Gå til innhold
Arkivverket

[#60078] Hvem var foreldrene til Søren Sæle i Finnås og Pål Pedersen Halsnøy Kloster?


Gjest Arne D. Tveit
 Del

Recommended Posts

Gjest Arne D. Tveit

Søren Sæle i Finnås var bror til Pål Pedersen på Løkjelsøy under Halnøy Kloster f. ca. 1733, d. 1792. Hvem var foreldrene?Mvh. Arne D. Tveit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Det må ha vært på Sæle nordre som står i B III, den har jeg dessverre ikke, men det er sikkert de som kan hjelpe deg her. På Sæle søre finner jeg ingen Søren. mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johan Arthur Hansen

Jeg kan ikke finne noen Søren på Sæle nordre som står i bind I og ikke III. Mvh. Johan Arthur Hansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Roald Sjursen

HalloTror det ble en liten feil her.Som Johan Arthur beskriver er Sæle Nordre i bind 1, og Kjellaug meinte sikker Sæle Søndre i Bind 3(Søre Bømlo boka).Er pt i Scotland, slik at jeg kan ikke slå det opp for deg. Får håpe at noen andre bømlinger er på nett.Mvh Roald

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Sæle søre er som Johan Arthur sier i bind II og det er ingen Søren der, heller ikke noe navn som kan minne om Søren (det er vel fordi vi sier Søra Bømlo for Langevåg, etc. at det ble miksa litt).Jeg har B I, II og IV og Sæle nordre står i bind III.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne D. Tveit

