Gå til innhold
Arkivverket

[#60038] Den Lykkelige Eier kapittel 3


Gjest Odd Einar Tømmerås
 Del

Recommended Posts

Gjest Tore H Vigerust

Jeg vil igjen minne om tråden 54114; http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exesom ikke bare omhandler en slekt med markørnavnet Notto, men som også omhandler en huspostill fra 1745 som har vandret fra bibliotek til bibliotek, og som nå er på Hovedøya; mens familienotisene er nedfelt i en genealogisk artikkel ! Det er slik bøker - og deres historie - skal tas vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Ingen som har tenkt tanken å skanne bøkene slik at de blir tilgjengelig for absolutt alle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Hansen

Hei.Ja, det er vel ikke tvil om at bøkene ønskes bevart, motivene derimot er ikke de samme.Are, ” Nei, misforstått distriktspolitikk er ikke enkelt å forholde seg til. Jeg er glad jeg stort slett slipper det.”, hvorfor driver du på med det da? Eller var misforståelsen at det ikke var distriktspolitikk du bedrev men lobbyvirksomhet av egeninteresse?Legg spesielt merke til ” Norsk Slekthistorisk Forenings bibliotek” og ” svært få av disse bøkene har tilknyting til Nord-Norge” og ” så kan ikke dette være til hinder for å gjøre bøkene tilgjengelig for et større publikum”. Kan dette forståes på noen annen måte enn at du argumenterer for at det er generell liten interesse i den nordnorske befolkningen for bøker som ikke omhandler Nord-Norge (tilknyting til Nord-Norge), at ”Oslofolkene” i Oslo med omegn(?) har betydelig større interesse i nordnorsk kulturhistorie enn nordlendinger sjøl (større publikum)? (Du glemte potensielt). Og disse argumentene skulle gjøre ditt bibliotek mest attraktivt.---Odd Einar, siden det ser ut til å skorte på ideer hos deg på hvor bøkene skal ta veien, la lokalhistorisk forening i Harstad prøve å finne en løsning.MvhKnut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg tror også det vil dukke opp en lokal løsning nå, siden Oslospøkelset er trukket frem ! Det er vel ingen ting som virker mer mobiliserende i Nord-Norge enn nettopp dét.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Når det gjelder Kildal, minner jeg om min sommerlige drømmetur i fjor: Lenke - og håper andre tar opp tråden i sommer! Jeg drar til Porsanger og Nordkapp om ei uke, men denne gangen blir det nok mest fiske for min del.Odd Einar - det hadde vært litt artig om du kunne - i første omgang - plukke ut noen notater fra bøkene og presentere dem her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Knut 23: Er du sikker på at N-Norge ikke er nevnt i Bibelen? For noen hundre år siden klarte søringan å beregne nøyaktig tall for hvor mange tusen smådjevler som befant seg i Finnmark. De tok vel ikke tallet ut av lause lufta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Til dei som måtte tru at eg meinte bøkene burde seljast fritt og spreiast for alle vindar:Eg meiner at Odd Einar bør få eit vederlag av t.d UB i Tromsø om han overlet boksamlinga til dei. Det er slett ikkje uvanlig at slike institusjonar betaler for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Einar Tømmerås

Når jeg kvitter meg med bøkene har jeg ikke bestemt.Hvem som får dem heller ikke avgjort.At jeg skal kvitte meg med Simon Kildals bøker ER avgjort.Etterhvert.Book-teasing er nok et lite element i dette.Men først og fremst ville jeg bare ha tips institusjoner eller privatpersoner som kan ta vare på bøkene.Men litt erting er på sin plass. Bøkene blir overdratt vederlagsfritt.Jeg vet også at hvis Christian kvarts bibel er blant de 8 bibler som ligger i bankbokser er det snakk om hundretusenvis av penger i verdi.Verdi på historie kan ikke måles derfor er verdi ett illusorisk begrep for meg. Naiv ? JA, men opp igjennom årene har jeg levert objekter til museum og private gratis , fordi jeg vet at alle som vil kan få glede av dette.Jeg er en lavtlønnet søppelarbeider som redder historie fra søppelfyllingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Litt lettere underholding nå i sommervarmen:Gåte: Hva har søppelarbeidere/renholdsarbeidere og genealoger/historikere til felles?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Nåja Tore, i arbeidet mitt med å finne ein plausibel far til Munan Biskopsson, ser eg at genealogar og historikarar har rota til frykteleg mykje i over hundre år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det optimale for boksamlingen er vel en Simon-Kildal-sal / stue i Harstad kommunebibliotek ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Einar Tømmerås

