Gå til innhold
Arkivverket

[#59966] Jon Larssen fra Halsnøy Kloster bosatt Sætre eller Bastås i Finnås


Gjest Arne D. Tveit
 Del

Recommended Posts

Gjest Arne D. Tveit

Jon Larssen var født 1807 på Halsnøy Kloster. Jeg har fått oppgitt at han bodde på Sætre og/eller Bastås i Finnås. Jeg søker opplysninger om hvor han bodde, når og hvem han var gift med og når han døde.Mvh. Arne D. Tveit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Her er det som står om han i B IV, s. 611: 20) '20 Jon Larsen Kloster, Halsnøy, f. ikr. 1808, d. 1878. G.m. 1. Sissela Berntsdtr. Sætre, indre (nr. 12), f. 1812, d. 1852. Born: a. Lars, f. 1839. Var kolportør og b. i Bergen. Han var «skoleholder» ei tid. 2. Anna Hansdtr. Rubbestad (nr. 70), f. 1829, d. 1907. Born: b. Berta Seselie, f. 1856, g. Ørevik (nr. 14). c. Magnhild, f. 1862, g. Follerøy, øvre (nr. 19). Jon bygsla plasset i 1836 og var brukar til 1868, då han kjøpte Ørevik og flytte dit. Jon fostra 1 hest, 5 kyr, 15 smaler og 1 gris. Sådde 2 t havre, 3 t poteter. Då Jon flytte til Ørevikjo vart Baståsen fråskild som eige bruk og fekk b.nr. 2.'Skal se om jeg finner mer siden i kveld.mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne D. Tveit

Takk skal du ha. Det eneste jeg nå trenger å få klarhet i er om det var en husmannsplss under Sætre, indre han bodde til 1768 på og hva den het.Mvh. Arne D. Tveit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

B IV,s. 605: 'SÆTRE, INDRE Gardsnr. 32. Sætre, indre, ligg nordanfor Siggjo, ut mot Stokksund i aust. I sør grensar garden til Myro, Spissøy, nedre, Siggjarvågen og Sølvrusto, i vest til Ersland og Mækjebakken, i nord til Ørevik og Follerøy. Garden er ikkje gamal. Det er funne ei skiferpil og ei grønsteinsøks frå steinalderen.'Så husmannsplassen: s 611 'Baståsen Plasset låg vest i utmarka, i sørhallet av Baståssåta. Det er ikkje heilt utenkjeleg at det har vore ein gard i mellomalderen, som er lagd øyde. I kjøpebreva frå Eikeland i 1380 åra er sagt at Trodås låg i Baståsmarka. Dersom det er denne Baståsen som er meint, kan dette tolkas so at han låg i Baståsen si utmark. Me veit ikkje visst når Baståsen vart rydja.'Da har du vel fått svar på det du ville. mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Jeg legger likevel til det som står om Ørevikjo: B IVØREVIK Gardsnr. 33. s. 616: 'Ørevik ligg i nordre enden av Moster sokn, mot Stokksund i aust, I sør grensar garden til Sætre, indre, i vest og nord til Follerøy, øvre. Garden er ikkje gamal. Brukar er ikkje nemnd før ikr. 1650, men garden kan ha vore rydja lenge før den tid, som husmannsplass under Folderøyno. Fehaldet i 1657 syner at garden då har vore i hevd ei tid. Det er gjort 2 fornfunn i Ørevikjo. I grønsteinsøks og ein flintkjerne, men dei fortel ikkje noko om busetnaden. Namnet på garden har alltid vore skrive mykje likt, med små endringar. I 1657 Øruig, 1661 Øreuig og Øreuigh, i 1665 Øruigen, i 1669 Ørrevig, i 1680 Orreuigen, i 1695 Ørrevigen, i 1700 Ørevigen, 1701 Øreviig, 1802 Øvre Wiig, 1838 og seinare Ørevik. Daglegnamnet er Ørevikjo. Gardsnamnet er tolka soleis at det gamle namnet har vore «Elrivik», av «elri», ein stad der det veks older. Same tolkinga har Erevik, gards nr. 63, som ligg på Goddo fått. Desse gardane ligg so nær kvarandre at ein skulle venta at uttalen av namnet var den same. Ørevikjo er ei grunn vik, der stranda ligg turr ved fjære sjø'Og Jon Larsen: s. 620: 13 'Jon Larsson Baståsen, Sætre, indre (nr. 20), kjøpte garden i 1868. 1 skiftet etter Jon i 1879 vart bruket utlagt på dottera Berte Seselie.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne D. Tveit

Takk skal du ha.Kirkeboka viste at han var gift første gang i 1836 og andre gang i 1855.Mvh. Arne D. Tveit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.