofoten og Lødingen og har dermed god oversikt over befolkningen i området for det tidsrom kirkebøkene dekker. Jeg hjelper gjerne ved spørsmål om Ofoten. Men jeg kommer stadig bort i personer som kommer vandrende fra andre steder i landet, og da er det greit å spørre om noen har snublet over disse en eller annen gang. Jeg håper jo at noen andre også graver dypt og bredt i sine spesialområder og kan gi hjelp. Jeg er vel forøvrig forlengst over nybegynnerstadiet. Jeg kan også nevne at jeg har bidratt med over 14000 navn i gravminnebasen og har ytterlige 10000 som jeg håper å få ferdig i sommer. En annen ting er at tittel på innlegg bør være mer presis på sted og tid det søkes etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.