Jeg takker for inleggene og må innrømme at jeg har kommet med feil opplysninger igjen. Sommervarmen reduserer visst konsentrasjonsevnen.Det skal være Steffen Pedersen Søre Sæle som var bror til Paul Pedersen. Opplysningen kommer fra skifte etter Paul. Er det noen som kjenner navn og bosted til foreldrene deres?Mvh. Arne D. Tveit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Se det var en annen sak! b II, s.538: 'Bruk nr. 2. Gamal skyld: 13½ mrk. smør, 18 skill. pengar.I 1767 vart bruk A delt i 2 bruk, som før er nemnt. 57 Steffen Pederson Kuleseld, f. 1739, d. 1823. G. m. 1. Anna Jensdtr. søra Sele f. 1739, d. 1797. Born: a. Peder, f. 1770, g. søra Sele. b. Hans, f. 1773, g. søra Sele. c. Jens, f. 1776. Steffen g. oppatt m. Kristi Pedersdtr., ekkja etter Rasmus Kristofferson Geitung. Ho d. 1809. Barnlause. Steffen g. 3dje g. m. Mari Pedersdtr. Steinsvåg, f. 1766. Barnlause. Mari vart g. oppatt m. Aslak P. Kuleseid. Steffen kjøpte bruket i 1767 og var brukar åleine til han bygsla helvta til sonen i 1795. Denne helvta selde han i 1798. Steffen og sonen var brukarar ilag til Steffen selde i 1822. Det var skifte etter Kristi i 1810. Buet var bra. Nettoeiga 34 rdl. og dertil jordegodset. 1 ku og 2 stutar var buskapen då.'B II, s 310: '39 Peder Steffenson nera Skimmeland, d. 58 år gl. i 1753. Han bleiv på havet. G. m. Guro Larsdtr. Kuleseid. Ein veit korkje føde eller dødsåret hennar, ho levde i 1753. Born: a. Lars, f. 1732, g. Kuleseid. b. Knut, f. 1734, g. Setre. e. Gyri, f. 1736. Ho fekk ei dotter, Mari, f. 1763, g. Katla med Tor D. Hiskjo. d. Synneva, f. 1738, d. 1749. e. Steffen, f. 1739, g. søra Sele. f. Pål, f. 1741, g. Våge. g. Brita, f. 1742, d. 1749. h. Abelona, f. 1745, g. Steinsvåg. i. Guri, f. 1748, d. 1756. j. Peder, f. 1751, d. 1767, k. Brita, f. 1752, d. 1767. Ho brann inne då broren sine hus på Setre brann ned.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Far til Guro: samme side som over: '38 Lars Pederson, d. 46 år gl. i 1722. G. m. Brita Knutsdtr., d. 73 år gl. i 1744. Born: a. Peder, f. 1721, g. Kuleseid. b. Anna, g. Steinsvåg. c. Guro, g. Kuleseid. Lars bygsla i 1708 og var brukar til han døydde. Seinare var ekkja brukar til 1732.'B IV, s. 387: 'På øvra Skimmeland er nemnd berre ein husmann, men det er uvisst om han bygsla noko plass. 57 Steffen Jonsson Skimmeland, nedre (nr. 50), f. ikr. 1659. Kona heitte Gyri Pedersdtr. Dei døydde ikr. 1730. Born: a. Jon, f. ikr. 1691. Han var utkommandert i Kongens teneste, og døydde ombord på «vaktskipet». I 1752 fekk brørne tingsvitne på at han var død, og at dei var einaste arvingane. b. Peder, g. Kuleseid (nr. 39). c. Lars, g. Steinsvåg (nr. 8). I 1682 er sagt at Steffen hadde vore i militærteneste i 8 år. « vil giftes, har tagen Iord.» I 1701 er han nemnd husmann eller strandsitiar og er fattig.'s. 362: 'Bruk B. «Haugen». 1/3 part av garden. Som før nemnt var garden delt i 2 bruk ikr. 1664. 50 Jon heitte brukaren som kom til nera Skimmeland ikr. 1664. I 1665 var han 48 år gl. Jon er nemnd nokre gongar utover 1660 åra. Siste gongen er i 1684, men då var han ikkje brukar lenger. Ein son var truleg Steffen Jonsson, Skimmeland, øvre (nr. 57), f. ikr. 1659.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Her er Pål nevnt på Våge: B IV, s. 362: '8 Jakob Olson Innvær, f. 1740, (sjå Innvær nr. 25) var brukar på farsbruket på Innvær, men bytte med broren og kom til Våge i 1767. I 1775 delte han bruket med Pål Pederson Kuleseid. Bruket vart då delt i 2 like bruk. Det eine fekk seinare bnr. 10. Det andre kallar me her bruk A 1. Jakob var brukar på bnr. 10 til 1791. Han flytte då til Ekornsetre. (Sjå Ekornsetre nr. I.)'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne D. Tveit

Takk skal Du ha, Kjellaug.Ang. inlegg nr. 8)Navnet Katla var for det meste brukt på Voss og i Hardanger.Pål bodde altså på Våge i 1775. Han ble riktignok kalt Paal Pedersen Closteret da han ble gift med Guro Johannesdtr. Nedte Tofte. Han har trolig vært tjenestedreng her. Det ser ut til at dattera Guri f. ca. 1778 ikke ble døpt i Flelberg. Først i 1781, da sønnen Johannes døpt, dukket de opp her på Løkjelsøy under Klosteret igjen. Er det oppgitt noen barn etter Pål Våge i Bømloboka?Mvh. Arne D. Tveit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Her fant jeg litt mer om han i B II, s 323: 'Bruk A 1. Fjerdeparten av garden.I 1775 vart bruk A delt i 2 bruk som før er nemnt. 24 Pål Pederson Kuleseld, f. 1741. Kona er ukjend. Kjende born: a. Guri, f. 1777. Pål bygsla i 1775 og var brukar til 1780. Han flytte då til Skånevik og vart husmann på «Nøcheløcn».'Du skulle kunne finne giftermålet hans på Bømlo da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Finner han ikke under vigde i Finnås (Pol/Paul/Povel, etc. ..)Lenke Han må da antageligvis ha gifta seg et annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Kan han ha gifta seg i Fjelberg? [url="http://www.familysearch.org/Eng/Search/VR/individual_record.asp?recid=30877681&lds=4&region=12&regionfriendly=Norway&frompage=99>LenkeHer står det Paal Pedersen Closteret og Guro Johansd Tofte: Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Fjelberg, Ministerialbok nr. A 2 (1760-1788), Kronologisk liste 1775, side 69. Permanent sidelenke: Lenke Permanent bildelenke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne D. Tveit