Det store problemet for Harstad og sikkert for de fleste kommuner er pengene-budsjettet ? Et annet problem her er at biblioteket de siste 2-3 årene har kastet 2 ganger en 12 kubikks container med bøker.I tillegg 2 ganger i uken kastet 8-10 esker med bøker.Begrunnelsen , uoffisielt , er at bøkene finnes på Deichmann eller andre plasser.! PGA det har jeg utvidet boksamlingen min med førsteutgaver av de fleste store forfattere på 1800-tallet , vel og merke innbundet i bibliotek-farger.Over Polhavet fant jeg i oktober.Innbundne tidsskrifter tilbake til 1878 er funnet og gitt gratis bort. Museet kaster også.Men de har seriøs plassmangel. Derfor tror jeg ikke Harstad er rette plassen.Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Noen kommunebiblioteker har aldri kastet bøker. F eks Stavanger folkebibliotek. (Såvidt jeg vet har de aldri kastet noe, i hvertfall; jeg har selv vært nede i magasinet og sett den store mengden av utrangert men ivaretatt litteratur.)Kassasjon er dessverre vanlig. Også Deichmanske kasserer mye. Kassasjonen innebærer at bøkene settes i små kasses med stykkpris kr 5 eller deromkring.UB Oslo kasserte vitenskapelig middelalderlitteratur for hundretusenvis av kroner for ca 2 à 3 år siden, - uten å varsle andre eller spørre noen om de villa ha. Denne kassasjonen var bokstavelig; alt ble sendt på søkkelberget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

ikke søkkelberget men søppelberget, altsåFransiskanerklostret på Vinterbro ble avviklet 2004 (startet 1924), men Hovedøya klosterbibliotek var så heldig å få alt sammen (35 bind)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Gåte: Hva har søppelarbeidere/renholdsarbeidere og genealoger/historikere til felles?Svaret er: Begge grupper er opptatt av kildesortering. :-)Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anna Nilsen

For en 'legperson' virker denne diskusjonen ganske absurd.Odd Einar Tømmerås har tydeligvis ca 200 bøker trykt i perioden 16-1700 (også inkl en dansk bibel fra 1580) som ingen vil ha??Samtidig sier Tore Vigerust at Hovedøya klosterbibliotek med glede tar i mot slike bøker og at de har ca 10 bind eldre enn 1814??200 bøker fra 16-1700, 10 bind fra før 1814???Flere enn meg som har problemer med å få dette til å gå sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Ja, omtrent 10 bind eldre enn 1814. Disse 10 bindene er også eldre enn 1800, forøvrig. Altså 10 bind fra 1600- og 1700-tallet. Alle er mottatt som gave fra Fransiskanerklostret på Vinterbro, som ble opprettet av nederlendere 1924 og nedlagt 2004. De 10 bindene (samt bøker fra 1800-tallet) stammer med ett unntak fra det nederlandske moderklostret. Flere av 1600-tallsbøkene har tilhørt franske eller flamske klostre før Napoleonstiden, noen sågar med bokeiermerker og bibliotekssignaturer fra 1600-tallet.Jeg forstår ikke at det skulle være noe problem ? Tømmerås har altså en stor samling som, såvidt jeg hittil har forstått, ikke kan tas vare på av offentlige biblioteker i Harstadområdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Den eldste boka på Hovedøya er Ioannis Pavli: Olivæ societatis Iesv sacerdotis conciones, Tomus posterior, MDC LXIV (1664).Proveniens: 1) Fransiskanerklosteret i Vinterbro 2004; - 2) Franciscus Angelinus; Studiehuis Minderbroeders Nijmegen; - 3)(rødt stempel:) Bibliotheca Conventus Woerdensis; - 4) (mørkeblått stempel:) Bibl. Kerk H. Franciscus van Assisiën, Amsterdam.Nesteldste bok er S Gregorii Papæ I. : de Cura Pastorali Liber . . . Paris 1668.Den første boka har et praktfullt bind med jernbeslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anna Nilsen

Var nok dette som ikke gikk sammen i min lille hjerne - om disse bøkene er relativt sjeldne - hvorfor da vil ingen ha de????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide

Synes denne diskusjonen virker merkelig. I ett eller annet innlegg var det en som etterlyste noen smakebiter fra nedtegnelsene i bibler. Er det mulig å få noen eksempler på disse - uansett hvor de måtte stamme fra? Har Simon Kildal selv gjort notater som kan være av interesse? At ingen skulle være interessert i en Bibel fra 1580 høres jo absurd ut. Stiller samme spørsål som Anna Nilsen: Hvorfor vil ingen ha disse bøkene? Hvilket museum er det snakk om i første innlegg?IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grete Singstad Paulsen

Det er vel ikke riktig at ingen vil ha disse bøkene - det viser vel denne tråden. Problemet er at ikke rett instans har meldt sin interesse før nå - man har jo ikke visst om den generøse gaven.Tore - Hvor gamle skal/bør bøkene være (relgiøs litteratur) for at Hovedøya klosterbibliotek tar imot donasjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.