Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arne D. Tveit

[#60027] Brita Larsdtr. fra Halsnøy Kloster og Ådne Ådnesen fra Grov, Stord.

Recommended Posts

Gjest Arne D. Tveit

Brita Larsdtr. Halsnøy Kloster ble gift i 1819 med Ådne Ådnesen (Arne Arnesen)fra Grov på Stord. I slikfte etter faren hennes, som ble holdt i 1838, får vi opplyst at Brita var død og hadde vært bosatt på Eritsland.Det er flere Eritsland, Ersland, Erland osv. å velge mellom og jeg fant ikke begravelsen hennes i kirkeboka for Finnås. Det var ingen opplysninger om denne familien i bygdebøkene for Skånevik, Skjold og Tysvær.Er det noen som kan fortelle meg hvor dette Eritsland var og når hun døde?Mvh. Arne D. Tveit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Arthur Hansen

Dette er vel Ersland på Bremnes der Ådne Ådnesson f.1792 på Grov og som var gift 1 gang med Herborg Larsdtr. Kloster død 35 år i 1830. Ådne ble gift 2 gang med Anna Jonsdtr. fca 1808 på Sakseid og datter til klokkeren. Noen Brita står ikke oppført som kone men Herborg som er f.1795 var søster til Brita i 1 ekteskap. Kilde Bømlo II, side 265, nr. 50 Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Elin H. Skibenes

I Kvinnherad IV fann eg at Herborg Larsdatter var gift med Arne Arneson. Herborg er då halvsøster til Brita som er nemd i denne debatten: [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=16031&sok=&nr=22&antinnlegg=8#anker>Lenke Her er vigsla mellom Herborg og Arne (Nr 10): LenkeI bygdeboka står det at Arne (eller Ådne)kjøpte garden Sætre i Fjellberg i 1856. Han er då oppatt gift, men hadde ei tid hatt garden Ertsland på Bremnes. Det er lista 4 born etter Herborg. Den siste, ei dotter kalla Herborg f. i 1830. Fann då mora død her i 1830 (Nr 95):

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Arthur Hansen

I 2 ekteskap hadde Ådne 8 barn med Anna Jonsdtr. Han solgte i 1856 og flyttet til Sætre i Fjelberg. Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne D. Tveit

Takk for hjelpen. Jeg hadde i farten forvekslet disse søstrene. Det var selvsagt Herborg som var gift med Ådne. Det var årsken til at jeg ikke kunne finne henne blant de gravlagte.Mvh. Arne D. Tveit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Her er det som står om Ådne i B II, s. 265: 50) 'Ådne Ådneson Grov, Stord, f. ikr. 1792. G. m. 1. Herborg Larsdtr. Kloster, Fjelberg, d. 35 år gl. i 1830. Born: a. Lars, f. 1823, g. Folderøyno. b. Malene, f. 1827, g. m. Ola K. Brokenes. c. Siri, f. 1829, g. m. Elling G. Twit, Stord. d. Herborg, f. 1830. Ådne vart oppattg. m. Anna Jonsdtr. Sakseid, dotter til «klokkaren». Ho var f. ikr. 1808. Born: e. Jon, f. 1833. Reiste til Amerika. f. Ådne, f. 1834, d. 1835. g. Ådne, f. 1836. Reiste til Amerika i 1854. h. Halvard, f. og d. 1837. i. Mari, f. 1838. j. Simon Peder, f. 1840. k. Halvard, f. 1842, d. 1845. 1. Anna Kristine, f. 1844. Ådne kjøpte 1/6 part i Mostrakyrkja i 1823 og med denne parten fylgde so bruket i Ersland og kyrkjeparten i nora Sele. Ådne var brukar til han selde i 1856. Han tok då vilkår for dottera Herborg og flytte til Sætre i Fjelberg. Ådne var ein drivande mann. I 1834 kjøpte han Lindøyno saman med Anders E. Tormodsetre. Han selde i 1841. I 1839 kjøpte han og Anders E. Tormodsetre 9/160 partar av «Stordøens Prestegjelds Kongetiende». Denne selde han att i 1841. So kjøpte han eit bruk i Folderøyno, 12 mrk. smør, 16 skill. pengar, i 1844. Dette bruket selde han i 1846 til sonen Lars. I 1845 kjøpte han 1/8 part i Bremnes kyrkje som han selde att i 1853. I 1847 fekk Ådne og Haldor D. Setre grunnsetel på ei sjøhustuft, frå Ådnanesmennene, der det alt var sett opp eit sjøhus. Eit av vilkåra var at dersom Ådne og Haldor leigde huset til salteri, skulle eigarane ha førsterett til arbeid på salteriet. Ådne og Haldor salta truleg sild. Det vart halde skifte etter Herborg i 1831. I buet var noko sylv, m. a. eit staup «med 5 runde Fødder», eit snørekjæ, 2 forgylte skålsyljer med 6 skållauv, I forgylt «ansigtsølje» med lauv, ei taggesølje med lauv, 6 kyr, 3 stutar, 8 smaler. 1 merr, I Møllers huspostill og I Guldbergs salmebok. Husa var dei same som i føremannen si tid.'Dersom du vil vite mer om barn som ble igjen på Bømlo, er det bare til å si fra.mvh Kjellaug

