Gå til innhold
Arkivverket

[#60021] Knud Olsen Tofte, f. 1724, fra Fron til Kongsberg


Gjest Anita Holck
 Del

Recommended Posts

Gjest Anita Holck

Den 9/12-1758 gifter tømmermann Knud Olsen Tofte seg på Kongsberg med Ragnild Olsdatter Fossum. De får (i hvert fall) 4 barn, og ved barnas dåp kalles han konsekvent Knud Olss. Tofte, tømmermann. Ved sin død 22/9-1774, Kongsberg (oppslag 275) finner jeg følgende: Knud Olss: Tofte Tømmermand gift mand, komme fra Froene Sogn, nu Pens:, gl. 50 Aar & 2(?) dage - altså født 1724.Jeg sjekket bygdebøkene for både Sør- og Nord-Fron, og fant begge steder en gård Tofte /(Tøfte), men ingen Ole på noen av gårdene. I det hele tatt var det svært lite å finne, her var mest gårdshistorie og lite slektshistorie.Kjenner noen til hvem som kan være hans foreldre?Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Jakup Skjedsvoll

Ein burde kanskje ikkje svara når ein ikkje kan gjeva skikkeleg svar på spørsmålet, men eg ser at du ikkje har fått nokon som helst reaksjon, så eg kjem med nokre tankar og seier litt om kvar du kan leite vidare.Den Knut Olsson Tofte som du søkjer, kunne kanskje vera frå utistugun Tofte på Sør-Fron; der var namna Ola og Knut i bruk på denne tida, men kjeldetilfanget er svært skrint, så det som blir skrive nedanfor er svært usikkert og må granskast nærare.Det som er sikkert, er at Ola Amundsson, fødd ca. 1635 og død før 17. juli 1717, var brukar på utistugun Tofte og åtte vel 2 huder i garden. Eldste sonen var Ivar Olsson, fødd ca. 1670 og i live 1717, og han overtok truleg utistugun Tofte. Ivar hadde ein bror Knut Olsson, fødd ca. 1675 og i live 1717, som eg ikkje veit noko meir om.Eg kjenner da ikkje til noko om utistugun Tofte før eit skifte 12. april i 1785, etter ein Ivar Olsson. Etter alderen kan det ha vore sonesonen til Ivar Olsson som det var skifte etter i 1717. Mellom desse to Ivar-karane har det i tilfelle vore ein Ola Ivarsson på utistugun Tofte. Din Knut Olsson kan da ha vore son av denne Ola Ivarsson, kanskje oppkalla etter farbroren; det høver godt med alderen.Det må understrekast at dette ikkje kan vera noko meir enn arbeidshypotesar. Kjeldesituasjonen er som sagt vanskeleg, særleg fordi kyrkjeboka for denne tida er borte. Du kan kanskje finne fleire opplysningar som kan styrke hypotesen i originalskifta for utistugun Tofte. Det kan også vera verd å sjå gjennom soldatrullane. Det eg kjenner til som er skrive om denne slekta finn du i Einar Hovdhaugen: Gardar og slekter i Fron, band 1, s. 406f og i Engebret Hougen; Ættesoge for Gudbrandsdalen I, s. 232f.Lykke til vidare med eit vanskeleg prosjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anita Holck

Takk for svar Jakup. Jeg har vært på en liten ferie, og har derfor ikke vært inne på PCn.Jeg skal forsøke å få lånt bøkene du nevner på biblioteket.Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørg Lunde

Jeg har heller ikke så mye å komme med, men...Først en liten rettelse til (1). I kirkeboken ved begravelsen står det at han kom fra 'Froens Sogn', og videre 'ej Pens:', dvs. enken fikk ikke pensjon fra Sølvverket. Likevel har jeg funnet ham i Sølvverkets manntall fra 1765:Knud Olsen, tømmermann, født i Gudbrandsdalen, 40 år gammel, har jobbet for sølvverket i 15 år, gift med 2 sønner og 1 datter, bor på Bekkedokk Grund.Dette bringer deg ikke videre når det gjelder opphavet til Knud Olsen, men det fyller jo ut litt likevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anita Holck

Takk for svar, Bjørg.Du skulle vel ikke tilfeldigvis vite hvor hvor Bekkedokk Grund ligger?Enken fikk nok forresten pensjon likevel, i 1801 bor Ragnhild Olsdatter (Fossum) hos sin datter og svigersønn på Kongsberg og er da '1te gang enke, Pention'.Er disse manntallene for Sølvverket lagt ut noe sted på nettet?Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørg Lunde

Hei igjen,Bekkedokk finner du like nedenfor sykehuset i Kongsberg. Navnet betyr rett og slett et søkk i terrenget hvor det går en bekk.Manntallene for sølvverket ligger ikke på nettet. Manntallet fra 1732 og avskjedigelsesmanntallet fra 1805 er utgitt i hefter og kan sikkert bestilles fra Bergverksmuseet eller evt. kjøpes når du besøker museet og gruvene her på Kongsberg (alle som har forfedre som arbeidet ved gruvene burde ta en tur inn og se hvor de arbeidet, det er litt av en opplevelse)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anita Holck

Takk Bjørg - ja, jeg tror sannelig jeg skal ta en tur, jeg har bare kjørt gjennom Kongsberg tidligere.Anita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.