Takk for hjelpen. Jeg beklager at jeg glemte å oppgi at jeg hadde funnet vielsen i Fjelberg.Mvh. Arne D. Tveit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Har du flere barn på Pål Pedersen enn den Guri som er nevnt i bygdeboka?Skjønner ikke riktig hva du mener i 11 med at Katla var brukt mest på Voss og Hardanger. Det Katla det her er snakk om er Katla på Goddo/Bømlo.mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne D. Tveit

Pål Pedersen (1741-1792) og Guro Johannesdtr (ca. 1750-1808) hadde følgende barn: a) Guri f. 1778. Nevnt på Kvitavoll i 1792. b) Johannes f. 1781 d. 1792. c) Malena f. 1784, d. 1836. Hun bodde hos morbroren Mikkel Johannessen på Nedre Tofte i 1792 og hos Anna Hansdtr, enka etter morbroren Johannes Johannessen, på Øvre Sæbø i 1801. Seinere bodde hun på Lauvøy. Hun hadde sønnen Knut, f. 1812 konf. 1828, med Daniel Pedersen Handeland. d) Anna f. 1790. Hun bodde hos morbroren på Nedre Tofte i 1792 og hos enka etter morbroren på Øvre Sæbø da hun ble konfirmert i 1805.Guro Johannesdtr. bodde også på Nedre Tofte i 1792 og på Øvre Sæbø i 1801 og til hun døde.Det jeg mente med at navnet Katla forekom oftest i Hardanger og Voss, var bare å indikere at en grein av slekta kan ha kommet derfra. De få gangene jeg har kommet over dette navnet i Sunnhordland har sporet slekta dit.Mvh. Arne D. Tveit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Takk for opplysningene-:)At folk fra Katla eller Katle (- og Katleplass) fra Bømlo kan ha slått seg ned andre steder er jo mulighet, men finner ingen i omtalt i bygdeboka. Fitjar, Tysnes, Skjold (Haugesundsområdet) og Skånevik er nevnt.Ser at dette gårdsnavnet (Katle) og ble brukt i Eidsfjord, men tviler på at det er noen sammenheng med Katla på Bømlo.Hos Rygh finner vi følgende: '74. Katle. Udt. ka2ttla. -- Katle 1723 (ikke før skyldsat).*Katlar, Flt. af ketill m., Kjedel. Gaarden ligger nær to smaa Viker, som kan have været kaldet 'Kjedlerne'. Ligesaa har efter O. R. (Bd. XV S. 339) en liden Fjord i Fosnes, ved hvilken Gaardene Kjelbotnet og Kjelneset ligge, opr. havt et usms. Navn *Ketill. Kjelbotn heder ogsaa en Gaard i Sylte; men her maa det forstaaes ligefrem som Folkesprogets Kjelbotn, Kjedelbund (Bd. XIII S. 214). Jfr. ogsaa det forsvundne Navn 'Kattelvig' 1614 i Øksnes (Bd. XVI S. 391) og Elvenavnet *Katla (?), Kaslen (AK.), Tverelv til Vinstra i Skaabu, N. Fron (NE. S. 125). Katle hede nogle Gaardparter under Varberg i Eidfjord (GN. 9).'mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne D. Tveit

Sorry, min feil. Ser nå at Katla var et gardsnavn. Jeg leste ikke nøye og tok det for et fornavn.Takk for all hjelp.Mvh. Arne D. Tveit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.