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Her er foreldra til Anna Jonsdtr B IV, s. 87:13)'John Simonsen Birkeland, Ølen, f. 1759, d. 1840. G.m. Anna Johannesdtr. Andal, 1. 1767, d. 1842. Born: a. Simon, f. 1793, g. Bjørnevik (nr. 11). b. Brynhild, f. 1796, g. Tormodsetre (nr. 19). c. Johannes, f. 1799, g. Andal. d. Torstein, f. 1802, g. Sakseid indre (nr. 14). e. Mari, 1. 1804, g. Andal. f. Anna, f. 1807, g. Ersland (nr. 50). John kom til Sakseid som klokkar i 1791. Kallsbrevet er dagsett 1. mars s.å. Han var klokkar til ikr. 1840.I 1802 fostra John 15 naut, 1 hest. Sådde 3 t. havre, 1/2 t. poteter. Avla 16 t. havre, 5 t. poteter. I 1804 kjøpte John tredjeparten i Bømlokyrkja med tilhøyrande jordegods, m. a. indra Sakseid. Han var medlem av forlikskommisjonen i mange år. I krigen 1807 14 var han seksjonsjef. I 1840 vart halde skifte etter John. Bruttoeiga var 1459 spd. Netto 1393 spd. I buet var m.a.: 2 kyr, 1 hest, 4 smaler. Helvta i ei makrellnot, 1 seksæring, 1 færing, helvta i ein arman båt, smedverkty, snikkarverkty, 1 slagur, 1 rifle, 1 sabel, 1 treskonavar, skrustikke, 1 loddebolt, 3 koparkjelar, 13 andaktsbøker, noko sylv. Hus som buet åtte: I stove med kjøken, 1 smalehus, 1 skjå, 1 smie, 1 lite stava naust, 1 lita stava sjøbu, 1 lite vedhus ved sjøen. Vidare var det 1 revasaks, og 1 aksjebrev i Norges Bank. Uteståande på obligasjonar, 381 spd. Buet åtte framleis tredjeparten i Bømlakyrkja, og 24 t. havrekorn.John Simonsen var ein særs gåverik mann. Særleg utmerkte han seg som bilethoggar. Dei mest kjende av hans verk er bysta av rektor Jens Boalth i Bergen, frå 1781, og bysta av baron Londemann og kona på deira marmorsarkofag i Rosendal. Han er omtala i Weinichs kunsthistorie, der og den kjende islandske bilethoggaren Torvaldsen er nemnd. John Simonsen var ein god kartteiknar. Etter at marmorverket på Moster vart nedlagt, tok John til i mindre målestokk. Han laga ei sag med blyblad, som saga i ein straum av vatn og sand, denne brukte han å saga marmor opp i plater med.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne D. Tveit

Her var det mye informasjon. Takk skal du ha.Mvh. Arne D. Tveit

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.